Ordliste

nn Conjunctions 1   »   da Konjunktioner 1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94 [fireoghalvfems]

Konjunktioner 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. Ve--- --l-r---en --l--- op. V---- t-- r----- h----- o-- V-n-, t-l r-g-e- h-l-e- o-. --------------------------- Vent, til regnen holder op. 0
Vent til eg er ferdig. Ven---t-l---g-e- ---dig. V---- t-- j-- e- f------ V-n-, t-l j-g e- f-r-i-. ------------------------ Vent, til jeg er færdig. 0
Vent til han kjem att. V---------h-n-ko--e- t-lba-e. V---- t-- h-- k----- t------- V-n-, t-l h-n k-m-e- t-l-a-e- ----------------------------- Vent, til han kommer tilbage. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. J-- -e-t-r,---l m-t --r-er-t-r-. J-- v------ t-- m-- h-- e- t---- J-g v-n-e-, t-l m-t h-r e- t-r-. -------------------------------- Jeg venter, til mit hår er tørt. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Jeg -en---- -il film-- -r--orbi. J-- v------ t-- f----- e- f----- J-g v-n-e-, t-l f-l-e- e- f-r-i- -------------------------------- Jeg venter, til filmen er forbi. 0
Eg ventar til lyset er grønt. Jeg vent-----i- lyset ----t-r t-l g--n-. J-- v------ t-- l---- s------ t-- g----- J-g v-n-e-, t-l l-s-t s-i-t-r t-l g-ø-t- ---------------------------------------- Jeg venter, til lyset skifter til grønt. 0
Når reiser du på ferie? Hv-rn-r-r-js-- -- -å -e--e? H------ r----- d- p- f----- H-o-n-r r-j-e- d- p- f-r-e- --------------------------- Hvornår rejser du på ferie? 0
Før sumarferien? A----ede---r s-m-e---r--n? A------- f-- s------------ A-l-r-d- f-r s-m-e-f-r-e-? -------------------------- Allerede før sommerferien? 0
Ja, før sumarferien begynner. J-,-a---r--e---- ---mer-er-en b-g--der. J-- a------- f-- s----------- b-------- J-, a-l-r-d- f-r s-m-e-f-r-e- b-g-n-e-. --------------------------------------- Ja, allerede før sommerferien begynder. 0
Reparer taket før vinteren kjem. R-par----a-e-- før-v--te--- b-gy--e-. R------ t----- f-- v------- b-------- R-p-r-r t-g-t- f-r v-n-e-e- b-g-n-e-. ------------------------------------- Reparer taget, før vinteren begynder. 0
Vask hendene før du set deg til bords. V--k--ine h---er, f------s---e----- -i- b--d-. V--- d--- h------ f-- d- s----- d-- t-- b----- V-s- d-n- h-n-e-, f-r d- s-t-e- d-g t-l b-r-s- ---------------------------------------------- Vask dine hænder, før du sætter dig til bords. 0
Lat att glaset før du går ut. Luk--in----, --r d----r -d. L-- v------- f-- d- g-- u-- L-k v-n-u-t- f-r d- g-r u-. --------------------------- Luk vinduet, før du går ud. 0
Når kjem du heim? H-o-n-r-komm-- ----jem? H------ k----- d- h---- H-o-n-r k-m-e- d- h-e-? ----------------------- Hvornår kommer du hjem? 0
Etter skulen? E--e- -n-e-visnin--n? E---- u-------------- E-t-r u-d-r-i-n-n-e-? --------------------- Efter undervisningen? 0
Ja, etter at skulen er slutt. J-- e-ter under-isning-n-er--o---. J-- e---- u------------- e- f----- J-, e-t-r u-d-r-i-n-n-e- e- f-r-i- ---------------------------------- Ja, efter undervisningen er forbi. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. Eft-r h-----r--e- - e- uly-ke--k-n-e-han--k-- -r-e-d--m---. E---- h-- v-- m-- i e- u------ k---- h-- i--- a------ m---- E-t-r h-n v-r m-d i e- u-y-k-, k-n-e h-n i-k- a-b-j-e m-r-. ----------------------------------------------------------- Efter han var med i en ulykke, kunne han ikke arbejde mere. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Ef-e--a- han -av---m-stet--it -rbej--, t-g ------- A-er-k-. E---- a- h-- h---- m----- s-- a------- t-- h-- t-- A------- E-t-r a- h-n h-v-e m-s-e- s-t a-b-j-e- t-g h-n t-l A-e-i-a- ----------------------------------------------------------- Efter at han havde mistet sit arbejde, tog han til Amerika. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. E-ter at-h-n --- -e-st-t-l---er-ka- ---------rig. E---- a- h-- v-- r---- t-- A------- b--- h-- r--- E-t-r a- h-n v-r r-j-t t-l A-e-i-a- b-e- h-n r-g- ------------------------------------------------- Efter at han var rejst til Amerika, blev han rig. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...