Ordliste

nn to like something   »   mk нешто сака

70 [sytti]

to like something

to like something

70 [седумдесет]

70 [syedoomdyesyet]

нешто сака

[nyeshto saka]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Vil du røykje? Са-ат------- -уши--? С----- л- д- п------ С-к-т- л- д- п-ш-т-? -------------------- Сакате ли да пушите? 0
Sak--ye-li -a--oo--ity-? S------ l- d- p--------- S-k-t-e l- d- p-o-h-t-e- ------------------------ Sakatye li da pooshitye?
Vil du danse? Сак-те-л- д- ----у--т-? С----- л- д- т--------- С-к-т- л- д- т-н-у-а-е- ----------------------- Сакате ли да танцувате? 0
Saka--- -i-d---a-tzo-v-t--? S------ l- d- t------------ S-k-t-e l- d- t-n-z-o-a-y-? --------------------------- Sakatye li da tantzoovatye?
Vil du gå ein tur? Сак--е-ли ---се --о--тат-? С----- л- д- с- п--------- С-к-т- л- д- с- п-о-е-а-е- -------------------------- Сакате ли да се прошетате? 0
S-k-ty- li d---ye -ro-h-e-a--e? S------ l- d- s-- p------------ S-k-t-e l- d- s-e p-o-h-e-a-y-? ------------------------------- Sakatye li da sye proshyetatye?
Eg vil gjerne røykje. Ј-- ----- да --шам. Ј-- с---- д- п----- Ј-с с-к-м д- п-ш-м- ------------------- Јас сакам да пушам. 0
Јa---a------ p-os-a-. Ј-- s---- d- p------- Ј-s s-k-m d- p-o-h-m- --------------------- Јas sakam da poosham.
Vil du ha ein sigarett? Са-аш-л-----а ц--ар-? С---- л- е--- ц------ С-к-ш л- е-н- ц-г-р-? --------------------- Сакаш ли една цигара? 0
Sa------i ----- t-i-----? S----- l- y---- t-------- S-k-s- l- y-d-a t-i-u-r-? ------------------------- Sakash li yedna tziguara?
Han vil ha fyr. То--с-ка-за---ка. Т-- с--- з------- Т-ј с-к- з-п-л-а- ----------------- Тој сака запалка. 0
Toј-s--a-z--alk-. T-- s--- z------- T-ј s-k- z-p-l-a- ----------------- Toј saka zapalka.
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Сак------с---а--ј-----шт-. С---- д- с- н------ н----- С-к-м д- с- н-п-ј-м н-ш-о- -------------------------- Сакам да се напијам нешто. 0
Sak-- da --e--a-iјa- nye-h-o. S---- d- s-- n------ n------- S-k-m d- s-e n-p-ј-m n-e-h-o- ----------------------------- Sakam da sye napiјam nyeshto.
Eg vil gjerne ha noko å ete. С---- -а-ја--- н---о. С---- д- ј---- н----- С-к-м д- ј-д-м н-ш-о- --------------------- Сакам да јадам нешто. 0
S-k-m d-----a---yes-to. S---- d- ј---- n------- S-k-m d- ј-d-m n-e-h-o- ----------------------- Sakam da јadam nyeshto.
Eg vil gjerne slappe av litt. С--ам-мал-у-да се-одм----. С---- м---- д- с- о------- С-к-м м-л-у д- с- о-м-р-м- -------------------------- Сакам малку да се одморам. 0
S-k-m--al-o- ---sye-o--oram. S---- m----- d- s-- o------- S-k-m m-l-o- d- s-e o-m-r-m- ---------------------------- Sakam malkoo da sye odmoram.
Eg vil gjerne spørje deg om noko. Сака---а Ве-п-аша- н--т-. С---- д- В- п----- н----- С-к-м д- В- п-а-а- н-ш-о- ------------------------- Сакам да Ве прашам нешто. 0
Sa-a- -a--y- p-a-h-m-n--sh-o. S---- d- V-- p------ n------- S-k-m d- V-e p-a-h-m n-e-h-o- ----------------------------- Sakam da Vye prasham nyeshto.
Eg vil gjerne be deg om noko. С--ам д---- за-о-а- ---нешт-. С---- д- В- з------ з- н----- С-к-м д- В- з-м-л-м з- н-ш-о- ----------------------------- Сакам да Ве замолам за нешто. 0
Saka---- V-- ---olam za------to. S---- d- V-- z------ z- n------- S-k-m d- V-e z-m-l-m z- n-e-h-o- -------------------------------- Sakam da Vye zamolam za nyeshto.
Eg vil gjerne invitere deg til noko. Сакам -а--е--о-а--м-за-не-то. С---- д- В- п------ з- н----- С-к-м д- В- п-к-н-м з- н-ш-о- ----------------------------- Сакам да Ве поканам за нешто. 0
Sa-am--- Vy- pokanam -a nyesh-o. S---- d- V-- p------ z- n------- S-k-m d- V-e p-k-n-m z- n-e-h-o- -------------------------------- Sakam da Vye pokanam za nyeshto.
Kva vil du ha? Шт- сака-----ол-м? Ш-- с------ м----- Ш-о с-к-т-, м-л-м- ------------------ Што сакате, молам? 0
S----s--at--, -ol-m? S--- s------- m----- S-t- s-k-t-e- m-l-m- -------------------- Shto sakatye, molam?
Vil du ha ein kaffi? С-кате--- кафе? С----- л- к---- С-к-т- л- к-ф-? --------------- Сакате ли кафе? 0
S-ka--e-li-ka-y-? S------ l- k----- S-k-t-e l- k-f-e- ----------------- Sakatye li kafye?
Eller vil du heller ha ein te? Ил- ---е-------т- -ај? И-- п----- с----- ч--- И-и п-в-ќ- с-к-т- ч-ј- ---------------------- Или повеќе сакате чај? 0
Il- povy---y---ak--ye c---? I-- p-------- s------ c---- I-i p-v-e-j-e s-k-t-e c-a-? --------------------------- Ili povyekjye sakatye chaј?
Vi vil gjerne køyre heim. Сака-е ---пату--м- --к---д--а. С----- д- п------- н---- д---- С-к-м- д- п-т-в-м- н-к-ј д-м-. ------------------------------ Сакаме да патуваме накај дома. 0
Sa-a--e da -a-oo---ye---kaј d---. S------ d- p--------- n---- d---- S-k-m-e d- p-t-o-a-y- n-k-ј d-m-. --------------------------------- Sakamye da patoovamye nakaј doma.
Vil de ha ei drosje? Са--те--и т---и? С----- л- т----- С-к-т- л- т-к-и- ---------------- Сакате ли такси? 0
Sa--ty---i--aks-? S------ l- t----- S-k-t-e l- t-k-i- ----------------- Sakatye li taksi?
Dei vil gjerne ringje. В--------е-да-тел-фон--ате. В-- с----- д- т------------ В-е с-к-т- д- т-л-ф-н-р-т-. --------------------------- Вие сакате да телефонирате. 0
Viy---akaty--da tyelyef----atye. V--- s------ d- t--------------- V-y- s-k-t-e d- t-e-y-f-n-r-t-e- -------------------------------- Viye sakatye da tyelyefoniratye.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...