Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   mk Вчера – денес – утре

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

10 [десет]

10 [dyesyet]

Вчера – денес – утре

[Vchyera – dyenyes – ootrye]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
I går var det laurdag. Вчер- б--е са-от-. В---- б--- с------ В-е-а б-ш- с-б-т-. ------------------ Вчера беше сабота. 0
V----r- b--shy- -----a. V------ b------ s------ V-h-e-a b-e-h-e s-b-t-. ----------------------- Vchyera byeshye sabota.
I går var eg på kino. Вч-----ев-в-----о. В---- б-- в- к---- В-е-а б-в в- к-н-. ------------------ Вчера бев во кино. 0
V--yera byev -----no. V------ b--- v- k---- V-h-e-a b-e- v- k-n-. --------------------- Vchyera byev vo kino.
Filmen var interessant. Ф-л-от-б-ше--нт---се-. Ф----- б--- и--------- Ф-л-о- б-ш- и-т-р-с-н- ---------------------- Филмот беше интересен. 0
F-lm-t-b-e--ye -n----ye--e-. F----- b------ i------------ F-l-o- b-e-h-e i-t-e-y-s-e-. ---------------------------- Filmot byeshye intyeryesyen.
I dag er det sundag. Д-н-- ---ед--а. Д---- е н------ Д-н-с е н-д-л-. --------------- Денес е недела. 0
D---y-s -e --e-ye-a. D------ y- n-------- D-e-y-s y- n-e-y-l-. -------------------- Dyenyes ye nyedyela.
I dag arbeider eg ikkje. Де--- не-р--отам. Д---- н- р------- Д-н-с н- р-б-т-м- ----------------- Денес не работам. 0
D---y-- -y- -abot--. D------ n-- r------- D-e-y-s n-e r-b-t-m- -------------------- Dyenyes nye rabotam.
Eg er heime. Ја--о--а-у-ам-до--. Ј-- о-------- д---- Ј-с о-т-н-в-м д-м-. ------------------- Јас останувам дома. 0
Ј-- os-----vam--oma. Ј-- o--------- d---- Ј-s o-t-n-o-a- d-m-. -------------------- Јas ostanoovam doma.
I morgon er det måndag. Ут-- --п-----л--к. У--- е п---------- У-р- е п-н-д-л-и-. ------------------ Утре е понеделник. 0
O-------e po-ye--eln-k. O----- y- p------------ O-t-y- y- p-n-e-y-l-i-. ----------------------- Ootrye ye ponyedyelnik.
I morgon skal eg på jobb att. Ј-с у--- повт--но-р-б---м. Ј-- у--- п------- р------- Ј-с у-р- п-в-о-н- р-б-т-м- -------------------------- Јас утре повторно работам. 0
Ј-s----r-- -o-t---o-ra-o-a-. Ј-- o----- p------- r------- Ј-s o-t-y- p-v-o-n- r-b-t-m- ---------------------------- Јas ootrye povtorno rabotam.
Eg jobbar på eit kontor. Ј-- работ-м-во-к--целар--а. Ј-- р------ в- к----------- Ј-с р-б-т-м в- к-н-е-а-и-а- --------------------------- Јас работам во канцеларија. 0
Ј-s ra-ot-m--o -an----lar-ј-. Ј-- r------ v- k------------- Ј-s r-b-t-m v- k-n-z-e-a-i-a- ----------------------------- Јas rabotam vo kantzyelariјa.
Kven er det? К-ј е ---? К-- е о--- К-ј е о-а- ---------- Кој е ова? 0
Koј--e---a? K-- y- o--- K-ј y- o-a- ----------- Koј ye ova?
Det er Peter. Ова-е ----р. О-- е П----- О-а е П-т-р- ------------ Ова е Петар. 0
O-a--- P-e-a-. O-- y- P------ O-a y- P-e-a-. -------------- Ova ye Pyetar.
Peter er student. П-та- е-с-уде-т. П---- е с------- П-т-р е с-у-е-т- ---------------- Петар е студент. 0
Py--ar -- -t--d-en-. P----- y- s--------- P-e-a- y- s-o-d-e-t- -------------------- Pyetar ye stoodyent.
Kven er det? Кој - о-а? К-- е о--- К-ј е о-а- ---------- Кој е ова? 0
K----e ov-? K-- y- o--- K-ј y- o-a- ----------- Koј ye ova?
Det er Martha. Ова-- Март-. О-- е М----- О-а е М-р-а- ------------ Ова е Марта. 0
Ova ye --rta. O-- y- M----- O-a y- M-r-a- ------------- Ova ye Marta.
Martha er sekretær. Мар-- е--е----а--а. М---- е с---------- М-р-а е с-к-е-а-к-. ------------------- Марта е секретарка. 0
M-rt--y- s----yet----. M---- y- s------------ M-r-a y- s-e-r-e-a-k-. ---------------------- Marta ye syekryetarka.
Peter og Martha er vener. П---р-и --р-а --------тел-. П---- и М---- с- п--------- П-т-р и М-р-а с- п-и-а-е-и- --------------------------- Петар и Марта се пријатели. 0
P-et-r-----rta s-e----ј-t-e--. P----- i M---- s-- p---------- P-e-a- i M-r-a s-e p-i-a-y-l-. ------------------------------ Pyetar i Marta sye priјatyeli.
Peter er venen til Martha. П-т---- -ри-ат-лот--а-М-р--. П---- е п--------- н- М----- П-т-р е п-и-а-е-о- н- М-р-а- ---------------------------- Петар е пријателот на Марта. 0
Py---r -e---iјa-y--o- n---ar--. P----- y- p---------- n- M----- P-e-a- y- p-i-a-y-l-t n- M-r-a- ------------------------------- Pyetar ye priјatyelot na Marta.
Martha er venninna til Peter. Ма----е пр-ј----ката -а Петар. М---- е п----------- н- П----- М-р-а е п-и-а-е-к-т- н- П-т-р- ------------------------------ Марта е пријателката на Петар. 0
Marta-y--pr-јatye-ka-- na---et-r. M---- y- p------------ n- P------ M-r-a y- p-i-a-y-l-a-a n- P-e-a-. --------------------------------- Marta ye priјatyelkata na Pyetar.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!