Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   eo Is-tempo de la modalverboj 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [okdek sep]

Is-tempo de la modalverboj 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. Ni --vis--kvu-i-------r-j-. N- d---- a----- l- f------- N- d-v-s a-v-m- l- f-o-o-n- --------------------------- Ni devis akvumi la florojn. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. N------s -rd--i -a --ĝejon. N- d---- o----- l- l------- N- d-v-s o-d-g- l- l-ĝ-j-n- --------------------------- Ni devis ordigi la loĝejon. 0
Vi måtte ta oppvasken. Ni dev-s l----l--vaz----. N- d---- l--- l- v------- N- d-v-s l-v- l- v-z-r-n- ------------------------- Ni devis lavi la vazaron. 0
Måtte de betale rekninga? Ĉu--- ------p--i-la---kt----? Ĉ- v- d---- p--- l- f-------- Ĉ- v- d-v-s p-g- l- f-k-u-o-? ----------------------------- Ĉu vi devis pagi la fakturon? 0
Måtte de betale inngangspengar? Ĉ--v- d---- p-g- la--niron? Ĉ- v- d---- p--- l- e------ Ĉ- v- d-v-s p-g- l- e-i-o-? --------------------------- Ĉu vi devis pagi la eniron? 0
Måtte de betale ei bot? Ĉu-v---e-is---gi--on----n? Ĉ- v- d---- p--- m-------- Ĉ- v- d-v-s p-g- m-n-u-o-? -------------------------- Ĉu vi devis pagi monpunon? 0
Kven måtte seie ha det? K-u--e--s-a----i? K-- d---- a------ K-u d-v-s a-i-ŭ-? ----------------- Kiu devis adiaŭi? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Kiu d-v---fr-e-he-m-----? K-- d---- f--- h--------- K-u d-v-s f-u- h-j-e-i-i- ------------------------- Kiu devis frue hejmeniri? 0
Kven måtte ta toget? Kiu -ev---pren- -a trajnon? K-- d---- p---- l- t------- K-u d-v-s p-e-i l- t-a-n-n- --------------------------- Kiu devis preni la trajnon? 0
Vi ville ikkje bli lenge. N--ne--oli----sti -o-g-. N- n- v---- r---- l----- N- n- v-l-s r-s-i l-n-e- ------------------------ Ni ne volis resti longe. 0
Vi ville ikkje drikke noko. N- -o-i----i--i ---io-. N- v---- t----- n------ N- v-l-s t-i-k- n-n-o-. ----------------------- Ni volis trinki nenion. 0
Vi ville ikkje forstyrre. Ni ---v---s-ĝ-ni. N- n- v---- ĝ---- N- n- v-l-s ĝ-n-. ----------------- Ni ne volis ĝeni. 0
Eg ville akkurat til å ringje. M----l----u---el--o-i. M- v---- n-- t-------- M- v-l-s n-r t-l-f-n-. ---------------------- Mi volis nur telefoni. 0
Eg ville tinge ei drosje. M---oli- m-n-----k-io-. M- v---- m---- t------- M- v-l-s m-n-i t-k-i-n- ----------------------- Mi volis mendi taksion. 0
Eg ville nemleg køyre heim. Mi ----s -- h--menv---ri. M- v---- j- h------------ M- v-l-s j- h-j-e-v-t-r-. ------------------------- Mi volis ja hejmenveturi. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. Mi-----i------i-vo-a--voki--i-n--dzinon. M- p----- k- v- v---- v--- v--- e------- M- p-n-i- k- v- v-l-s v-k- v-a- e-z-n-n- ---------------------------------------- Mi pensis ke vi volas voki vian edzinon. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. M--p-ns-s--- vi--olas -o-- la i-f-r-oj-. M- p----- k- v- v---- v--- l- i--------- M- p-n-i- k- v- v-l-s v-k- l- i-f-r-o-n- ---------------------------------------- Mi pensis ke vi volas voki la informojn. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. M------i---e-vi-v-l---m--di--i--n. M- p----- k- v- v---- m---- p----- M- p-n-i- k- v- v-l-s m-n-i p-c-n- ---------------------------------- Mi pensis ke vi volas mendi picon. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...