Ordliste

nn Ordinal numbers   »   te క్రమ సంఖ్య

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [అరవై ఒకటి]

61 [Aravai okaṭi]

క్రమ సంఖ్య

[Krama saṅkhya]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. జ-వ---మ-ద-- --ల జ---- మ---- న-- జ-వ-ీ మ-ద-ి న-ల --------------- జనవరీ మొదటి నెల 0
Ja---ar---o------e-a J------- m----- n--- J-n-v-r- m-d-ṭ- n-l- -------------------- Janavarī modaṭi nela
Den andre månaden er februar. ఫ--్రవ-ీ రెం-వ--ెల ఫ------- ర---- న-- ఫ-బ-ర-ర- ర-ం-వ న-ల ------------------ ఫిబ్రవరీ రెండవ నెల 0
Ph-br----ī-re----a n--a P--------- r------ n--- P-i-r-v-r- r-ṇ-a-a n-l- ----------------------- Phibravarī reṇḍava nela
Den tredje månaden er mars. మార్-ి-మూడ----ల మ----- మ--- న-- మ-ర-చ- మ-డ- న-ల --------------- మార్చి మూడవ నెల 0
M---i mūḍa-- n-la M---- m----- n--- M-r-i m-ḍ-v- n-l- ----------------- Mārci mūḍava nela
Den fjerde månaden er april. ఏప్--ల---ా-ుగవ నెల ఏ------ న----- న-- ఏ-్-ి-్ న-ల-గ- న-ల ------------------ ఏప్రిల్ నాలుగవ నెల 0
Ē--il nā-u-----nela Ē---- n------- n--- Ē-r-l n-l-g-v- n-l- ------------------- Ēpril nālugava nela
Den femte månaden er mai. మ- ఐద- నెల మ- ఐ-- న-- మ- ఐ-వ న-ల ---------- మే ఐదవ నెల 0
Mē -id--a-n-la M- a----- n--- M- a-d-v- n-l- -------------- Mē aidava nela
Den sjette månaden er juni. జ-----రవ-న-ల జ--- ఆ-- న-- జ-న- ఆ-వ న-ల ------------ జూన్ ఆరవ నెల 0
J-n --ava-n--a J-- ā---- n--- J-n ā-a-a n-l- -------------- Jūn ārava nela
Seks månader er eit halvt år. ఆరు-----ు -లిస- అర్థ--వ-్-రం-అ--త-ం-ి ఆ-- న---- క---- అ----------- అ------- ఆ-ు న-ల-ు క-ి-ి అ-్-స-వ-్-ర- అ-ు-ు-ద- ------------------------------------- ఆరు నెలలు కలిసి అర్థసంవత్సరం అవుతుంది 0
Ā---nel--u---li-- -----s--vatsara----ut--di Ā-- n----- k----- a--------------- a------- Ā-u n-l-l- k-l-s- a-t-a-a-v-t-a-a- a-u-u-d- ------------------------------------------- Āru nelalu kalisi arthasanvatsaraṁ avutundi
Januar, februar, mars, జన-రీ,-ఫ-బ్ర-ర-,-మార్-ి, జ----- ఫ-------- మ------ జ-వ-ీ- ఫ-బ-ర-ర-, మ-ర-చ-, ------------------------ జనవరీ, ఫిబ్రవరీ, మార్చి, 0
J---v------hib------, -ā-c-, J-------- p---------- m----- J-n-v-r-, p-i-r-v-r-, m-r-i- ---------------------------- Janavarī, phibravarī, mārci,
april, mai og juni. ఏప్రి-్, మ-- జ-న్ ఏ------- మ-- జ--- ఏ-్-ి-్- మ-, జ-న- ----------------- ఏప్రిల్, మే, జూన్ 0
Ē--i---m---j-n Ē----- m-- j-- Ē-r-l- m-, j-n -------------- Ēpril, mē, jūn
Den sjuande månaden er juli. జూలై --వ --ల జ--- ఏ-- న-- జ-ల- ఏ-వ న-ల ------------ జూలై ఏడవ నెల 0
