Ordliste

nn At the restaurant 2   »   te రెస్టారెంట్ వద్ద 2

30 [tretti - tredve]

At the restaurant 2

At the restaurant 2

30 [ముప్పై]

30 [Muppai]

రెస్టారెంట్ వద్ద 2

[Resṭāreṇṭ vadda 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. ఒ--యా---- --స----్వ-డి ఒ- య----- జ--- ఇ------ ఒ- య-ప-ల- జ-స- ఇ-్-ం-ి ---------------------- ఒక యాపిల్ జూస్ ఇవ్వండి 0
Oka--āpi- jūs -vva-ḍi O-- y---- j-- i------ O-a y-p-l j-s i-v-ṇ-i --------------------- Oka yāpil jūs ivvaṇḍi
Ein brus, er du snill. ఒ--ల--ొనేడ్--వ్---ి ఒ- ల------- ఇ------ ఒ- ల-మ-న-డ- ఇ-్-ం-ి ------------------- ఒక లెమొనేడ్ ఇవ్వండి 0
O-a-lemonēḍ-iv-aṇ-i O-- l------ i------ O-a l-m-n-ḍ i-v-ṇ-i ------------------- Oka lemonēḍ ivvaṇḍi
Ein tomatjus, er du snill. ఒ- టొమ--ో-జ-స్ -వ--ం-ి ఒ- ట----- జ--- ఇ------ ఒ- ట-మ-ట- జ-స- ఇ-్-ం-ి ---------------------- ఒక టొమాటో జూస్ ఇవ్వండి 0
Ok---om-ṭ----s ivv-ṇḍi O-- ṭ----- j-- i------ O-a ṭ-m-ṭ- j-s i-v-ṇ-i ---------------------- Oka ṭomāṭō jūs ivvaṇḍi
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. నా---ఒ---్లాస- రె-్----్-క----ి న--- ఒ- గ----- ర--- వ--- క----- న-క- ఒ- గ-ల-స- ర-డ- వ-న- క-వ-ల- ------------------------------- నాకు ఒక గ్లాస్ రెడ్ వైన్ కావాలి 0
Nāku oka-g-ās--e--vain kā--li N--- o-- g--- r-- v--- k----- N-k- o-a g-ā- r-ḍ v-i- k-v-l- ----------------------------- Nāku oka glās reḍ vain kāvāli
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. న-కు -- గ-ల----వై------- -----ి న--- ఒ- గ----- వ--- వ--- క----- న-క- ఒ- గ-ల-స- వ-ట- వ-న- క-వ-ల- ------------------------------- నాకు ఒక గ్లాస్ వైట్ వైన్ కావాలి 0
Nāk----a-g--s--aiṭ v--n--āvāli N--- o-- g--- v--- v--- k----- N-k- o-a g-ā- v-i- v-i- k-v-l- ------------------------------ Nāku oka glās vaiṭ vain kāvāli
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. న--ు--క----ప----్ బాటి-్--ా--లి న--- ఒ- శ-------- బ----- క----- న-క- ఒ- శ-ం-ే-ి-్ బ-ట-ల- క-వ-ల- ------------------------------- నాకు ఒక శాంపేయిన్ బాటిల్ కావాలి 0
Nā-- o-- --m-ē-i--bāṭi--kāvā-i N--- o-- ś------- b---- k----- N-k- o-a ś-m-ē-i- b-ṭ-l k-v-l- ------------------------------ Nāku oka śāmpēyin bāṭil kāvāli
Likar du fisk? మ--ు చ--లం---ఇ-్ట-ే-ా? మ--- చ------ ఇ-------- మ-క- చ-ప-ం-ే ఇ-్-మ-న-? ---------------------- మీకు చేపలంటే ఇష్టమేనా? 0
Mīku-c-pal-----iṣ--m--ā? M--- c-------- i-------- M-k- c-p-l-ṇ-ē i-ṭ-m-n-? ------------------------ Mīku cēpalaṇṭē iṣṭamēnā?
Likar du oksekjøt? మీక--బీ-- అం---ఇ-్ట-ే-ా? మ--- బ--- అ--- ఇ-------- మ-క- బ-ఫ- అ-ట- ఇ-్-మ-న-? ------------------------ మీకు బీఫ్ అంటే ఇష్టమేనా? 0
Mī-- bīph--ṇṭ- ----m--ā? M--- b--- a--- i-------- M-k- b-p- a-ṭ- i-ṭ-m-n-? ------------------------ Mīku bīph aṇṭē iṣṭamēnā?
Likar du svin? మ--ు--ో--క- అ-ట- --్-మేనా? మ--- ప----- అ--- ఇ-------- మ-క- ప-ర-క- అ-ట- ఇ-్-మ-న-? -------------------------- మీకు పోర్క్ అంటే ఇష్టమేనా? 0
Mī-u pōr- a--- --ṭa-ē-ā? M--- p--- a--- i-------- M-k- p-r- a-ṭ- i-ṭ-m-n-? ------------------------ Mīku pōrk aṇṭē iṣṭamēnā?
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. నాక--మీ-్-లే--ండా ఎమైన--ఉ-టే -ద- కావాలి న--- మ--- ల------ ఎ---- ఉ--- అ-- క----- న-క- మ-ట- ల-క-ం-ా ఎ-ై-ా ఉ-ట- అ-ి క-వ-ల- --------------------------------------- నాకు మీట్ లేకుండా ఎమైనా ఉంటే అది కావాలి 0
