Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   ro Trecutul verbelor modale 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [optzeci şi şapte]

Trecutul verbelor modale 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. A---eb-it -ă----m -lor-le. A t------ s- u--- f------- A t-e-u-t s- u-ă- f-o-i-e- -------------------------- A trebuit să udăm florile. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. A--r--u-t--ă--trâ------n a-ar----n-. A t------ s- s------- î- a---------- A t-e-u-t s- s-r-n-e- î- a-a-t-m-n-. ------------------------------------ A trebuit să strângem în apartament. 0
Vi måtte ta oppvasken. A-tr--u-------păl-- v----e. A t------ s- s----- v------ A t-e-u-t s- s-ă-ă- v-s-l-. --------------------------- A trebuit să spălăm vasele. 0
Måtte de betale rekninga? A--r-b-i------l-ti---------a? A t------ s- p------ f------- A t-e-u-t s- p-ă-i-i f-c-u-a- ----------------------------- A trebuit să plătiţi factura? 0
Måtte de betale inngangspengar? A---ebuit----plă-iţ- i--r--e? A t------ s- p------ i------- A t-e-u-t s- p-ă-i-i i-t-a-e- ----------------------------- A trebuit să plătiţi intrare? 0
Måtte de betale ei bot? A -r--uit--ă---ă-i-- o-ame---? A t------ s- p------ o a------ A t-e-u-t s- p-ă-i-i o a-e-d-? ------------------------------ A trebuit să plătiţi o amendă? 0
Kven måtte seie ha det? C-n--- t----it--- --i-ia r--as-bu-? C--- a t------ s- î-- i- r---- b--- C-n- a t-e-u-t s- î-i i- r-m-s b-n- ----------------------------------- Cine a trebuit să îşi ia rămas bun? 0
Kven måtte gå heim tidleg? C-n--a--r-bui---ă--ear-ă devr-m- -c--ă? C--- a t------ s- m----- d------ a----- C-n- a t-e-u-t s- m-a-g- d-v-e-e a-a-ă- --------------------------------------- Cine a trebuit să meargă devreme acasă? 0
Kven måtte ta toget? C--e a-t-ebuit-s---a tr-nul? C--- a t------ s- i- t------ C-n- a t-e-u-t s- i- t-e-u-? ---------------------------- Cine a trebuit să ia trenul? 0
Vi ville ikkje bli lenge. Nu-am --u- să st-- m---. N- a- v--- s- s--- m---- N- a- v-u- s- s-ă- m-l-. ------------------------ Nu am vrut să stăm mult. 0
Vi ville ikkje drikke noko. N---m --u-------m-n-m--. N- a- v--- s- b-- n----- N- a- v-u- s- b-m n-m-c- ------------------------ Nu am vrut să bem nimic. 0
Vi ville ikkje forstyrre. Nu-a- v-u-----de-a--ăm. N- a- v--- s- d-------- N- a- v-u- s- d-r-n-ă-. ----------------------- Nu am vrut să deranjăm. 0
Eg ville akkurat til å ringje. Tocm-- a--vru---- -au--------fo-. T----- a- v--- s- d-- u- t------- T-c-a- a- v-u- s- d-u u- t-l-f-n- --------------------------------- Tocmai am vrut să dau un telefon. 0
Eg ville tinge ei drosje. Am-v--t--ă c-man--un ta-i. A- v--- s- c----- u- t---- A- v-u- s- c-m-n- u- t-x-. -------------------------- Am vrut să comand un taxi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. A--vr-t să--ă --- a--s-. A- v--- s- m- d-- a----- A- v-u- s- m- d-c a-a-ă- ------------------------ Am vrut să mă duc acasă. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. Am --ezut că vr--a- s--ţ- su-- s-ţi-. A- c----- c- v----- s---- s--- s----- A- c-e-u- c- v-o-a- s---i s-n- s-ţ-a- ------------------------------------- Am crezut că vroiai să-ţi suni soţia. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. A- cre----că v-o-ai -ă s--- -a-infor-aţ-i. A- c----- c- v----- s- s--- l- i---------- A- c-e-u- c- v-o-a- s- s-n- l- i-f-r-a-i-. ------------------------------------------ Am crezut că vroiai să suni la informaţii. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. Am -r-----că-vr-iai-s- --m-n-i-o pi---. A- c----- c- v----- s- c------ o p----- A- c-e-u- c- v-o-a- s- c-m-n-i o p-z-a- --------------------------------------- Am crezut că vroiai să comanzi o pizza. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...