Jū--i --av- --la J---- ē---- n--- J-l-i ē-a-a n-l- ---------------- Jūlai ēḍava nela
Den åttande månaden er august. ఆగస్-- ఎ-ిమ-ద- -ెల ఆ----- ఎ------ న-- ఆ-స-ట- ఎ-ి-ి-వ న-ల ------------------ ఆగస్ట్ ఎనిమిదవ నెల 0
Ā-as---ni-id-v---ela Ā---- e-------- n--- Ā-a-ṭ e-i-i-a-a n-l- -------------------- Āgasṭ enimidava nela
Den niande månaden er september. స-ప్---బర- త--్మ-దవ-న-ల స--------- త------- న-- స-ప-ట-ం-ర- త-మ-మ-ద- న-ల ----------------------- సెప్టెంబర్ తొమ్మిదవ నెల 0
S-------r-t-m-m-dava-n--a S-------- t--------- n--- S-p-e-b-r t-m-m-d-v- n-l- ------------------------- Sepṭembar tom'midava nela
Den tiande månaden er oktober. అక్టోబ-్ --వ-న-ల అ------- ప-- న-- అ-్-ో-ర- ప-వ న-ల ---------------- అక్టోబర్ పదవ నెల 0
Ak--b-- p-d--a-ne-a A------ p----- n--- A-ṭ-b-r p-d-v- n-l- ------------------- Akṭōbar padava nela
Den ellevte månaden er november. నవ-బర్-పద-ొండ--నెల న----- ప------ న-- న-ం-ర- ప-క-ం-ో న-ల ------------------ నవంబర్ పదకొండో నెల 0
Nav--ba--p---k---ō----a N------- p-------- n--- N-v-m-a- p-d-k-ṇ-ō n-l- ----------------------- Navambar padakoṇḍō nela
Den tolvte månaden er desember. డ---ం----ప-్నెండో -ెల డ------- ప------- న-- డ-స-ం-ర- ప-్-ె-డ- న-ల --------------------- డిసెంబర్ పన్నెండో నెల 0
Ḍi-e-bar p-----ḍ- -e-a Ḍ------- p------- n--- Ḍ-s-m-a- p-n-e-ḍ- n-l- ---------------------- Ḍisembar panneṇḍō nela
Tolv månader er eitt år. ప-్----ు ---లు--ల-స---క--ం-త్స-ం అవ-తు-ది ప------- న---- క---- ఒ- స------- అ------- ప-్-ె-డ- న-ల-ు క-ి-ి ఒ- స-వ-్-ర- అ-ు-ు-ద- ----------------------------------------- పన్నెండు నెలలు కలిసి ఒక సంవత్సరం అవుతుంది 0
Pan-e-ḍ- --l-----a---- o-- sanvats-r-ṁ-a---un-i P------- n----- k----- o-- s---------- a------- P-n-e-ḍ- n-l-l- k-l-s- o-a s-n-a-s-r-ṁ a-u-u-d- ----------------------------------------------- Panneṇḍu nelalu kalisi oka sanvatsaraṁ avutundi
Juli, august, september, జ-లై, ---్-్- సెప-టె-బర్, జ---- ఆ------ స---------- జ-ల-, ఆ-స-ట-, స-ప-ట-ం-ర-, ------------------------- జూలై, ఆగస్ట్, సెప్టెంబర్, 0
J-l-----g--ṭ,---p-e-bar, J----- ā----- s--------- J-l-i- ā-a-ṭ- s-p-e-b-r- ------------------------ Jūlai, āgasṭ, sepṭembar,
oktober, november og desember. అ-్టోబ-్, నవ-బ-్-మ-ియ- -------్ అ-------- న----- మ---- డ------- అ-్-ో-ర-, న-ం-ర- మ-ి-ు డ-స-ం-ర- ------------------------------- అక్టోబర్, నవంబర్ మరియు డిసెంబర్ 0
Akṭō-a-, -----bar-mariyu --s----r A------- n------- m----- ḍ------- A-ṭ-b-r- n-v-m-a- m-r-y- ḍ-s-m-a- --------------------------------- Akṭōbar, navambar mariyu ḍisembar

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...