Ordliste

nn At the restaurant 2   »   ka რესტორანში 2

30 [tretti - tredve]

At the restaurant 2

At the restaurant 2

30 [ოცდაათი]

30 [otsdaati]

რესტორანში 2

[rest'oranshi 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. ვა-ლ-ს წ-ენი,--უ შე-ძ-ება. ვ----- წ----- თ- შ-------- ვ-შ-ი- წ-ე-ი- თ- შ-ი-ლ-ბ-. -------------------------- ვაშლის წვენი, თუ შეიძლება. 0
v-sh--s ts--e-i- -- s-ei-zleb-. v------ t------- t- s---------- v-s-l-s t-'-e-i- t- s-e-d-l-b-. ------------------------------- vashlis ts'veni, tu sheidzleba.
Ein brus, er du snill. ლ---ნა--- თუ -ე-ძლე--. ლ-------- თ- შ-------- ლ-მ-ნ-თ-, თ- შ-ი-ლ-ბ-. ---------------------- ლიმონათი, თუ შეიძლება. 0
li-ona--,----sh---zl-ba. l-------- t- s---------- l-m-n-t-, t- s-e-d-l-b-. ------------------------ limonati, tu sheidzleba.
Ein tomatjus, er du snill. პ---დო----წ-ენი- თ---ეიძლე-ა. პ-------- წ----- თ- შ-------- პ-მ-დ-რ-ს წ-ე-ი- თ- შ-ი-ლ-ბ-. ----------------------------- პომიდორის წვენი, თუ შეიძლება. 0
p-o-----i- t-'-------- s--i---eba. p--------- t------- t- s---------- p-o-i-o-i- t-'-e-i- t- s-e-d-l-b-. ---------------------------------- p'omidoris ts'veni, tu sheidzleba.
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. ერთ-ჭ--ა-----ლ-ღ-ი-----ა-ლევ--. ე-- ჭ--- წ---- ღ----- დ-------- ე-თ ჭ-ქ- წ-თ-ლ ღ-ი-ო- დ-ვ-ე-დ-. ------------------------------- ერთ ჭიქა წითელ ღვინოს დავლევდი. 0
er--c-'-ka----i-e- ghvin-s-d--l-vd-. e-- c----- t------ g------ d-------- e-t c-'-k- t-'-t-l g-v-n-s d-v-e-d-. ------------------------------------ ert ch'ika ts'itel ghvinos davlevdi.
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. ე-თ ჭიქ- -----ღ-ი-ო- დავლ-ვდ-. ე-- ჭ--- თ--- ღ----- დ-------- ე-თ ჭ-ქ- თ-თ- ღ-ი-ო- დ-ვ-ე-დ-. ------------------------------ ერთ ჭიქა თეთრ ღვინოს დავლევდი. 0
e-- ch-ika --t--g--in-s dav-evd-. e-- c----- t--- g------ d-------- e-t c-'-k- t-t- g-v-n-s d-v-e-d-. --------------------------------- ert ch'ika tetr ghvinos davlevdi.
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. ერთ-ბოთ--შა---ნ--- და--ევდი. ე-- ბ--- შ-------- დ-------- ე-თ ბ-თ- შ-მ-ა-უ-ს დ-ვ-ე-დ-. ---------------------------- ერთ ბოთლ შამპანურს დავლევდი. 0
e-t bo------m-'anu---da-le-d-. e-- b--- s---------- d-------- e-t b-t- s-a-p-a-u-s d-v-e-d-. ------------------------------ ert botl shamp'anurs davlevdi.
Likar du fisk? გ--ვ-----ე---? გ------ თ----- გ-ყ-ა-ს თ-ვ-ი- -------------- გიყვარს თევზი? 0
giqv-rs --vzi? g------ t----- g-q-a-s t-v-i- -------------- giqvars tevzi?
Likar du oksekjøt? გი-ვ--- საქონ-ი----რ--? გ------ ს------- ხ----- გ-ყ-ა-ს ს-ქ-ნ-ი- ხ-რ-ი- ----------------------- გიყვარს საქონლის ხორცი? 0
gi------sakon-is-k--rts-? g------ s------- k------- g-q-a-s s-k-n-i- k-o-t-i- ------------------------- giqvars sakonlis khortsi?
