Ordliste

nn Ordinal numbers   »   hy Ordinal numbers

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [վաթսունմեկ]

61 [vat’sunmek]

Ordinal numbers

[dasakan t’vakanner]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. Առ-ջին----ս-------ա-ն -: Ա----- ա---- հ------- է- Ա-ա-ի- ա-ի-ը հ-ւ-վ-ր- է- ------------------------ Առաջին ամիսը հունվարն է: 0
A----i- am-s- --nva-n-e A------ a---- h------ e A-r-j-n a-i-y h-n-a-n e ----------------------- Arrajin amisy hunvarn e
Den andre månaden er februar. Երկրո-դ-ա-իս--փ-տ---ր--է: Ե------ ա---- փ------- է- Ե-կ-ո-դ ա-ի-ը փ-տ-վ-ր- է- ------------------------- Երկրորդ ամիսը փետրվարն է: 0
Y-rkrord a---y-p’----va---e Y------- a---- p--------- e Y-r-r-r- a-i-y p-y-t-v-r- e --------------------------- Yerkrord amisy p’yetrvarn e
Den tredje månaden er mars. Երր--դ-ա---- ----ն--: Ե----- ա---- մ---- է- Ե-ր-ր- ա-ի-ը մ-ր-ն է- --------------------- Երրորդ ամիսը մարտն է: 0
Ye-------m--- -a-t--e Y------ a---- m---- e Y-r-o-d a-i-y m-r-n e --------------------- Yerrord amisy martn e
Den fjerde månaden er april. Չ--րո-դ ամ--- ա-րի---է: Չ------ ա---- ա----- է- Չ-ր-ո-դ ա-ի-ը ա-ր-լ- է- ----------------------- Չորրորդ ամիսը ապրիլն է: 0
Ch-vorr-r----is--a---ln-e C--------- a---- a----- e C-’-o-r-r- a-i-y a-r-l- e ------------------------- Ch’vorrord amisy apriln e
Den femte månaden er mai. Հինգեր-ր------ը-----սն է: Հ-------- ա---- մ----- է- Հ-ն-ե-ո-դ ա-ի-ը մ-յ-ս- է- ------------------------- Հինգերորդ ամիսը մայիսն է: 0
H-n--ro-- -m-sy-m---s- e H-------- a---- m----- e H-n-e-o-d a-i-y m-y-s- e ------------------------ Hingerord amisy mayisn e
Den sjette månaden er juni. Վ--երորդ-ամ--ը---ւնի-ն-է: Վ------- ա---- հ------ է- Վ-ց-ր-ր- ա-ի-ը հ-ւ-ի-ն է- ------------------------- Վեցերորդ ամիսը հունիսն է: 0
Vet----ro---a-----h-n--- e V---------- a---- h----- e V-t-’-e-o-d a-i-y h-n-s- e -------------------------- Vets’yerord amisy hunisn e
Seks månader er eit halvt år. Վ-ց-ա------- -ի---ն --- ---ի է: Վ-- ա------- մ----- կ-- տ--- է- Վ-ց ա-ի-ն-ր- մ-ա-ի- կ-ս տ-ր- է- ------------------------------- Վեց ամիսները միասին կես տարի է: 0
Ve-s---mis--r--m-a--- -es ---i-e V---- a------- m----- k-- t--- e V-t-’ a-i-n-r- m-a-i- k-s t-r- e -------------------------------- Vets’ amisnery miasin kes tari e
Januar, februar, mars, հո---ա-, փ--րվար- մարտ, հ------- փ------- մ---- հ-ւ-վ-ր- փ-տ-վ-ր- մ-ր-, ----------------------- հունվար, փետրվար, մարտ, 0
hu--ar, p-y--rv-----art, h------ p--------- m---- h-n-a-, p-y-t-v-r- m-r-, ------------------------ hunvar, p’yetrvar, mart,
april, mai og juni. ա-ր-լ--մայ-ս,-հ--ն-ս ա----- մ----- հ----- ա-ր-լ- մ-յ-ս- հ-ւ-ի- -------------------- ապրիլ, մայիս, հունիս 0
a-r-l-----is---u-is a----- m----- h---- a-r-l- m-y-s- h-n-s ------------------- april, mayis, hunis
Den sjuande månaden er juli. Յոթ----դ-ամիս- հ---ի---է: Յ------- ա---- հ------ է- Յ-թ-ր-ր- ա-ի-ը հ-ւ-ի-ն է- ------------------------- Յոթերորդ ամիսը հուլիսն է: 0
