Ordliste

nn to like something   »   it aver voglia di qualcosa

70 [sytti]

to like something

to like something

70 [settanta]

aver voglia di qualcosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Vil du røykje? L------- f---r-? L- v- d- f------ L- v- d- f-m-r-? ---------------- Le va di fumare? 0
Vil du danse? Le va -i b------? L- v- d- b------- L- v- d- b-l-a-e- ----------------- Le va di ballare? 0
Vil du gå ein tur? L- v- d- -ar--una-p-ssegg-at-? L- v- d- f--- u-- p----------- L- v- d- f-r- u-a p-s-e-g-a-a- ------------------------------ Le va di fare una passeggiata? 0
Eg vil gjerne røykje. V-rr-- f-mare. V----- f------ V-r-e- f-m-r-. -------------- Vorrei fumare. 0
Vil du ha ein sigarett? Vu-- u-- -i-aret--? V--- u-- s--------- V-o- u-a s-g-r-t-a- ------------------- Vuoi una sigaretta? 0
Han vil ha fyr. L-- v-rre--e--cc---ere (una-siga--t-a-. L-- v------- a-------- (--- s---------- L-i v-r-e-b- a-c-n-e-e (-n- s-g-r-t-a-. --------------------------------------- Lui vorrebbe accendere (una sigaretta). 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Vo-r-i b-r--q-a-c---. V----- b--- q-------- V-r-e- b-r- q-a-c-s-. --------------------- Vorrei bere qualcosa. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. V-r--i --ngiare q-a-c-s-. V----- m------- q-------- V-r-e- m-n-i-r- q-a-c-s-. ------------------------- Vorrei mangiare qualcosa. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. V--r-i--i--s---i -n po’. V----- r-------- u- p--- V-r-e- r-p-s-r-i u- p-’- ------------------------ Vorrei riposarmi un po’. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. Vo-re- --i--e--- -n--co--. V----- c-------- u-- c---- V-r-e- c-i-d-r-e u-a c-s-. -------------------------- Vorrei chiederLe una cosa. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. Vor-ei --i-d--L- ----av-re. V----- c-------- u- f------ V-r-e- c-i-d-r-e u- f-v-r-. --------------------------- Vorrei chiederLe un favore. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. Vo-r-- -ffr-rL- q-a-c---. V----- o------- q-------- V-r-e- o-f-i-L- q-a-c-s-. ------------------------- Vorrei offrirLe qualcosa. 0
Kva vil du ha? D-s---ra- --ego? D-------- p----- D-s-d-r-, p-e-o- ---------------- Desidera, prego? 0
Vil du ha ein kaffi? G--d--c- -- --ff-? G------- u- c----- G-a-i-c- u- c-f-è- ------------------ Gradisce un caffè? 0
Eller vil du heller ha ein te? O p-----i-ce -- t-? O p--------- u- t-- O p-e-e-i-c- u- t-? ------------------- O preferisce un tè? 0
Vi vil gjerne køyre heim. V-r-e-m- an--r--- c--a. V------- a----- a c---- V-r-e-m- a-d-r- a c-s-. ----------------------- Vorremmo andare a casa. 0
Vil de ha ei drosje? V---es-e un--a---? V------- u- t----- V-r-e-t- u- t-s-ì- ------------------ Vorreste un tassì? 0
Dei vil gjerne ringje. L-ro--o--eb--ro t-lefona-e. L--- v--------- t---------- L-r- v-r-e-b-r- t-l-f-n-r-. --------------------------- Loro vorrebbero telefonare. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...