Ordliste

nn Conjunctions 1   »   pl Spójniki 1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94 [dziewięćdziesiąt cztery]

Spójniki 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. P----k--,-----r------ie -ad-- deszc-. P-------- a- p--------- p---- d------ P-c-e-a-, a- p-z-s-a-i- p-d-ć d-s-c-. ------------------------------------- Poczekaj, aż przestanie padać deszcz. 0
Vent til eg er ferdig. Po-z-ka-- -ż -k----ę. P-------- a- s------- P-c-e-a-, a- s-o-c-ę- --------------------- Poczekaj, aż skończę. 0
Vent til han kjem att. Poc-e-a----- ----r---. P-------- a- o- w----- P-c-e-a-, a- o- w-ó-i- ---------------------- Poczekaj, aż on wróci. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. C----m,-aż--y---n--mi--ło-y. C------ a- w------ m- w----- C-e-a-, a- w-s-h-ą m- w-o-y- ---------------------------- Czekam, aż wyschną mi włosy. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Cz----, -ż -ilm-si--s-o-czy. C------ a- f--- s-- s------- C-e-a-, a- f-l- s-ę s-o-c-y- ---------------------------- Czekam, aż film się skończy. 0
Eg ventar til lyset er grønt. Cze------ż---d-i- ziel----św-a---. C------ a- b----- z------ ś------- C-e-a-, a- b-d-i- z-e-o-e ś-i-t-o- ---------------------------------- Czekam, aż będzie zielone światło. 0
Når reiser du på ferie? Ki-dy j-dz--s---- -----? K---- j------- n- u----- K-e-y j-d-i-s- n- u-l-p- ------------------------ Kiedy jedziesz na urlop? 0
Før sumarferien? Jes-cz---r-e- --k--jam-? J------ p---- w--------- J-s-c-e p-z-d w-k-c-a-i- ------------------------ Jeszcze przed wakacjami? 0
Ja, før sumarferien begynner. T--------c-----n-- z-czną-si- w-k-c--. T--- j------ z---- z----- s-- w------- T-k- j-s-c-e z-n-m z-c-n- s-ę w-k-c-e- -------------------------------------- Tak, jeszcze zanim zaczną się wakacje. 0
Reparer taket før vinteren kjem. N--ra- t-n--ach- z-nim -aczn-e -i- z---. N----- t-- d---- z---- z------ s-- z---- N-p-a- t-n d-c-, z-n-m z-c-n-e s-ę z-m-. ---------------------------------------- Napraw ten dach, zanim zacznie się zima. 0
Vask hendene før du set deg til bords. U-yj-ręce- --n-m -s--dzi-s- d--s-o--. U--- r---- z---- u--------- d- s----- U-y- r-c-, z-n-m u-i-d-i-s- d- s-o-u- ------------------------------------- Umyj ręce, zanim usiądziesz do stołu. 0
Lat att glaset før du går ut. Za-k--- --n-,----i--wyjd----z. Z------ o---- z---- w--------- Z-m-n-j o-n-, z-n-m w-j-z-e-z- ------------------------------ Zamknij okno, zanim wyjdziesz. 0
Når kjem du heim? Ki--y ----j-z-e-z--o-domu? K---- p---------- d- d---- K-e-y p-z-j-z-e-z d- d-m-? -------------------------- Kiedy przyjdziesz do domu? 0
Etter skulen? Po --kcjac-? P- l-------- P- l-k-j-c-? ------------ Po lekcjach? 0
Ja, etter at skulen er slutt. T-k, p- -y- j-k -ko-czą-si--le----. T--- p- t-- j-- s------ s-- l------ T-k- p- t-m j-k s-o-c-ą s-ę l-k-j-. ----------------------------------- Tak, po tym jak skończą się lekcje. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. P- ----j-- (-n)-mi-- wypa-e-----e---g- -u- pra-o---. P- t-- j-- (--- m--- w------- n-- m--- j-- p-------- P- t-m j-k (-n- m-a- w-p-d-k- n-e m-g- j-ż p-a-o-a-. ---------------------------------------------------- Po tym jak (on) miał wypadek, nie mógł już pracować. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Po-t-m---k----aci- -r-c-,------hał--o Am--y--. P- t-- j-- s------ p----- w------- d- A------- P- t-m j-k s-r-c-ł p-a-ę- w-j-c-a- d- A-e-y-i- ---------------------------------------------- Po tym jak stracił pracę, wyjechał do Ameryki. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. Po---m------o--ch-ł--o--m--y---------się--ogaty. P- t-- j-- p------- d- A------- s--- s-- b------ P- t-m j-k p-j-c-a- d- A-e-y-i- s-a- s-ę b-g-t-. ------------------------------------------------ Po tym jak pojechał do Ameryki, stał się bogaty. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...