Likar du svin? გი---რ----------რც-? გ------ ღ---- ხ----- გ-ყ-ა-ს ღ-რ-ს ხ-რ-ი- -------------------- გიყვარს ღორის ხორცი? 0
giq-ar----o-is---or-s-? g------ g----- k------- g-q-a-s g-o-i- k-o-t-i- ----------------------- giqvars ghoris khortsi?
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. მე მ---ა რ--ე ხორ--- -არ-შე. მ- მ---- რ--- ხ----- გ------ მ- მ-ნ-ა რ-მ- ხ-რ-ი- გ-რ-შ-. ---------------------------- მე მინდა რამე ხორცის გარეშე. 0
me ----a---me k--rt--- ga-----. m- m---- r--- k------- g------- m- m-n-a r-m- k-o-t-i- g-r-s-e- ------------------------------- me minda rame khortsis gareshe.
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. მ- ----ა -ო-ტნეუ-ის----ძ-. მ- მ---- ბ--------- კ----- მ- მ-ნ-ა ბ-ს-ნ-უ-ი- კ-რ-ი- -------------------------- მე მინდა ბოსტნეულის კერძი. 0
me m--d- b--t'n-u--s ---rdzi. m- m---- b---------- k------- m- m-n-a b-s-'-e-l-s k-e-d-i- ----------------------------- me minda bost'neulis k'erdzi.
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. მე-მ---ა რ-მ-- -აც-სწ-აფა- -ზა-დ--ა. მ- მ---- რ---- რ-- ს------ მ-------- მ- მ-ნ-ა რ-მ-, რ-ც ს-რ-ფ-დ მ-ა-დ-ბ-. ------------------------------------ მე მინდა რამე, რაც სწრაფად მზადდება. 0
m--min-a--a-e----t- -ts--apa- -z-dd---. m- m---- r---- r--- s-------- m-------- m- m-n-a r-m-, r-t- s-s-r-p-d m-a-d-b-. --------------------------------------- me minda rame, rats sts'rapad mzaddeba.
Vil du ha ris til? ბ-ინჯი- -ნება-თ? ბ------ გ------- ბ-ი-ჯ-თ გ-ე-ა-თ- ---------------- ბრინჯით გნებავთ? 0
bri-jit---eba--? b------ g------- b-i-j-t g-e-a-t- ---------------- brinjit gnebavt?
Vil du ha pasta til? მ-კა---ი- --ებავთ? მ-------- გ------- მ-კ-რ-ნ-თ გ-ე-ა-თ- ------------------ მაკარონით გნებავთ? 0
mak-----------b-vt? m--------- g------- m-k-a-o-i- g-e-a-t- ------------------- mak'aronit gnebavt?
Vil du ha poteter til? კ-რტოფილ-- ---ბ---? კ--------- გ------- კ-რ-ო-ი-ი- გ-ე-ა-თ- ------------------- კარტოფილით გნებავთ? 0
k-a-t--pili- gn-ba--? k----------- g------- k-a-t-o-i-i- g-e-a-t- --------------------- k'art'opilit gnebavt?
Det smakar ikkje godt. ეს -რ-მო-წონს. ე- ა- მ------- ე- ა- მ-მ-ო-ს- -------------- ეს არ მომწონს. 0
es--r m-----o-s. e- a- m--------- e- a- m-m-s-o-s- ---------------- es ar momts'ons.
Maten er kald. კ-რ-ი----ი-. კ---- ც----- კ-რ-ი ც-ვ-ა- ------------ კერძი ცივია. 0
k'e-dzi ts-v-a. k------ t------ k-e-d-i t-i-i-. --------------- k'erdzi tsivia.
Det var ikkje det eg tinga. ე---- -ე----ეთ-ვს. ე- ა- შ----------- ე- ა- შ-მ-კ-ე-ა-ს- ------------------ ეს არ შემიკვეთავს. 0
es--r s--mik've-a--. e- a- s------------- e- a- s-e-i-'-e-a-s- -------------------- es ar shemik'vetavs.

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.