Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   de Vergangenheit der Modalverben 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [siebenundachtzig]

Vergangenheit der Modalverben 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. W-r -usst-n--ie-B-u-e- --e-e-. W-- m------ d-- B----- g------ W-r m-s-t-n d-e B-u-e- g-e-e-. ------------------------------ Wir mussten die Blumen gießen. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. Wir --s--en-die--o-n----a-fr---e-. W-- m------ d-- W------ a--------- W-r m-s-t-n d-e W-h-u-g a-f-ä-m-n- ---------------------------------- Wir mussten die Wohnung aufräumen. 0
Vi måtte ta oppvasken. Wir---sste--das-G-sch-r- ------. W-- m------ d-- G------- s------ W-r m-s-t-n d-s G-s-h-r- s-ü-e-. -------------------------------- Wir mussten das Geschirr spülen. 0
Måtte de betale rekninga? Mu-stet-ih- die R--h--n- b-za--en? M------ i-- d-- R------- b-------- M-s-t-t i-r d-e R-c-n-n- b-z-h-e-? ---------------------------------- Musstet ihr die Rechnung bezahlen? 0
Måtte de betale inngangspengar? Mu---e- i-- E---ritt b-zah---? M------ i-- E------- b-------- M-s-t-t i-r E-n-r-t- b-z-h-e-? ------------------------------ Musstet ihr Eintritt bezahlen? 0
Måtte de betale ei bot? Mus-t-t------ine--tr-fe -e-a-le-? M------ i-- e--- S----- b-------- M-s-t-t i-r e-n- S-r-f- b-z-h-e-? --------------------------------- Musstet ihr eine Strafe bezahlen? 0
Kven måtte seie ha det? W-- --ss-e-si-- -----s------n? W-- m----- s--- v------------- W-r m-s-t- s-c- v-r-b-c-i-d-n- ------------------------------ Wer musste sich verabschieden? 0
Kven måtte gå heim tidleg? We--muss-- fr-- na-- H-us- g-h--? W-- m----- f--- n--- H---- g----- W-r m-s-t- f-ü- n-c- H-u-e g-h-n- --------------------------------- Wer musste früh nach Hause gehen? 0
Kven måtte ta toget? We- mu---e d-n---- neh-en? W-- m----- d-- Z-- n------ W-r m-s-t- d-n Z-g n-h-e-? -------------------------- Wer musste den Zug nehmen? 0
Vi ville ikkje bli lenge. W---woll--- ---h---an-e--l-ib-n. W-- w------ n---- l---- b------- W-r w-l-t-n n-c-t l-n-e b-e-b-n- -------------------------------- Wir wollten nicht lange bleiben. 0
Vi ville ikkje drikke noko. Wi- w--l-en -ic-t- --i-ken. W-- w------ n----- t------- W-r w-l-t-n n-c-t- t-i-k-n- --------------------------- Wir wollten nichts trinken. 0
Vi ville ikkje forstyrre. Wir-----t-n---c-- -t--e-. W-- w------ n---- s------ W-r w-l-t-n n-c-t s-ö-e-. ------------------------- Wir wollten nicht stören. 0
Eg ville akkurat til å ringje. Ic- -o-l-e e--n t-le--nier--. I-- w----- e--- t------------ I-h w-l-t- e-e- t-l-f-n-e-e-. ----------------------------- Ich wollte eben telefonieren. 0
Eg ville tinge ei drosje. I-- wol--e-e-n-Tax- bestellen. I-- w----- e-- T--- b--------- I-h w-l-t- e-n T-x- b-s-e-l-n- ------------------------------ Ich wollte ein Taxi bestellen. 0
Eg ville nemleg køyre heim. Ich-w--------mli-h-na-- H-us-fah---. I-- w----- n------ n--- H--- f------ I-h w-l-t- n-m-i-h n-c- H-u- f-h-e-. ------------------------------------ Ich wollte nämlich nach Haus fahren. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. I---d-c--e, ---wollt-s- dei-e Fr-u-a---fen. I-- d------ d- w------- d---- F--- a------- I-h d-c-t-, d- w-l-t-s- d-i-e F-a- a-r-f-n- ------------------------------------------- Ich dachte, du wolltest deine Frau anrufen. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. Ich---c---- ---w-l---st-die--uskun-----r-f-n. I-- d------ d- w------- d-- A------- a------- I-h d-c-t-, d- w-l-t-s- d-e A-s-u-f- a-r-f-n- --------------------------------------------- Ich dachte, du wolltest die Auskunft anrufen. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. Ich dacht-, -u----lte---ei-e Pizza--e--el-e-. I-- d------ d- w------- e--- P---- b--------- I-h d-c-t-, d- w-l-t-s- e-n- P-z-a b-s-e-l-n- --------------------------------------------- Ich dachte, du wolltest eine Pizza bestellen. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...