Ordliste

nn At the restaurant 2   »   zh 在饭店2

30 [tretti - tredve]

At the restaurant 2

At the restaurant 2

30[三十]

30 [Sānshí]

在饭店2

[zài fàndiàn 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. 请 给 - 来-个--果汁 。 请 给 我 来 个 苹-- 。 请 给 我 来 个 苹-汁 。 --------------- 请 给 我 来 个 苹果汁 。 0
q--g------ǒ-lá- -- ---g-uǒ---ī. q--- g-- w- l-- g- p------ z--- q-n- g-i w- l-i g- p-n-g-ǒ z-ī- ------------------------------- qǐng gěi wǒ lái gè píngguǒ zhī.
Ein brus, er du snill. 请-来-一杯-柠檬水-。 请 来 一- 柠-- 。 请 来 一- 柠-水 。 ------------ 请 来 一杯 柠檬水 。 0
Qǐ--------ī-ēi nín-m--g--h--. Q--- l-- y---- n------- s---- Q-n- l-i y-b-i n-n-m-n- s-u-. ----------------------------- Qǐng lái yībēi níngméng shuǐ.
Ein tomatjus, er du snill. 请-来-一- 番茄- 。 请 来 一- 番-- 。 请 来 一- 番-汁 。 ------------ 请 来 一杯 番茄汁 。 0
Q-n- l-i -īb-i-fā-q-é -hī. Q--- l-- y---- f----- z--- Q-n- l-i y-b-i f-n-i- z-ī- -------------------------- Qǐng lái yībēi fānqié zhī.
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. 我 想 要 -杯 红葡-酒-。 我 想 要 一- 红--- 。 我 想 要 一- 红-萄- 。 --------------- 我 想 要 一杯 红葡萄酒 。 0
Wǒ x-ǎ-g-y-o y---i h-n- -ú-áo-iǔ. W- x---- y-- y---- h--- p-------- W- x-ǎ-g y-o y-b-i h-n- p-t-o-i-. --------------------------------- Wǒ xiǎng yào yībēi hóng pútáojiǔ.
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. 我 ----一杯 -葡萄酒 。 我 想 要 一- 白--- 。 我 想 要 一- 白-萄- 。 --------------- 我 想 要 一杯 白葡萄酒 。 0
Wǒ xiǎ-g yà- -ībēi --- pú-----ǔ. W- x---- y-- y---- b-- p-------- W- x-ǎ-g y-o y-b-i b-i p-t-o-i-. -------------------------------- Wǒ xiǎng yào yībēi bái pútáojiǔ.
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. 我 --要-一--香-酒 。 我 想 要 一- 香-- 。 我 想 要 一- 香-酒 。 -------------- 我 想 要 一瓶 香槟酒 。 0
W----ǎn- -à- yī p-n--xi-n--ī-j-ǔ. W- x---- y-- y- p--- x----------- W- x-ǎ-g y-o y- p-n- x-ā-g-ī-j-ǔ- --------------------------------- Wǒ xiǎng yào yī píng xiāngbīnjiǔ.
Likar du fisk? 你--欢 吃-鱼 吗 ? 你 喜- 吃 鱼 吗 ? 你 喜- 吃 鱼 吗 ? ------------ 你 喜欢 吃 鱼 吗 ? 0
N- -ǐhu-n --ī--ú ma? N- x----- c-- y- m-- N- x-h-ā- c-ī y- m-? -------------------- Nǐ xǐhuān chī yú ma?
Likar du oksekjøt? 你 -- ---肉-吗-? 你 喜- 吃 牛- 吗 ? 你 喜- 吃 牛- 吗 ? ------------- 你 喜欢 吃 牛肉 吗 ? 0
Nǐ-x----n c-ī-----òu---? N- x----- c-- n----- m-- N- x-h-ā- c-ī n-ú-ò- m-? ------------------------ Nǐ xǐhuān chī niúròu ma?
Likar du svin? 你 喜----猪--吗 ? 你 喜- 吃 猪- 吗 ? 你 喜- 吃 猪- 吗 ? ------------- 你 喜欢 吃 猪肉 吗 ? 0
Nǐ--ǐ-u-n -h--z---ò---a? N- x----- c-- z----- m-- N- x-h-ā- c-ī z-ū-ò- m-? ------------------------ Nǐ xǐhuān chī zhūròu ma?
