می---پ سے-ک-- پو-ھن--چا-ت- --- -
میں آپ سے کچھ پوچھنا چاہتا ہوں -
-ی- آ- س- ک-ھ پ-چ-ن- چ-ہ-ا ہ-ں --
----------------------------------
میں آپ سے کچھ پوچھنا چاہتا ہوں - 0 m------p -e kuch-----hna-----ta-hon -mein aap se kuch poochna chahta hon -m-i- a-p s- k-c- p-o-h-a c-a-t- h-n --------------------------------------mein aap se kuch poochna chahta hon -
-یں ----ے -چھ---خواست--ر---چ-ہت- ہ----
میں آپ سے کچھ درخواست کرنا چاہتا ہوں -
-ی- آ- س- ک-ھ د-خ-ا-ت ک-ن- چ-ہ-ا ہ-ں --
----------------------------------------
میں آپ سے کچھ درخواست کرنا چاہتا ہوں - 0 me----a--se----h ----h-as--ka--- chah-- --n -mein aap se kuch darkhwast karna chahta hon -m-i- a-p s- k-c- d-r-h-a-t k-r-a c-a-t- h-n ----------------------------------------------mein aap se kuch darkhwast karna chahta hon -
م-ں--پ--و-ک----ر-ے-کے --ے ---ت-د--ا----تا--و---
میں آپ کو کچھ کرنے کے لئے دعوت دینا چاہتا ہوں -
-ی- آ- ک- ک-ھ ک-ن- ک- ل-ے د-و- د-ن- چ-ہ-ا ہ-ں --
-------------------------------------------------
میں آپ کو کچھ کرنے کے لئے دعوت دینا چاہتا ہوں - 0 me-n--ap--- --ch k--ne kel--e-----t-d--- --a--- -----mein aap ko kuch karne keliye dawat dena chahta hon -m-i- a-p k- k-c- k-r-e k-l-y- d-w-t d-n- c-a-t- h-n ------------------------------------------------------mein aap ko kuch karne keliye dawat dena chahta hon -
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Eg vil gjerne invitere deg til noko.
میں آپ کو کچھ کرنے کے لئے دعوت دینا چاہتا ہوں -
mein aap ko kuch karne keliye dawat dena chahta hon -
-ی--ت- لو-------ای------- چ-ہ--ے ؟
کیا تم لوگوں کو ایک ٹیکسی چاہئیے ؟
-ی- ت- ل-گ-ں ک- ا-ک ٹ-ک-ی چ-ہ-ی- ؟-
------------------------------------
کیا تم لوگوں کو ایک ٹیکسی چاہئیے ؟ 0 k-a --m-l--o---o a-k ---y ch---y-?kya tum logon ko aik taxy chahiye?k-a t-m l-g-n k- a-k t-x- c-a-i-e-----------------------------------kya tum logon ko aik taxy chahiye?
Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk.
Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk.
Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad.
Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager.
Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område.
Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet.
Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området.
Fleire studiar har kome fram til dette.
Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar.
Desse personane prata to språk flytande.
Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka.
Den andre delen hadde lært det andre språket seinare.
Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten.
Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane.
Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter!
Forskarane hadde lenge trudd at det var slik.
Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom.
Så hjerneskade kan føre til språkproblem.
Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord.
Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom.
Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka.
Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno.
Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre.
Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo.
Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad.
Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter.
Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk.
Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...