Ordliste

nn Conjunctions 1   »   nl Voegwoorden 1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94 [vierennegentig]

Voegwoorden 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. W---- t-t --t o----d- --t ---e-e-. W---- t-- h-- o------ m-- r------- W-c-t t-t h-t o-h-u-t m-t r-g-n-n- ---------------------------------- Wacht tot het ophoudt met regenen. 0
Vent til eg er ferdig. Wa-h------ik ---a--b--. W---- t-- i- k---- b--- W-c-t t-t i- k-a-r b-n- ----------------------- Wacht tot ik klaar ben. 0
Vent til han kjem att. Wacht-to- -ij t-r-gk-m-. W---- t-- h-- t--------- W-c-t t-t h-j t-r-g-o-t- ------------------------ Wacht tot hij terugkomt. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. I-----h--t-t -ijn-haar-dro----s. I- w---- t-- m--- h--- d---- i-- I- w-c-t t-t m-j- h-a- d-o-g i-. -------------------------------- Ik wacht tot mijn haar droog is. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Ik-----t --t -e f----a--e---e---s. I- w---- t-- d- f--- a-------- i-- I- w-c-t t-t d- f-l- a-g-l-p-n i-. ---------------------------------- Ik wacht tot de film afgelopen is. 0
Eg ventar til lyset er grønt. Ik -ac-t -o--he--st-p--cht --oe- -s. I- w---- t-- h-- s-------- g---- i-- I- w-c-t t-t h-t s-o-l-c-t g-o-n i-. ------------------------------------ Ik wacht tot het stoplicht groen is. 0
Når reiser du på ferie? W--nee---a -e o--vak-nt--? W------ g- j- o- v-------- W-n-e-r g- j- o- v-k-n-i-? -------------------------- Wanneer ga je op vakantie? 0
Før sumarferien? No- -oor -e--om--vak--ti-? N-- v--- d- z------------- N-g v-o- d- z-m-r-a-a-t-e- -------------------------- Nog voor de zomervakantie? 0
Ja, før sumarferien begynner. J-,-n----oor -- -o-er-ak-nt---be-i-t. J-- n-- v--- d- z------------ b------ J-, n-g v-o- d- z-m-r-a-a-t-e b-g-n-. ------------------------------------- Ja, nog voor de zomervakantie begint. 0
Reparer taket før vinteren kjem. Re--ree----t-d-- v--- d- w-nter-be-i--. R------- h-- d-- v--- d- w----- b------ R-p-r-e- h-t d-k v-o- d- w-n-e- b-g-n-. --------------------------------------- Repareer het dak voor de winter begint. 0
Vask hendene før du set deg til bords. Wa- je h--d-- --or ---aan ta-e--gaa-. W-- j- h----- v--- j- a-- t---- g---- W-s j- h-n-e- v-o- j- a-n t-f-l g-a-. ------------------------------------- Was je handen voor je aan tafel gaat. 0
Lat att glaset før du går ut. D-----t-ra-m--i-ht--o-r--e-n-a--bu--en----t. D-- h-- r--- d---- v--- j- n--- b----- g---- D-e h-t r-a- d-c-t v-o- j- n-a- b-i-e- g-a-. -------------------------------------------- Doe het raam dicht voor je naar buiten gaat. 0
Når kjem du heim? Wa-n--r ko- je naa- h-is? W------ k-- j- n--- h---- W-n-e-r k-m j- n-a- h-i-? ------------------------- Wanneer kom je naar huis? 0
Etter skulen? Na-d- ---? N- d- l--- N- d- l-s- ---------- Na de les? 0
Ja, etter at skulen er slutt. Ja- nada- -- -----n afgel---- ----. J-- n---- d- l----- a-------- z---- J-, n-d-t d- l-s-e- a-g-l-p-n z-j-. ----------------------------------- Ja, nadat de lessen afgelopen zijn. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. Nadat h-j-e-n----elu----h-- -ad- --- --- ---- me-------e-. N---- h-- e-- o------ g---- h--- k-- h-- n--- m--- w------ N-d-t h-j e-n o-g-l-k g-h-d h-d- k-n h-j n-e- m-e- w-r-e-. ---------------------------------------------------------- Nadat hij een ongeluk gehad had, kon hij niet meer werken. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Nad-t-h-- -----baan -wijt ---,--s-h----a-- -mer--a---ga-n. N---- h-- z--- b--- k---- w--- i- h-- n--- A------ g------ N-d-t h-j z-j- b-a- k-i-t w-s- i- h-j n-a- A-e-i-a g-g-a-. ---------------------------------------------------------- Nadat hij zijn baan kwijt was, is hij naar Amerika gegaan. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. N-d---h----a-- --er-----egaa--was---s-hij -i-- -ew---en. N---- h-- n--- A------ g----- w--- i- h-- r--- g-------- N-d-t h-j n-a- A-e-i-a g-g-a- w-s- i- h-j r-j- g-w-r-e-. -------------------------------------------------------- Nadat hij naar Amerika gegaan was, is hij rijk geworden. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...