Т-б---же-----о о-н--- ----р-ницу?
Тебе уже можно одному за границу?
Т-б- у-е м-ж-о о-н-м- з- г-а-и-у-
---------------------------------
Тебе уже можно одному за границу? 0 T--e -zh--mo-h-o--d--mu -a---anits-?Tebe uzhe mozhno odnomu za granitsu?T-b- u-h- m-z-n- o-n-m- z- g-a-i-s-?------------------------------------Tebe uzhe mozhno odnomu za granitsu?
На- мо-но-зд-сь -ур-т-?
Нам можно здесь курить?
Н-м м-ж-о з-е-ь к-р-т-?
-----------------------
Нам можно здесь курить? 0 N--------- --e---ku----?Nam mozhno zdesʹ kuritʹ?N-m m-z-n- z-e-ʹ k-r-t-?------------------------Nam mozhno zdesʹ kuritʹ?
М---о мн- -т--то-ск-зат-?
Можно мне что-то сказать?
М-ж-о м-е ч-о-т- с-а-а-ь-
-------------------------
Можно мне что-то сказать? 0 Mo--no mn---hto------a--t-?Mozhno mne chto-to skazatʹ?M-z-n- m-e c-t---o s-a-a-ʹ----------------------------Mozhno mne chto-to skazatʹ?
Е-у-не-----сп-ть в--ар--.
Ему нельзя спать в парке.
Е-у н-л-з- с-а-ь в п-р-е-
-------------------------
Ему нельзя спать в парке. 0 Yem- --l-z-a ---t--v-----e.Yemu nelʹzya spatʹ v parke.Y-m- n-l-z-a s-a-ʹ v p-r-e----------------------------Yemu nelʹzya spatʹ v parke.
Е-- нел------ать-- ма--н-.
Ему нельзя спать в машине.
Е-у н-л-з- с-а-ь в м-ш-н-.
--------------------------
Ему нельзя спать в машине. 0 Y-m- n-l-zya-spa---v -ash-n-.Yemu nelʹzya spatʹ v mashine.Y-m- n-l-z-a s-a-ʹ v m-s-i-e------------------------------Yemu nelʹzya spatʹ v mashine.
Е-у-нел-з- с--ть на вокз--е.
Ему нельзя спать на вокзале.
Е-у н-л-з- с-а-ь н- в-к-а-е-
----------------------------
Ему нельзя спать на вокзале. 0 Yem--nelʹz-a---atʹ n----kza-e.Yemu nelʹzya spatʹ na vokzale.Y-m- n-l-z-a s-a-ʹ n- v-k-a-e-------------------------------Yemu nelʹzya spatʹ na vokzale.
На--можн--п-и-е-т-?
Нам можно присесть?
Н-м м-ж-о п-и-е-т-?
-------------------
Нам можно присесть? 0 Nam---z-n---rises-ʹ?Nam mozhno prisestʹ?N-m m-z-n- p-i-e-t-?--------------------Nam mozhno prisestʹ?
М--но -а- -ос---ре-ь-ме-ю?
Можно нам посмотреть меню?
М-ж-о н-м п-с-о-р-т- м-н-?
--------------------------
Можно нам посмотреть меню? 0 Mo---- -am posmotretʹ-me-yu?Mozhno nam posmotretʹ menyu?M-z-n- n-m p-s-o-r-t- m-n-u-----------------------------Mozhno nam posmotretʹ menyu?
М---о---- -а--ати---ра-д-л---?
Можно нам заплатить раздельно?
М-ж-о н-м з-п-а-и-ь р-з-е-ь-о-
------------------------------
Можно нам заплатить раздельно? 0 Mo--n- --m zap---i-ʹ r--delʹno?Mozhno nam zaplatitʹ razdelʹno?M-z-n- n-m z-p-a-i-ʹ r-z-e-ʹ-o--------------------------------Mozhno nam zaplatitʹ razdelʹno?
Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald.
Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon.
Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar.
Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom.
Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra.
Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete.
Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper.
Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok.
Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma.
For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord.
Difor må ordforrådet vere godt organisert.
Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv.
For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite.
Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst.
Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’.
Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka.
I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret.
Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng.
Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting.
Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom.
Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid.
Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att.
Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong.
Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg.
Fordi kvar einskild av oss har visse interesser.
Difor er vi mest opptekne av dei same tinga.
Men eit språk har mange ulike ordfelt.
Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!