Ordliste

nn to like something   »   zh 喜欢某事

70 [sytti]

to like something

to like something

70[七十]

70 [Qīshí]

喜欢某事

[xǐhuān mǒu shì]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Vil du røykje? 您 想--- 吗-? 您 想 抽- 吗 ? 您 想 抽- 吗 ? ---------- 您 想 抽烟 吗 ? 0
n-n-x---g-chō-yā--m-? n-- x---- c------ m-- n-n x-ǎ-g c-ō-y-n m-? --------------------- nín xiǎng chōuyān ma?
Vil du danse? 您 - 跳----? 您 想 跳- 吗 ? 您 想 跳- 吗 ? ---------- 您 想 跳舞 吗 ? 0
Ní---i--g --à-w--m-? N-- x---- t----- m-- N-n x-ǎ-g t-à-w- m-? -------------------- Nín xiǎng tiàowǔ ma?
Vil du gå ein tur? 您 想 - ---吗-? 您 想 去 散- 吗 ? 您 想 去 散- 吗 ? ------------ 您 想 去 散步 吗 ? 0
N---xiǎng-qù s-n-- ma? N-- x---- q- s---- m-- N-n x-ǎ-g q- s-n-ù m-? ---------------------- Nín xiǎng qù sànbù ma?
Eg vil gjerne røykje. 我-想----。 我 想 抽- 。 我 想 抽- 。 -------- 我 想 抽烟 。 0
W--x-----c-ōuy--. W- x---- c------- W- x-ǎ-g c-ō-y-n- ----------------- Wǒ xiǎng chōuyān.
Vil du ha ein sigarett? 你 想 要--- - - ? 你 想 要 一- 烟 吗 ? 你 想 要 一- 烟 吗 ? -------------- 你 想 要 一支 烟 吗 ? 0
Nǐ------ y-o y- ---------a? N- x---- y-- y- z-- y-- m-- N- x-ǎ-g y-o y- z-ī y-n m-? --------------------------- Nǐ xiǎng yào yī zhī yān ma?
Han vil ha fyr. 他 想 - 打火机 。 他 想 要 打-- 。 他 想 要 打-机 。 ----------- 他 想 要 打火机 。 0
T--x-ǎn----- d--uǒjī. T- x---- y-- d------- T- x-ǎ-g y-o d-h-ǒ-ī- --------------------- Tā xiǎng yào dǎhuǒjī.
Eg vil gjerne ha noko å drikke. 我 --喝点儿--西-。 我 想 喝-- 东- 。 我 想 喝-儿 东- 。 ------------ 我 想 喝点儿 东西 。 0
Wǒ--i-ng----di-n -r-dō-g-ī. W- x---- h- d--- e- d------ W- x-ǎ-g h- d-ǎ- e- d-n-x-. --------------------------- Wǒ xiǎng hē diǎn er dōngxī.
Eg vil gjerne ha noko å ete. 我-想-吃点- -西 。 我 想 吃-- 东- 。 我 想 吃-儿 东- 。 ------------ 我 想 吃点儿 东西 。 0
Wǒ--i----c-ī-d-ǎ- e---ōng-ī. W- x---- c-- d--- e- d------ W- x-ǎ-g c-ī d-ǎ- e- d-n-x-. ---------------------------- Wǒ xiǎng chī diǎn er dōngxī.
Eg vil gjerne slappe av litt. 我-- -- 一--。 我 想 休- 一- 。 我 想 休- 一- 。 ----------- 我 想 休息 一下 。 0
W------g-x--xí--ī--à. W- x---- x---- y----- W- x-ǎ-g x-ū-í y-x-à- --------------------- Wǒ xiǎng xiūxí yīxià.
Eg vil gjerne spørje deg om noko. 我-想 问---一些 -- 。 我 想 问 您 一- 事- 。 我 想 问 您 一- 事- 。 --------------- 我 想 问 您 一些 事情 。 0
Wǒ xi-n- ----nín-yī-i- s-----g. W- x---- w-- n-- y---- s------- W- x-ǎ-g w-n n-n y-x-ē s-ì-í-g- ------------------------------- Wǒ xiǎng wèn nín yīxiē shìqíng.
Eg vil gjerne be deg om noko. 我 想 - 您-点儿-事--。 我 想 求 您 点- 事- 。 我 想 求 您 点- 事- 。 --------------- 我 想 求 您 点儿 事情 。 0
Wǒ-xiǎ---qiú n---diǎ- -r s-ìq---. W- x---- q-- n-- d--- e- s------- W- x-ǎ-g q-ú n-n d-ǎ- e- s-ì-í-g- --------------------------------- Wǒ xiǎng qiú nín diǎn er shìqíng.
Eg vil gjerne invitere deg til noko. 我-想--- --。 我 想 邀- 您 。 我 想 邀- 您 。 ---------- 我 想 邀请 您 。 0
W--xiǎ-- ---qǐ---nín. W- x---- y------ n--- W- x-ǎ-g y-o-ǐ-g n-n- --------------------- Wǒ xiǎng yāoqǐng nín.
Kva vil du ha? 请问 您 要 ----- ? 请- 您 要 点- 什- ? 请- 您 要 点- 什- ? -------------- 请问 您 要 点儿 什么 ? 0
Q--g--- --n -à----n -r-sh---e? Q------ n-- y------ e- s------ Q-n-w-n n-n y-o-i-n e- s-é-m-? ------------------------------ Qǐngwèn nín yàodiǎn er shénme?
Vil du ha ein kaffi? 您 要-咖啡---? 您 要 咖- 吗 ? 您 要 咖- 吗 ? ---------- 您 要 咖啡 吗 ? 0
N----ào-kā-ēi-m-? N-- y-- k---- m-- N-n y-o k-f-i m-? ----------------- Nín yào kāfēi ma?
Eller vil du heller ha ein te? 或- 您 更喜欢 ---? 或- 您 更-- 喝- ? 或- 您 更-欢 喝- ? ------------- 或者 您 更喜欢 喝茶 ? 0
H-ò--ě ní---èng-x-h-----ē-chá? H----- n-- g--- x----- h- c--- H-ò-h- n-n g-n- x-h-ā- h- c-á- ------------------------------ Huòzhě nín gèng xǐhuān hē chá?
Vi vil gjerne køyre heim. 我- 想 回--。 我- 想 回- 。 我- 想 回- 。 --------- 我们 想 回家 。 0
Wǒm-n ----g hu---i-. W---- x---- h-- j--- W-m-n x-ǎ-g h-í j-ā- -------------------- Wǒmen xiǎng huí jiā.
Vil de ha ei drosje? 你- - 打出租车 - ? 你- 要 打--- 吗 ? 你- 要 打-租- 吗 ? ------------- 你们 要 打出租车 吗 ? 0
Nǐm-n y---d--c-----ch- m-? N---- y-- d- c---- c-- m-- N-m-n y-o d- c-ū-ū c-ē m-? -------------------------- Nǐmen yào dǎ chūzū chē ma?
Dei vil gjerne ringje. 他- 想 --电- 。 他- 想 打 电- 。 他- 想 打 电- 。 ----------- 他们 想 打 电话 。 0
Tām-------- -ǎ ---n-u-. T---- x---- d- d------- T-m-n x-ǎ-g d- d-à-h-à- ----------------------- Tāmen xiǎng dǎ diànhuà.

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...