Ordliste

nn big – small   »   eo granda - malgranda

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [sesdek ok]

granda - malgranda

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
stor og liten g---da kaj--algr-n-a granda kaj malgranda g-a-d- k-j m-l-r-n-a -------------------- granda kaj malgranda 0
Elefanten er stor. La -lef-n-o e-ta- g-an-a. La elefanto estas granda. L- e-e-a-t- e-t-s g-a-d-. ------------------------- La elefanto estas granda. 0
Musa er lita. L--m--o-est-- -a---and-. La muso estas malgranda. L- m-s- e-t-s m-l-r-n-a- ------------------------ La muso estas malgranda. 0
mørk og lys mal-ela-ka--hela malhela kaj hela m-l-e-a k-j h-l- ---------------- malhela kaj hela 0
Natta er mørk. La--okto---t---m-l--la. La nokto estas malhela. L- n-k-o e-t-s m-l-e-a- ----------------------- La nokto estas malhela. 0
Dagen er lys. L- -ago-e--as--e-a. La tago estas hela. L- t-g- e-t-s h-l-. ------------------- La tago estas hela. 0
gamal og ung ma-jun- -aj-juna maljuna kaj juna m-l-u-a k-j j-n- ---------------- maljuna kaj juna 0
Bestefar vår er veldig gamal. N-a-avo ---a---r--m-l-u-a. Nia avo estas tre maljuna. N-a a-o e-t-s t-e m-l-u-a- -------------------------- Nia avo estas tre maljuna. 0
For sytti år sidan var han ung. A-t-ŭ 7- -a--j li est-s a--o-aŭ-j-n-. Antaŭ 70 jaroj li estis ankoraŭ juna. A-t-ŭ 7- j-r-j l- e-t-s a-k-r-ŭ j-n-. ------------------------------------- Antaŭ 70 jaroj li estis ankoraŭ juna. 0
fin og stygg bel--ka--ma--ela bela kaj malbela b-l- k-j m-l-e-a ---------------- bela kaj malbela 0
Sumarfuglen er fin. La---p---o -s-a--b--a. La papilio estas bela. L- p-p-l-o e-t-s b-l-. ---------------------- La papilio estas bela. 0
Edderkoppen er stygg. La--ra--o-esta----lb---. La araneo estas malbela. L- a-a-e- e-t-s m-l-e-a- ------------------------ La araneo estas malbela. 0
tjukk og tynn d--a -a- -a--i-a dika kaj maldika d-k- k-j m-l-i-a ---------------- dika kaj maldika 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. V-r-n-------t- --- k-----as-d--a. Virino pezanta 100 kg estas dika. V-r-n- p-z-n-a 1-0 k- e-t-s d-k-. --------------------------------- Virino pezanta 100 kg estas dika. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. Vi-o -e-anta-----g-estas-ma-d-ka. Viro pezanta 50 kg estas maldika. V-r- p-z-n-a 5- k- e-t-s m-l-i-a- --------------------------------- Viro pezanta 50 kg estas maldika. 0
dyr og billeg mult---sta kaj-malm-l---o-ta multekosta kaj malmultekosta m-l-e-o-t- k-j m-l-u-t-k-s-a ---------------------------- multekosta kaj malmultekosta 0
Bilen er dyr. La aŭto---t---mu--e-----. La aŭto estas multekosta. L- a-t- e-t-s m-l-e-o-t-. ------------------------- La aŭto estas multekosta. 0
Avisa er billeg. L----z-t- e------------e---t-. La gazeto estas malmultekosta. L- g-z-t- e-t-s m-l-u-t-k-s-a- ------------------------------ La gazeto estas malmultekosta. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...