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. 我-想 要--带肉----。 我 想 要 不--- 菜 。 我 想 要 不-肉- 菜 。 -------------- 我 想 要 不带肉的 菜 。 0
W---i--- ----bù-d----òu-d- cài. W- x---- y-- b- d-- r-- d- c--- W- x-ǎ-g y-o b- d-i r-u d- c-i- ------------------------------- Wǒ xiǎng yào bù dài ròu de cài.
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. 我 --要 盘 蔬菜拼盘 。 我 想 要 盘 蔬--- 。 我 想 要 盘 蔬-拼- 。 -------------- 我 想 要 盘 蔬菜拼盘 。 0
W- -i--g -à- --n--h--à- ----án. W- x---- y-- p-- s----- p------ W- x-ǎ-g y-o p-n s-ū-à- p-n-á-. ------------------------------- Wǒ xiǎng yào pán shūcài pīnpán.
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. 我 想 要----上------。 我 想 要 一- 上--- 菜 。 我 想 要 一- 上-快- 菜 。 ----------------- 我 想 要 一个 上的快的 菜 。 0
W- xi-n---ào--ī-- s-àng-d--ku-- d--cà-. W- x---- y-- y--- s---- d- k--- d- c--- W- x-ǎ-g y-o y-g- s-à-g d- k-à- d- c-i- --------------------------------------- Wǒ xiǎng yào yīgè shàng de kuài de cài.
Vil du ha ris til? 您的-- ----饭 --? 您- 菜 要 加-- 吗 ? 您- 菜 要 加-饭 吗 ? -------------- 您的 菜 要 加米饭 吗 ? 0
Nín d--cài y---jiā mǐ--- --? N-- d- c-- y-- j-- m---- m-- N-n d- c-i y-o j-ā m-f-n m-? ---------------------------- Nín de cài yào jiā mǐfàn ma?
Vil du ha pasta til? 您的 菜 要 配-条 - ? 您- 菜 要 配-- 吗 ? 您- 菜 要 配-条 吗 ? -------------- 您的 菜 要 配面条 吗 ? 0
Nín--e-cà- --- -èi-miànti-- -a? N-- d- c-- y-- p-- m------- m-- N-n d- c-i y-o p-i m-à-t-á- m-? ------------------------------- Nín de cài yào pèi miàntiáo ma?
Vil du ha poteter til? 您的 菜-- 配---吗-? 您- 菜 要 配-- 吗 ? 您- 菜 要 配-豆 吗 ? -------------- 您的 菜 要 配土豆 吗 ? 0
N-n d------y-o-pè- tǔd----a? N-- d- c-- y-- p-- t---- m-- N-n d- c-i y-o p-i t-d-u m-? ---------------------------- Nín de cài yào pèi tǔdòu ma?
Det smakar ikkje godt. 我-觉- - --- 。 我 觉- 这 不-- 。 我 觉- 这 不-吃 。 ------------ 我 觉得 这 不好吃 。 0
Wǒ-j-édé-zh--bù -ào-ch-. W- j---- z-- b- h-- c--- W- j-é-é z-è b- h-o c-ī- ------------------------ Wǒ juédé zhè bù hào chī.
Maten er kald. 饭--是 凉--。 饭- 是 凉- 。 饭- 是 凉- 。 --------- 饭菜 是 凉的 。 0
F-ncà--s-ì-l---g --. F----- s-- l---- d-- F-n-à- s-ì l-á-g d-. -------------------- Fàncài shì liáng de.
Det var ikkje det eg tinga. 我 -有 点 这--菜-。 我 没- 点 这- 菜 。 我 没- 点 这- 菜 。 ------------- 我 没有 点 这道 菜 。 0
Wǒ ---y--di-- z-è--ào-c--. W- m--------- z-- d-- c--- W- m-i-ǒ-d-ǎ- z-è d-o c-i- -------------------------- Wǒ méiyǒudiǎn zhè dào cài.

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.