Nāk--mī---ē-u--ā-e-ainā --ṭē a-i--āvā-i N--- m-- l------ e----- u--- a-- k----- N-k- m-ṭ l-k-ṇ-ā e-a-n- u-ṭ- a-i k-v-l- --------------------------------------- Nāku mīṭ lēkuṇḍā emainā uṇṭē adi kāvāli
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. నాక--కొ---మ-క-సె------ిట--ల--క-వ--ి న--- క--- మ------- వ-------- క----- న-క- క-ం- మ-క-స-డ- వ-జ-ట-ు-్ క-వ-ల- ----------------------------------- నాకు కొంత మిక్సెడ్ వెజిటబుల్ కావాలి 0
N--u--on-- mi-------ji---ul -āvāli N--- k---- m----- v-------- k----- N-k- k-n-a m-k-e- v-j-ṭ-b-l k-v-l- ---------------------------------- Nāku konta mikseḍ vejiṭabul kāvāli
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. నాక---క్-ు- స--- ప--ట-ి-- --ై-ా-ఉం---అది-క-వాలి న--- ఎ----- స--- ప------- ఏ---- ఉ--- అ-- క----- న-క- ఎ-్-ు- స-య- ప-్-న-ద- ఏ-ై-ా ఉ-ట- అ-ి క-వ-ల- ----------------------------------------------- నాకు ఎక్కువ సమయం పట్టనిది ఏదైనా ఉంటే అది కావాలి 0
N--u---k----sam-ya- -aṭ-----i -----ā-uṇ-ē adi -āv-li N--- e----- s------ p-------- ē----- u--- a-- k----- N-k- e-k-v- s-m-y-ṁ p-ṭ-a-i-i ē-a-n- u-ṭ- a-i k-v-l- ---------------------------------------------------- Nāku ekkuva samayaṁ paṭṭanidi ēdainā uṇṭē adi kāvāli
Vil du ha ris til? మ-కు దా-----అన్నం తో------ ఇష్-మ---? మ--- ద----- అ---- త- త---- ఇ-------- మ-క- ద-న-న- అ-్-ం త- త-న-ం ఇ-్-మ-న-? ------------------------------------ మీకు దాన్ని అన్నం తో తినడం ఇష్టమేనా? 0
Mī-u--ā--- ann-- t- t---ḍa------mē--? M--- d---- a---- t- t------ i-------- M-k- d-n-i a-n-ṁ t- t-n-ḍ-ṁ i-ṭ-m-n-? ------------------------------------- Mīku dānni annaṁ tō tinaḍaṁ iṣṭamēnā?
Vil du ha pasta til? మ-----ాన్---పాస్ట- త----నడ--ఇ--టమే--? మ--- ద----- ప----- త- త---- ఇ-------- మ-క- ద-న-న- ప-స-ట- త- త-న-ం ఇ-్-మ-న-? ------------------------------------- మీకు దాన్ని పాస్టా తో తినడం ఇష్టమేనా? 0
M--u d-n-- pā--- tō tin-ḍ-- iṣ--m---? M--- d---- p---- t- t------ i-------- M-k- d-n-i p-s-ā t- t-n-ḍ-ṁ i-ṭ-m-n-? ------------------------------------- Mīku dānni pāsṭā tō tinaḍaṁ iṣṭamēnā?
Vil du ha poteter til? మీ-ు దా-------గ--ాదు----- కలి-- --నడ-----టమ-న-? మ--- ద----- బ------------ క---- త---- ఇ-------- మ-క- ద-న-న- బ-గ-ళ-ద-ం-ల-ో క-ి-ి త-న-ం ఇ-్-మ-న-? ----------------------------------------------- మీకు దాన్ని బంగాళాదుంపలతో కలిపి తినడం ఇష్టమేనా? 0
M-k--d--n--ba-g-ḷādumpa-atō-k--ipi-tin-ḍaṁ iṣ-----ā? M--- d---- b--------------- k----- t------ i-------- M-k- d-n-i b-ṅ-ā-ā-u-p-l-t- k-l-p- t-n-ḍ-ṁ i-ṭ-m-n-? ---------------------------------------------------- Mīku dānni baṅgāḷādumpalatō kalipi tinaḍaṁ iṣṭamēnā?
Det smakar ikkje godt. అది -ంత--ు-------దు అ-- అ-- ర----- ల--- అ-ి అ-త ర-చ-గ- ల-ద- ------------------- అది అంత రుచిగా లేదు 0
A-i anta------- -ē-u A-- a--- r----- l--- A-i a-t- r-c-g- l-d- -------------------- Adi anta rucigā lēdu
Maten er kald. అ-్న- చల్లార-పో-ి--ి అ---- చ------------- అ-్-ం చ-్-ా-ి-ో-ి-ద- -------------------- అన్నం చల్లారిపోయింది 0
Anna---a-l---p---ndi A---- c------------- A-n-ṁ c-l-ā-i-ō-i-d- -------------------- Annaṁ callāripōyindi
Det var ikkje det eg tinga. న--ు -ీన్ని ఆ-్డ-- --య-ేదు న--- ద----- ఆ----- చ------ న-న- ద-న-న- ఆ-్-ర- చ-య-ే-ు -------------------------- నేను దీన్ని ఆర్డర్ చేయలేదు 0
Nē-u-dīn-- --ḍar c--alē-u N--- d---- ā---- c------- N-n- d-n-i ā-ḍ-r c-y-l-d- ------------------------- Nēnu dīnni ārḍar cēyalēdu

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.