Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   bs Prošlost modalnih glagola 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [osamdeset i sedam]

Prošlost modalnih glagola 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. M- -or-smo za--t- cv-je-e. M- m------ z----- c------- M- m-r-s-o z-l-t- c-i-e-e- -------------------------- Mi morasmo zaliti cvijeće. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. M- --rasm- -o-pr-mi-i st-n. M- m------ p--------- s---- M- m-r-s-o p-s-r-m-t- s-a-. --------------------------- Mi morasmo pospremiti stan. 0
Vi måtte ta oppvasken. Mi-mo-a-m---p-ati---suđe. M- m------ o----- p------ M- m-r-s-o o-r-t- p-s-đ-. ------------------------- Mi morasmo oprati posuđe. 0
Måtte de betale rekninga? Mor-ste-li------a-----r----? M------ l- v- p------ r----- M-r-s-e l- v- p-a-i-i r-č-n- ---------------------------- Moraste li vi platiti račun? 0
Måtte de betale inngangspengar? Mor-s-- ---vi-p---i---ulaz? M------ l- v- p------ u---- M-r-s-e l- v- p-a-i-i u-a-? --------------------------- Moraste li vi platiti ulaz? 0
Måtte de betale ei bot? M--a-t------i--l--i-i ka-n-? M------ l- v- p------ k----- M-r-s-e l- v- p-a-i-i k-z-u- ---------------------------- Moraste li vi platiti kaznu? 0
Kven måtte seie ha det? K- se m-r-š----r--t-t-? K- s- m----- o--------- K- s- m-r-š- o-r-s-i-i- ----------------------- Ko se moraše oprostiti? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Ko -or-š- ----ranije-kući? K- m----- i-- r----- k---- K- m-r-š- i-i r-n-j- k-ć-? -------------------------- Ko moraše ići ranije kući? 0
Kven måtte ta toget? Ko---ra-e--z-t- -o-? K- m----- u---- v--- K- m-r-š- u-e-i v-z- -------------------- Ko moraše uzeti voz? 0
Vi ville ikkje bli lenge. Mi--e------o--- osta-i --g-. M- n- h-------- o----- d---- M- n- h-j-d-s-o o-t-t- d-g-. ---------------------------- Mi ne htjedosmo ostati dugo. 0
Vi ville ikkje drikke noko. M---- h--e-o----n-š-- ----. M- n- h-------- n---- p---- M- n- h-j-d-s-o n-š-a p-t-. --------------------------- Mi ne htjedosmo ništa piti. 0
Vi ville ikkje forstyrre. M-----htjed--m---m-tati. M- n- h-------- s------- M- n- h-j-d-s-o s-e-a-i- ------------------------ Mi ne htjedosmo smetati. 0
Eg ville akkurat til å ringje. J--htjed-h -p---o t--e-o-ir--i. J- h------ u----- t------------ J- h-j-d-h u-r-v- t-l-f-n-r-t-. ------------------------------- Ja htjedoh upravo telefonirati. 0
Eg ville tinge ei drosje. Ja h-----h u-r-vo p-z--ti----si. J- h------ u----- p------ t----- J- h-j-d-h u-r-v- p-z-a-i t-k-i- -------------------------------- Ja htjedoh upravo pozvati taksi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. Ja h-je--h na-me --i kuć-. J- h------ n---- i-- k---- J- h-j-d-h n-i-e i-i k-ć-. -------------------------- Ja htjedoh naime ići kući. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. Ja-po---l--- ti ht--de -azv----sv----žen-. J- p-------- t- h----- n------ s---- ž---- J- p-m-s-i-, t- h-j-d- n-z-a-i s-o-u ž-n-. ------------------------------------------ Ja pomislih, ti htjede nazvati svoju ženu. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. J--pom--li--------je---n--v--i ------acije. J- p-------- t- h----- n------ i----------- J- p-m-s-i-, t- h-j-d- n-z-a-i i-f-r-a-i-e- ------------------------------------------- Ja pomislih, ti htjede nazvati informacije. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. J--pomis---- ---h----e --r--i---pic-. J- p-------- t- h----- n------- p---- J- p-m-s-i-, t- h-j-d- n-r-č-t- p-c-. ------------------------------------- Ja pomislih, ti htjede naručiti picu. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...