Yot’y-r--- -m-sy-h-li-- e Y--------- a---- h----- e Y-t-y-r-r- a-i-y h-l-s- e ------------------------- Yot’yerord amisy hulisn e
Den åttande månaden er august. Ո---րոր- -միս- --ո-տ-սն-է: Ո------- ա---- օ------- է- Ո-թ-ր-ր- ա-ի-ը օ-ո-տ-ս- է- -------------------------- ՈՒթերորդ ամիսը օգոստոսն է: 0
Ut--erord a-is----os-osn e U-------- a---- o------- e U-’-e-o-d a-i-y o-o-t-s- e -------------------------- Ut’yerord amisy ogostosn e
Den niande månaden er september. Իներոր- ամ--ը--ե-տե---րն է: Ի------ ա---- ս--------- է- Ի-ե-ո-դ ա-ի-ը ս-պ-ե-բ-ր- է- --------------------------- Իներորդ ամիսը սեպտեմբերն է: 0
I-----d-a-is------em---- e I------ a---- s--------- e I-e-o-d a-i-y s-p-e-b-r- e -------------------------- Inerord amisy septembern e
Den tiande månaden er oktober. Տասներ-րդ-ամիսը--ոկտ--բերն--: Տ-------- ա---- հ--------- է- Տ-ս-ե-ո-դ ա-ի-ը հ-կ-ե-բ-ր- է- ----------------------------- Տասներորդ ամիսը հոկտեմբերն է: 0
Tas----r- -m-sy hok-em-er- e T-------- a---- h--------- e T-s-e-o-d a-i-y h-k-e-b-r- e ---------------------------- Tasnerord amisy hoktembern e
Den ellevte månaden er november. Տ-ս-մե-ե---- ա-իս--ն-յ-մ---- է: Տ----------- ա---- ն-------- է- Տ-ս-մ-կ-ր-ր- ա-ի-ը ն-յ-մ-ե-ն է- ------------------------------- Տասնմեկերորդ ամիսը նոյեմբերն է: 0
Tasnmeker-rd-am-sy-noye---rn-e T----------- a---- n-------- e T-s-m-k-r-r- a-i-y n-y-m-e-n e ------------------------------ Tasnmekerord amisy noyembern e
Den tolvte månaden er desember. Տասնե----ե--որ- -մ-սը դե-տե----ն -: Տ-------------- ա---- դ--------- է- Տ-ս-ե-կ-ւ-ր-ո-դ ա-ի-ը դ-կ-ե-բ-ր- է- ----------------------------------- Տասներկուերրորդ ամիսը դեկտեմբերն է: 0
T--------r--r- a-i-- d--t-m-er--e T------------- a---- d--------- e T-s-e-k-e-r-r- a-i-y d-k-e-b-r- e --------------------------------- Tasnerkuerrord amisy dektembern e
Tolv månader er eitt år. Տ----ր-ո----իս--ր--միաս-ն --կ տարի--: Տ-------- ա------- մ----- մ-- տ--- է- Տ-ս-ե-կ-ւ ա-ի-ն-ր- մ-ա-ի- մ-կ տ-ր- է- ------------------------------------- Տասներկու ամիսները միասին մեկ տարի է: 0
T-sn---u am-sn--y-m--sin m-k--ar- e T------- a------- m----- m-- t--- e T-s-e-k- a-i-n-r- m-a-i- m-k t-r- e ----------------------------------- Tasnerku amisnery miasin mek tari e
Juli, august, september, հուլիս---գոստ-ս---ե--եմբեր հ------ օ------- ս-------- հ-ւ-ի-, օ-ո-տ-ս- ս-պ-ե-բ-ր -------------------------- հուլիս, օգոստոս, սեպտեմբեր 0
h--is--o-os---, -eptember h----- o------- s-------- h-l-s- o-o-t-s- s-p-e-b-r ------------------------- hulis, ogostos, september
oktober, november og desember. հ-կտեմ-ե---ն--եմբեր- դ----մբեր հ--------- ն-------- դ-------- հ-կ-ե-բ-ր- ն-յ-մ-ե-, դ-կ-ե-բ-ր ------------------------------ հոկտեմբեր, նոյեմբեր, դեկտեմբեր 0
ho--e--er- -o-e-ber,--ek-emb-r h--------- n-------- d-------- h-k-e-b-r- n-y-m-e-, d-k-e-b-r ------------------------------ hoktember, noyember, dektember

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...