Ordliste

nn to like something   »   ro „a dori” ceva

70 [sytti]

to like something

to like something

70 [şaptezeci]

„a dori” ceva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Vil du røykje? Do--ţ- -ă-f-ma--? D----- s- f------ D-r-ţ- s- f-m-ţ-? ----------------- Doriţi să fumaţi? 0
Vil du danse? Dor--i să--a-s-ţi? D----- s- d------- D-r-ţ- s- d-n-a-i- ------------------ Doriţi să dansaţi? 0
Vil du gå ein tur? Dori-i----m-rgeţi-la -limb-re? D----- s- m------ l- p-------- D-r-ţ- s- m-r-e-i l- p-i-b-r-? ------------------------------ Doriţi să mergeţi la plimbare? 0
Eg vil gjerne røykje. V---u -- -u---. V---- s- f----- V-e-u s- f-m-z- --------------- Vreau să fumez. 0
Vil du ha ein sigarett? Vrei-o --ga--? V--- o ţ------ V-e- o ţ-g-r-? -------------- Vrei o ţigară? 0
Han vil ha fyr. El-vr---un---c. E- v--- u- f--- E- v-e- u- f-c- --------------- El vrea un foc. 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Dor-s--să b-a--c-va. D----- s- b--- c---- D-r-s- s- b-a- c-v-. -------------------- Doresc să beau ceva. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. Dor-------m---nc---va. D----- s- m----- c---- D-r-s- s- m-n-n- c-v-. ---------------------- Doresc să mănânc ceva. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. Dore----- ----di------pu--n. D----- s- m- o------- p----- D-r-s- s- m- o-i-n-s- p-ţ-n- ---------------------------- Doresc să mă odihnesc puţin. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. D---s- să-------re- c--a. D----- s- v- î----- c---- D-r-s- s- v- î-t-e- c-v-. ------------------------- Doresc să vă întreb ceva. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. D-r--c -ă-v--ro- ce-a. D----- s- v- r-- c---- D-r-s- s- v- r-g c-v-. ---------------------- Doresc să vă rog ceva. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. D--es--să -ă -n-it--- --va. D----- s- v- i---- l- c---- D-r-s- s- v- i-v-t l- c-v-. --------------------------- Doresc să vă invit la ceva. 0
Kva vil du ha? Ce-d--iţ--vă r-g? C- d----- v- r--- C- d-r-ţ- v- r-g- ----------------- Ce doriţi vă rog? 0
Vil du ha ein kaffi? Do-iţ- - cafe-? D----- o c----- D-r-ţ- o c-f-a- --------------- Doriţi o cafea? 0
Eller vil du heller ha ein te? Sa- d-r-ţi --i-b----un -e-i? S-- d----- m-- b--- u- c---- S-u d-r-ţ- m-i b-n- u- c-a-? ---------------------------- Sau doriţi mai bine un ceai? 0
Vi vil gjerne køyre heim. V--m -ă ---gem -----. V--- s- m----- a----- V-e- s- m-r-e- a-a-ă- --------------------- Vrem să mergem acasă. 0
Vil de ha ei drosje? V--ţi un --xi? V---- u- t---- V-e-i u- t-x-? -------------- Vreţi un taxi? 0
Dei vil gjerne ringje. Ei--or--ă-dea -n-te--fon. E- v-- s- d-- u- t------- E- v-r s- d-a u- t-l-f-n- ------------------------- Ei vor să dea un telefon. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...