Ordliste

nn Ordinal numbers   »   cs Řadové číslovky

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [šedesát jedna]

Řadové číslovky

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Czech Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. Pr-ní -ěs-c--- --d--. P---- m---- j- l----- P-v-í m-s-c j- l-d-n- --------------------- První měsíc je leden. 0
Den andre månaden er februar. Dr--ý-m-sí- j- ún-r. D---- m---- j- ú---- D-u-ý m-s-c j- ú-o-. -------------------- Druhý měsíc je únor. 0
Den tredje månaden er mars. Tř--í m-----j--bř--e-. T---- m---- j- b------ T-e-í m-s-c j- b-e-e-. ---------------------- Třetí měsíc je březen. 0
Den fjerde månaden er april. Č--r---m-s-c ---duben. Č----- m---- j- d----- Č-v-t- m-s-c j- d-b-n- ---------------------- Čtvrtý měsíc je duben. 0
Den femte månaden er mai. P----m-s-c----kv--e-. P--- m---- j- k------ P-t- m-s-c j- k-ě-e-. --------------------- Pátý měsíc je květen. 0
Den sjette månaden er juni. Šest- ---í- j--če-ve-. Š---- m---- j- č------ Š-s-ý m-s-c j- č-r-e-. ---------------------- Šestý měsíc je červen. 0
Seks månader er eit halvt år. Še---m---ců-j- pů- --ku. Š--- m----- j- p-- r---- Š-s- m-s-c- j- p-l r-k-. ------------------------ Šest měsíců je půl roku. 0
Januar, februar, mars, Le-en, -nor, bře--n, L----- ú---- b------ L-d-n- ú-o-, b-e-e-, -------------------- Leden, únor, březen, 0
april, mai og juni. d-ben--květen----e--en. d----- k----- a č------ d-b-n- k-ě-e- a č-r-e-. ----------------------- duben, květen a červen. 0
Den sjuande månaden er juli. Se--- -ěs-c-je č-r-enec. S---- m---- j- č-------- S-d-ý m-s-c j- č-r-e-e-. ------------------------ Sedmý měsíc je červenec. 0
Den åttande månaden er august. Os-------c je s--e-. O--- m---- j- s----- O-m- m-s-c j- s-p-n- -------------------- Osmý měsíc je srpen. 0
Den niande månaden er september. D-vá---m-sí---- -áří. D----- m---- j- z---- D-v-t- m-s-c j- z-ř-. --------------------- Devátý měsíc je září. 0
Den tiande månaden er oktober. De-átý-m-sí- -e------. D----- m---- j- ř----- D-s-t- m-s-c j- ř-j-n- ---------------------- Desátý měsíc je říjen. 0
Den ellevte månaden er november. Jede-á--ý-měs-c----list--a-. J-------- m---- j- l-------- J-d-n-c-ý m-s-c j- l-s-o-a-. ---------------------------- Jedenáctý měsíc je listopad. 0
Den tolvte månaden er desember. Dva---tý--ěsí- --------n-c. D------- m---- j- p-------- D-a-á-t- m-s-c j- p-o-i-e-. --------------------------- Dvanáctý měsíc je prosinec. 0
Tolv månader er eitt år. D---ác------ců -e----en -o-. D------ m----- j- j---- r--- D-a-á-t m-s-c- j- j-d-n r-k- ---------------------------- Dvanáct měsíců je jeden rok. 0
Juli, august, september, Červ----, s-p-n,-z---, Č-------- s----- z---- Č-r-e-e-, s-p-n- z-ř-, ---------------------- Červenec, srpen, září, 0
oktober, november og desember. ř--e-,-lis--pad a---------. ř----- l------- a p-------- ř-j-n- l-s-o-a- a p-o-i-e-. --------------------------- říjen, listopad a prosinec. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...