Ordliste

nn Ordinal numbers   »   em Ordinal numbers

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [sixty-one]

Ordinal numbers

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. The --r-t mo--h is----ua--. T-- f---- m---- i- J------- T-e f-r-t m-n-h i- J-n-a-y- --------------------------- The first month is January. 0
Den andre månaden er februar. T-- -eco----o-t---s ---r-a-y. T-- s----- m---- i- F-------- T-e s-c-n- m-n-h i- F-b-u-r-. ----------------------------- The second month is February. 0
Den tredje månaden er mars. Th- -h--d--o-t--is-M---h. T-- t---- m---- i- M----- T-e t-i-d m-n-h i- M-r-h- ------------------------- The third month is March. 0
Den fjerde månaden er april. Th- fou--h -o--- -s-A--i-. T-- f----- m---- i- A----- T-e f-u-t- m-n-h i- A-r-l- -------------------------- The fourth month is April. 0
Den femte månaden er mai. Th- ----h-mo--h i- M--. T-- f---- m---- i- M--- T-e f-f-h m-n-h i- M-y- ----------------------- The fifth month is May. 0
Den sjette månaden er juni. Th---ix-h -o--- ----un-. T-- s---- m---- i- J---- T-e s-x-h m-n-h i- J-n-. ------------------------ The sixth month is June. 0
Seks månader er eit halvt år. Si- m--ths-make-h--f-a ye-r. S-- m----- m--- h--- a y---- S-x m-n-h- m-k- h-l- a y-a-. ---------------------------- Six months make half a year. 0
Januar, februar, mars, Ja---ry,-F-br----- Ma-ch, J------- F-------- M----- J-n-a-y- F-b-u-r-, M-r-h- ------------------------- January, February, March, 0
april, mai og juni. A-r--- ----a------e. A----- M-- a-- J---- A-r-l- M-y a-d J-n-. -------------------- April, May and June. 0
Den sjuande månaden er juli. T-e s-v-n---m-nth -s -uly. T-- s------ m---- i- J---- T-e s-v-n-h m-n-h i- J-l-. -------------------------- The seventh month is July. 0
Den åttande månaden er august. T-e -ight- m--th-is -ugu--. T-- e----- m---- i- A------ T-e e-g-t- m-n-h i- A-g-s-. --------------------------- The eighth month is August. 0
Den niande månaden er september. T---ni--h-m---- ---Se-t-m---. T-- n---- m---- i- S--------- T-e n-n-h m-n-h i- S-p-e-b-r- ----------------------------- The ninth month is September. 0
Den tiande månaden er oktober. T-- tent- -on----- Oc--ber. T-- t---- m---- i- O------- T-e t-n-h m-n-h i- O-t-b-r- --------------------------- The tenth month is October. 0
Den ellevte månaden er november. T-e-----enth-mon---is N-v-m-er. T-- e------- m---- i- N-------- T-e e-e-e-t- m-n-h i- N-v-m-e-. ------------------------------- The eleventh month is November. 0
Den tolvte månaden er desember. T---twe-f---------is-D-ce-ber. T-- t------ m---- i- D-------- T-e t-e-f-h m-n-h i- D-c-m-e-. ------------------------------ The twelfth month is December. 0
Tolv månader er eitt år. T--l-- m-nth- mak- - yea-. T----- m----- m--- a y---- T-e-v- m-n-h- m-k- a y-a-. -------------------------- Twelve months make a year. 0
Juli, august, september, Ju-y--Au-ust, Se-tem--r, J---- A------ S--------- J-l-, A-g-s-, S-p-e-b-r- ------------------------ July, August, September, 0
oktober, november og desember. O-t---r---ovembe- a-- -e----e-. O------- N------- a-- D-------- O-t-b-r- N-v-m-e- a-d D-c-m-e-. ------------------------------- October, November and December. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...