Ordliste

nn to be allowed to   »   em to be allowed to

73 [syttitre]

to be allowed to

to be allowed to

73 [seventy-three]

to be allowed to

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? A-e-you already a-l-w-d-to d-i-e? A-- y-- a------ a------ t- d----- A-e y-u a-r-a-y a-l-w-d t- d-i-e- --------------------------------- Are you already allowed to drive? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? Ar- you-a-r-ady ----w-d to-dri-- --c----? A-- y-- a------ a------ t- d---- a------- A-e y-u a-r-a-y a-l-w-d t- d-i-k a-c-h-l- ----------------------------------------- Are you already allowed to drink alcohol? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? Are-yo--a-r--d--allo--d--o --avel--b--a- al---? A-- y-- a------ a------ t- t----- a----- a----- A-e y-u a-r-a-y a-l-w-d t- t-a-e- a-r-a- a-o-e- ----------------------------------------------- Are you already allowed to travel abroad alone? 0
få lov til may ---o b--a-l---d m-- / t- b- a------ m-y / t- b- a-l-w-d ------------------- may / to be allowed 0
Kan vi røykje her? M----e s-o-e---r-? M-- w- s---- h---- M-y w- s-o-e h-r-? ------------------ May we smoke here? 0
Er det lov å røykje her? I----ok--g---low-------? I- s------ a------ h---- I- s-o-i-g a-l-w-d h-r-? ------------------------ Is smoking allowed here? 0
Kan eg betale med kredittkort? M-- on--p---b- -----t--a-d? M-- o-- p-- b- c----- c---- M-y o-e p-y b- c-e-i- c-r-? --------------------------- May one pay by credit card? 0
Kan eg betale med sjekk? M---o-- -a---y -h-q-- / c--ck (a-.-? M-- o-- p-- b- c----- / c---- (----- M-y o-e p-y b- c-e-u- / c-e-k (-m-)- ------------------------------------ May one pay by cheque / check (am.)? 0
Kan eg berre betale kontant? M-y -----nl- --- i- --sh? M-- o-- o--- p-- i- c---- M-y o-e o-l- p-y i- c-s-? ------------------------- May one only pay in cash? 0
Kan eg få ringje til nokon? Ma--I-ju-- --ke-a-c--l? M-- I j--- m--- a c---- M-y I j-s- m-k- a c-l-? ----------------------- May I just make a call? 0
Kan eg få spørje om noko? May - j-st as------thing? M-- I j--- a-- s--------- M-y I j-s- a-k s-m-t-i-g- ------------------------- May I just ask something? 0
Kan eg få seie noko? M-- ---ust -ay-s-m---ing? M-- I j--- s-- s--------- M-y I j-s- s-y s-m-t-i-g- ------------------------- May I just say something? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. H- -- no-------ed-t- -l--- ----h--p-r-. H- i- n-- a------ t- s---- i- t-- p---- H- i- n-t a-l-w-d t- s-e-p i- t-e p-r-. --------------------------------------- He is not allowed to sleep in the park. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. He -----t a--ow------s---- in-th- c--. H- i- n-- a------ t- s---- i- t-- c--- H- i- n-t a-l-w-d t- s-e-p i- t-e c-r- -------------------------------------- He is not allowed to sleep in the car. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. H---- n---all---d t--s---p-a- t-e t---- s--tion. H- i- n-- a------ t- s---- a- t-- t---- s------- H- i- n-t a-l-w-d t- s-e-p a- t-e t-a-n s-a-i-n- ------------------------------------------------ He is not allowed to sleep at the train station. 0
Kan vi setje oss? Ma- -e --k- a-s--t? M-- w- t--- a s---- M-y w- t-k- a s-a-? ------------------- May we take a seat? 0
Kan vi få menyen? M-y -- h-v---h---e-u? M-- w- h--- t-- m---- M-y w- h-v- t-e m-n-? --------------------- May we have the menu? 0
Kan vi betale kvar for oss? M-- -e-p-y se-a-----y? M-- w- p-- s---------- M-y w- p-y s-p-r-t-l-? ---------------------- May we pay separately? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!