Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   sl Oblike modalnih glagolov za preteklost 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [sedeminosemdeset]

Oblike modalnih glagolov za preteklost 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. M-rali smo z----i rož-. M----- s-- z----- r---- M-r-l- s-o z-l-t- r-ž-. ----------------------- Morali smo zaliti rože. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. Mo-a-----o--o-pr-viti (p---ra-l-a--) st--ov----. M----- s-- p--------- (------------- s---------- M-r-l- s-o p-s-r-v-t- (-o-p-a-l-a-i- s-a-o-a-j-. ------------------------------------------------ Morali smo pospraviti (pospravljati) stanovanje. 0
Vi måtte ta oppvasken. M-ral- smo-pom-v-t- p---d-. M----- s-- p------- p------ M-r-l- s-o p-m-v-t- p-s-d-. --------------------------- Morali smo pomivati posodo. 0
Måtte de betale rekninga? St- m--a-i--mo-a-e--p-ača-- ra-un? S-- m----- (------- p------ r----- S-e m-r-l- (-o-a-e- p-a-a-i r-č-n- ---------------------------------- Ste morali (morale) plačati račun? 0
Måtte de betale inngangspengar? St--mor-li--m---l---pl-ča-i -----n---? S-- m----- (------- p------ v--------- S-e m-r-l- (-o-a-e- p-a-a-i v-t-p-i-o- -------------------------------------- Ste morali (morale) plačati vstopnino? 0
Måtte de betale ei bot? St- m--a-- -m-ral-----a--ti -a-en? S-- m----- (------- p------ k----- S-e m-r-l- (-o-a-e- p-a-a-i k-z-n- ---------------------------------- Ste morali (morale) plačati kazen? 0
Kven måtte seie ha det? K---se -e---------slov-ti? K-- s- j- m---- p--------- K-o s- j- m-r-l p-s-o-i-i- -------------------------- Kdo se je moral posloviti? 0
Kven måtte gå heim tidleg? K----- m-----z-od------t- dom-v? K-- j- m---- z----- o---- d----- K-o j- m-r-l z-o-a- o-i-i d-m-v- -------------------------------- Kdo je moral zgodaj oditi domov? 0
Kven måtte ta toget? K-o -e-m-ra- it--z ---k--? K-- j- m---- i-- z v------ K-o j- m-r-l i-i z v-a-o-? -------------------------- Kdo je moral iti z vlakom? 0
Vi ville ikkje bli lenge. Ni-m--ho-------l-o----ati. N---- h----- d---- o------ N-s-o h-t-l- d-l-o o-t-t-. -------------------------- Nismo hoteli dolgo ostati. 0
Vi ville ikkje drikke noko. Nis---ho---i-ni- --ti. N---- h----- n-- p---- N-s-o h-t-l- n-č p-t-. ---------------------- Nismo hoteli nič piti. 0
Vi ville ikkje forstyrre. Nis----o--l----ti--. N---- h----- m------ N-s-o h-t-l- m-t-t-. -------------------- Nismo hoteli motiti. 0
Eg ville akkurat til å ringje. Ra-no sem--ot-l te------ra--. R---- s-- h---- t------------ R-v-o s-m h-t-l t-l-f-n-r-t-. ----------------------------- Ravno sem hotel telefonirati. 0
Eg ville tinge ei drosje. H-------- naroči-i -a-s-. H---- s-- n------- t----- H-t-l s-m n-r-č-t- t-k-i- ------------------------- Hotel sem naročiti taksi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. H-te--s-- na-re---ti------. H---- s-- n----- i-- d----- H-t-l s-m n-m-e- i-i d-m-v- --------------------------- Hotel sem namreč iti domov. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. M------a--s--, d- si----el-p--l-c--i-svoj- ---o. M-------- s--- d- s- h---- p-------- s---- ž---- M-s-i-(-) s-m- d- s- h-t-l p-k-i-a-i s-o-o ž-n-. ------------------------------------------------ Mislil(a) sem, da si hotel poklicati svojo ženo. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. Mis---(a)-s--- -a--- -o-e-----l--a-i na--n---m---jo. M-------- s--- d- s- h---- p-------- n- i----------- M-s-i-(-) s-m- d- s- h-t-l p-k-i-a-i n- i-f-r-a-i-o- ---------------------------------------------------- Mislil(a) sem, da si hotel poklicati na informacijo. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. Misl-l(a--sem- d- -i--o--- -a--či-- -i-o. M-------- s--- d- s- h---- n------- p---- M-s-i-(-) s-m- d- s- h-t-l n-r-č-t- p-c-. ----------------------------------------- Mislil(a) sem, da si hotel naročiti pico. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...