Ordliste

nn Activities   »   eo Agadoj

13 [tretten]

Activities

Activities

13 [dek tri]

Agadoj

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Kva gjer Martha? Ki-n---r-- -aras? K--- M---- f----- K-o- M-r-a f-r-s- ----------------- Kion Marta faras? 0
Ho arbeider på kontoret. Ŝi -ab-ras--- -fi--jo. Ŝ- l------ e- o------- Ŝ- l-b-r-s e- o-i-e-o- ---------------------- Ŝi laboras en oficejo. 0
Ho jobbar med datamaskina. Ŝ- lab--as-ĉe -o-pu-il-. Ŝ- l------ ĉ- k--------- Ŝ- l-b-r-s ĉ- k-m-u-i-o- ------------------------ Ŝi laboras ĉe komputilo. 0
Kvar er Martha? Kie -arta-es--s? K-- M---- e----- K-e M-r-a e-t-s- ---------------- Kie Marta estas? 0
På kino. En l--kinej-. E- l- k------ E- l- k-n-j-. ------------- En la kinejo. 0
Ho ser på film. Ŝi---ek--- f--m--. Ŝ- s------ f------ Ŝ- s-e-t-s f-l-o-. ------------------ Ŝi spektas filmon. 0
Kva gjer Peter? K-o- Pe-r- fa-a-? K--- P---- f----- K-o- P-t-o f-r-s- ----------------- Kion Petro faras? 0
Han studerer på universitetet. P-----st-d----- la ---v-rs-t-to. P---- s----- ĉ- l- u------------ P-t-o s-u-a- ĉ- l- u-i-e-s-t-t-. -------------------------------- Petro studas ĉe la universitato. 0
Han studerer språk. L--s--d-s -i-g----. L- s----- l-------- L- s-u-a- l-n-v-j-. ------------------- Li studas lingvojn. 0
Kvar er Peter? K-e -e--o esta-? K-- P---- e----- K-e P-t-o e-t-s- ---------------- Kie Petro estas? 0
På kafe. En-l- k-fejo. E- l- k------ E- l- k-f-j-. ------------- En la kafejo. 0
Han drikk kaffi. L--tr-n--s-ka-on. L- t------ k----- L- t-i-k-s k-f-n- ----------------- Li trinkas kafon. 0
Kvar likar dei å gå? Ki-n-i-i--a--- i-i? K--- i-- ŝ---- i--- K-e- i-i ŝ-t-s i-i- ------------------- Kien ili ŝatas iri? 0
På konsert. Al la-k--ce-to. A- l- k-------- A- l- k-n-e-t-. --------------- Al la koncerto. 0
Dei likar å høyre på musikk. Il- --tas-aŭ---lti ----kon. I-- ŝ---- a------- m------- I-i ŝ-t-s a-s-u-t- m-z-k-n- --------------------------- Ili ŝatas aŭskulti muzikon. 0
Kvar likar dei ikkje å gå? Kien ili--e -a--s --i? K--- i-- n- ŝ---- i--- K-e- i-i n- ŝ-t-s i-i- ---------------------- Kien ili ne ŝatas iri? 0
På diskotek. Al ---d--kot---. A- l- d--------- A- l- d-s-o-e-o- ---------------- Al la diskoteko. 0
Dei likar ikkje å danse. I-------ata- -anci. I-- n- ŝ---- d----- I-i n- ŝ-t-s d-n-i- ------------------- Ili ne ŝatas danci. 0

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!