Ordliste

nn Ordinal numbers   »   ro Numere ordinale

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [şaizeci şi unu]

Numere ordinale

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. Pri-a l-nă est- -anu--i-. P---- l--- e--- i-------- P-i-a l-n- e-t- i-n-a-i-. ------------------------- Prima lună este ianuarie. 0
Den andre månaden er februar. A d--a lu-ă--ste-febr---ie. A d--- l--- e--- f--------- A d-u- l-n- e-t- f-b-u-r-e- --------------------------- A doua lună este februarie. 0
Den tredje månaden er mars. A-treia-lu-ă -ste----tie. A t---- l--- e--- m------ A t-e-a l-n- e-t- m-r-i-. ------------------------- A treia lună este martie. 0
Den fjerde månaden er april. A-patra --nă-es------ilie. A p---- l--- e--- a------- A p-t-a l-n- e-t- a-r-l-e- -------------------------- A patra lună este aprilie. 0
Den femte månaden er mai. A--in-----un- ---e-m--. A c----- l--- e--- m--- A c-n-e- l-n- e-t- m-i- ----------------------- A cincea lună este mai. 0
Den sjette månaden er juni. A ş--ea lun--es-e iu-i-. A ş---- l--- e--- i----- A ş-s-a l-n- e-t- i-n-e- ------------------------ A şasea lună este iunie. 0
Seks månader er eit halvt år. Şa-- --n------m--ză - ju-ă--te d----. Ş--- l--- î-------- o j------- d- a-- Ş-s- l-n- î-s-m-a-ă o j-m-t-t- d- a-. ------------------------------------- Şase luni însumează o jumătate de an. 0
Januar, februar, mars, i--u-r-e, --bruarie----r-i-, i-------- f--------- m------ i-n-a-i-, f-b-u-r-e- m-r-i-, ---------------------------- ianuarie, februarie, martie, 0
april, mai og juni. ap-i--e--m---ş- iu-ie. a------- m-- ş- i----- a-r-l-e- m-i ş- i-n-e- ---------------------- aprilie, mai şi iunie. 0
Den sjuande månaden er juli. A şapt-a--ună e--e iu---. A ş----- l--- e--- i----- A ş-p-e- l-n- e-t- i-l-e- ------------------------- A şaptea lună este iulie. 0
Den åttande månaden er august. A--pt- l--ă-este a--u--. A o--- l--- e--- a------ A o-t- l-n- e-t- a-g-s-. ------------------------ A opta lună este august. 0
Den niande månaden er september. A -o-a--un- es-e -ep-e-b-ie. A n--- l--- e--- s---------- A n-u- l-n- e-t- s-p-e-b-i-. ---------------------------- A noua lună este septembrie. 0
Den tiande månaden er oktober. A -e-e---u-- --te o-t-m-r-e. A z---- l--- e--- o--------- A z-c-a l-n- e-t- o-t-m-r-e- ---------------------------- A zecea lună este octombrie. 0
Den ellevte månaden er november. A -n-pr--e--a l--ă-est- --i-mb-i-. A u---------- l--- e--- n--------- A u-s-r-z-c-a l-n- e-t- n-i-m-r-e- ---------------------------------- A unsprezecea lună este noiembrie. 0
Den tolvte månaden er desember. A-d---s--e-ecea --n--est- -e--m-rie. A d------------ l--- e--- d--------- A d-u-s-r-z-c-a l-n- e-t- d-c-m-r-e- ------------------------------------ A douăsprezecea lună este decembrie. 0
Tolv månader er eitt år. D--sprez--- lu-i--n-umea-ă-un-an. D---------- l--- î-------- u- a-- D-i-p-e-e-e l-n- î-s-m-a-ă u- a-. --------------------------------- Doisprezece luni însumează un an. 0
Juli, august, september, iu-i-- -ugust,-----e--r--, i----- a------ s---------- i-l-e- a-g-s-, s-p-e-b-i-, -------------------------- iulie, august, septembrie, 0
oktober, november og desember. oct-mb-----no---b-i-- dec-m-rie. o--------- n--------- d--------- o-t-m-r-e- n-i-m-r-e- d-c-m-r-e- -------------------------------- octombrie, noiembrie, decembrie. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...