Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   ja 昨日-今日-明日

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

10 [十]

10 [Jū]

昨日-今日-明日

[kinō - kyō - ashita]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Japanese Spel Meir
I går var det laurdag. 昨日は 土曜日 でした 。 昨日は 土曜日 でした 。 昨日は 土曜日 でした 。 昨日は 土曜日 でした 。 昨日は 土曜日 でした 。 0
k-n--wa -oy-bi---hit-. k--- w- d------------- k-n- w- d-y-b-d-s-i-a- ---------------------- kinō wa doyōbideshita.
I går var eg på kino. 昨日 、 私は 映画館に 行きました 。 昨日 、 私は 映画館に 行きました 。 昨日 、 私は 映画館に 行きました 。 昨日 、 私は 映画館に 行きました 。 昨日 、 私は 映画館に 行きました 。 0
k---, -at-shi-w--eig--a--n- ik-----i-a. k---- w------ w- e------ n- i---------- k-n-, w-t-s-i w- e-g-k-n n- i-i-a-h-t-. --------------------------------------- kinō, watashi wa eigakan ni ikimashita.
Filmen var interessant. 映画は 面白かった です 。 映画は 面白かった です 。 映画は 面白かった です 。 映画は 面白かった です 。 映画は 面白かった です 。 0
ei---wa o-o-hir----tad-s-. e--- w- o----------------- e-g- w- o-o-h-r-k-t-a-e-u- -------------------------- eiga wa omoshirokattadesu.
I dag er det sundag. 今日は 日曜日 です 。 今日は 日曜日 です 。 今日は 日曜日 です 。 今日は 日曜日 です 。 今日は 日曜日 です 。 0
kyō -- ---h------e--. k-- w- n------------- k-ō w- n-c-i-ō-i-e-u- --------------------- kyō wa nichiyōbidesu.
I dag arbeider eg ikkje. 私は 今日は 働きません 。 私は 今日は 働きません 。 私は 今日は 働きません 。 私は 今日は 働きません 。 私は 今日は 働きません 。 0
wata--i w- -y--wa -a-------a--n. w------ w- k-- w- h------------- w-t-s-i w- k-ō w- h-t-r-k-m-s-n- -------------------------------- watashi wa kyō wa hatarakimasen.
Eg er heime. 私は 家に います 。 私は 家に います 。 私は 家に います 。 私は 家に います 。 私は 家に います 。 0
w-tas-i-wa -- -i ----u. w------ w- i- n- i----- w-t-s-i w- i- n- i-a-u- ----------------------- watashi wa ie ni imasu.
I morgon er det måndag. 明日 、 月曜日 です 。 明日 、 月曜日 です 。 明日 、 月曜日 です 。 明日 、 月曜日 です 。 明日 、 月曜日 です 。 0
a----a, ge-s-y---de--. a------ g------------- a-h-t-, g-t-u-ō-i-e-u- ---------------------- ashita, getsuyōbidesu.
I morgon skal eg på jobb att. 明日 、 私は また 働きます 。 明日 、 私は また 働きます 。 明日 、 私は また 働きます 。 明日 、 私は また 働きます 。 明日 、 私は また 働きます 。 0
ash--a- w-ta--- wa----a h---r-ki-asu. a------ w------ w- m--- h------------ a-h-t-, w-t-s-i w- m-t- h-t-r-k-m-s-. ------------------------------------- ashita, watashi wa mata hatarakimasu.
Eg jobbar på eit kontor. 私は オフィスで 働きます 。 私は オフィスで 働きます 。 私は オフィスで 働きます 。 私は オフィスで 働きます 。 私は オフィスで 働きます 。 0
w--as-i--a ofi-- -e -a-----i-a-u. w------ w- o---- d- h------------ w-t-s-i w- o-i-u d- h-t-r-k-m-s-. --------------------------------- watashi wa ofisu de hatarakimasu.
Kven er det? 誰 です か ? 誰 です か ? 誰 です か ? 誰 です か ? 誰 です か ? 0
d-red-suka? d---------- d-r-d-s-k-? ----------- daredesuka?
Det er Peter. ピーター です 。 ピーター です 。 ピーター です 。 ピーター です 。 ピーター です 。 0
pītādesu. p-------- p-t-d-s-. --------- pītādesu.
Peter er student. ピーターは 学生 です 。 ピーターは 学生 です 。 ピーターは 学生 です 。 ピーターは 学生 です 。 ピーターは 学生 です 。 0
pītā wa-g-ku-e--e--. p--- w- g----------- p-t- w- g-k-s-i-e-u- -------------------- pītā wa gakuseidesu.
Kven er det? 誰 です か ? 誰 です か ? 誰 です か ? 誰 です か ? 誰 です か ? 0
da--de--ka? d---------- d-r-d-s-k-? ----------- daredesuka?
Det er Martha. マルタ です 。 マルタ です 。 マルタ です 。 マルタ です 。 マルタ です 。 0
m---ta----. m---------- m-r-t-d-s-. ----------- marutadesu.
Martha er sekretær. マルタは 秘書 です 。 マルタは 秘書 です 。 マルタは 秘書 です 。 マルタは 秘書 です 。 マルタは 秘書 です 。 0
ma-uta w- his-o----. m----- w- h--------- m-r-t- w- h-s-o-e-u- -------------------- maruta wa hishodesu.
Peter og Martha er vener. ピーターと マルタは 友達 です 。 ピーターと マルタは 友達 です 。 ピーターと マルタは 友達 です 。 ピーターと マルタは 友達 です 。 ピーターと マルタは 友達 です 。 0
pī---to--a-ut- w- -om-dac-i-es-. p--- t- M----- w- t------------- p-t- t- M-r-t- w- t-m-d-c-i-e-u- -------------------------------- pītā to Maruta wa tomodachidesu.
Peter er venen til Martha. ピーターは マルタの 友人 です 。 ピーターは マルタの 友人 です 。 ピーターは マルタの 友人 です 。 ピーターは マルタの 友人 です 。 ピーターは マルタの 友人 です 。 0
p--- -- ---ut--no-yūji-de-u. p--- w- M----- n- y--------- p-t- w- M-r-t- n- y-j-n-e-u- ---------------------------- pītā wa Maruta no yūjindesu.
Martha er venninna til Peter. マルタは ペーターの 友人 です 。 マルタは ペーターの 友人 です 。 マルタは ペーターの 友人 です 。 マルタは ペーターの 友人 です 。 マルタは ペーターの 友人 です 。 0
ma--ta wa-p-tā-no --j--de-u. m----- w- p--- n- y--------- m-r-t- w- p-t- n- y-j-n-e-u- ---------------------------- maruta wa pētā no yūjindesu.

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!