Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   be Учора – сёння – заўтра

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

10 [Дзесяць]

10 [Dzesyats’]

Учора – сёння – заўтра

[Uchora – sennya – zautra]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
I går var det laurdag. Уч--- бы---с-бо-а. У---- б--- с------ У-о-а б-л- с-б-т-. ------------------ Учора была субота. 0
U--ora-b-l- s---ta. U----- b--- s------ U-h-r- b-l- s-b-t-. ------------------- Uchora byla subota.
I går var eg på kino. Уч----- --- - был- у /-ў--ін-. У---- я б-- / б--- у / ў к---- У-о-а я б-ў / б-л- у / ў к-н-. ------------------------------ Учора я быў / была у / ў кіно. 0
U--o--------u / b-l- ----u kі-o. U----- y- b-- / b--- u / u k---- U-h-r- y- b-u / b-l- u / u k-n-. -------------------------------- Uchora ya byu / byla u / u kіno.
Filmen var interessant. Ф-ль- -ы- ----в-. Ф---- б-- ц------ Ф-л-м б-ў ц-к-в-. ----------------- Фільм быў цікавы. 0
F-l-m-byu-tsі-avy. F---- b-- t------- F-l-m b-u t-і-a-y- ------------------ Fіl’m byu tsіkavy.
I dag er det sundag. С-н-- -я---л-. С---- н------- С-н-я н-д-е-я- -------------- Сёння нядзеля. 0
S-nn-a------e-ya. S----- n--------- S-n-y- n-a-z-l-a- ----------------- Sennya nyadzelya.
I dag arbeider eg ikkje. Сё----я ---працую. С---- я н- п------ С-н-я я н- п-а-у-. ------------------ Сёння я не працую. 0
Senny- ---n- -r-tsu--. S----- y- n- p-------- S-n-y- y- n- p-a-s-y-. ---------------------- Sennya ya ne pratsuyu.
Eg er heime. Я----т-юся до-а. Я з------- д---- Я з-с-а-с- д-м-. ---------------- Я застаюся дома. 0
Y--z-s-ay---a-d---. Y- z--------- d---- Y- z-s-a-u-y- d-m-. ------------------- Ya zastayusya doma.
I morgon er det måndag. З--тра панядзел--. З----- п---------- З-ў-р- п-н-д-е-а-. ------------------ Заўтра панядзелак. 0
Z---ra-pa--a-ze-ak. Z----- p----------- Z-u-r- p-n-a-z-l-k- ------------------- Zautra panyadzelak.
I morgon skal eg på jobb att. Заўт-- я---оў-п-а--ю. З----- я з--- п------ З-ў-р- я з-о- п-а-у-. --------------------- Заўтра я зноў працую. 0
Za--ra-ya-znou -rat----. Z----- y- z--- p-------- Z-u-r- y- z-o- p-a-s-y-. ------------------------ Zautra ya znou pratsuyu.
Eg jobbar på eit kontor. Я прац-ю-ў---іс-. Я п----- ў о----- Я п-а-у- ў о-і-е- ----------------- Я працую ў офісе. 0
Ya pr-t---u u-o----. Y- p------- u o----- Y- p-a-s-y- u o-і-e- -------------------- Ya pratsuyu u ofіse.
Kven er det? Хт- --та? Х-- г---- Х-о г-т-? --------- Хто гэта? 0
Kh---g-ta? K--- g---- K-t- g-t-? ---------- Khto geta?
Det er Peter. Гэ-а Пет--. Г--- П----- Г-т- П-т-р- ----------- Гэта Петэр. 0
G-ta-P-t-r. G--- P----- G-t- P-t-r- ----------- Geta Peter.
Peter er student. П-т---–--т-д---. П---- – с------- П-т-р – с-у-э-т- ---------------- Петэр – студэнт. 0
P--e- –-st-d-nt. P---- – s------- P-t-r – s-u-e-t- ---------------- Peter – student.
Kven er det? Хто -эт-? Х-- г---- Х-о г-т-? --------- Хто гэта? 0
Kh---g--a? K--- g---- K-t- g-t-? ---------- Khto geta?
Det er Martha. Г-та--а-т-. Г--- М----- Г-т- М-р-а- ----------- Гэта Марта. 0
Geta -----. G--- M----- G-t- M-r-a- ----------- Geta Marta.
Martha er sekretær. М-рта – ---ра---к-. М---- – с---------- М-р-а – с-к-а-а-к-. ------------------- Марта – сакратарка. 0
M-rt--- sak--tark-. M---- – s---------- M-r-a – s-k-a-a-k-. ------------------- Marta – sakratarka.
Peter og Martha er vener. Пет-- ----р-а –-----ы. П---- і М---- – с----- П-т-р і М-р-а – с-б-ы- ---------------------- Петэр і Марта – сябры. 0
Peter і---r-a-- -y----. P---- і M---- – s------ P-t-r і M-r-a – s-a-r-. ----------------------- Peter і Marta – syabry.
Peter er venen til Martha. Пе-э- --ся-ар Ма--ы. П---- – с---- М----- П-т-р – с-б-р М-р-ы- -------------------- Петэр – сябар Марты. 0
Pe-er---s-aba- M--t-. P---- – s----- M----- P-t-r – s-a-a- M-r-y- --------------------- Peter – syabar Marty.
Martha er venninna til Peter. Ма--- – -----ў-- --тэ-а. М---- – с------- П------ М-р-а – с-б-о-к- П-т-р-. ------------------------ Марта – сяброўка Петэра. 0
M-rt- - s-ab-o--a P--e--. M---- – s-------- P------ M-r-a – s-a-r-u-a P-t-r-. ------------------------- Marta – syabrouka Petera.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!