Ordliste

nn Conjunctions 1   »   ja 接続詞1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94 [九十四]

94 [Kutoshi]

接続詞1

[setsuzokushi 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Japanese Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. 雨が やむまで 、 待って 。 雨が やむまで 、 待って 。 雨が やむまで 、 待って 。 雨が やむまで 、 待って 。 雨が やむまで 、 待って 。 0
ame -a-y-mu -ad-- m-t--. a-- g- y--- m---- m----- a-e g- y-m- m-d-, m-t-e- ------------------------ ame ga yamu made, matte.
Vent til eg er ferdig. 私が 終わるまで 、 待って 。 私が 終わるまで 、 待って 。 私が 終わるまで 、 待って 。 私が 終わるまで 、 待って 。 私が 終わるまで 、 待って 。 0
w---sh- -a-owar- ---e,----te. w------ g- o---- m---- m----- w-t-s-i g- o-a-u m-d-, m-t-e- ----------------------------- watashi ga owaru made, matte.
Vent til han kjem att. 彼が 戻ってくるまで 、 待って 。 彼が 戻ってくるまで 、 待って 。 彼が 戻ってくるまで 、 待って 。 彼が 戻ってくるまで 、 待って 。 彼が 戻ってくるまで 、 待って 。 0
kare g- ----------r---a-e, ----e. k--- g- m------ k--- m---- m----- k-r- g- m-d-t-e k-r- m-d-, m-t-e- --------------------------------- kare ga modotte kuru made, matte.
Eg ventar til håret mitt er tørt. 髪が 乾くまで 待ちます 。 髪が 乾くまで 待ちます 。 髪が 乾くまで 待ちます 。 髪が 乾くまで 待ちます 。 髪が 乾くまで 待ちます 。 0
ka----a kawa-u -a-- ----im--u. k--- g- k----- m--- m--------- k-m- g- k-w-k- m-d- m-c-i-a-u- ------------------------------ kami ga kawaku made machimasu.
Eg ventar til filmen er ferdig. 映画が 終わるまで 待ちます 。 映画が 終わるまで 待ちます 。 映画が 終わるまで 待ちます 。 映画が 終わるまで 待ちます 。 映画が 終わるまで 待ちます 。 0
e-g- ga-o-a-u m-d--m-chi----. e--- g- o---- m--- m--------- e-g- g- o-a-u m-d- m-c-i-a-u- ----------------------------- eiga ga owaru made machimasu.
Eg ventar til lyset er grønt. 信号が 青に 変わるまで 待ちます 。 信号が 青に 変わるまで 待ちます 。 信号が 青に 変わるまで 待ちます 。 信号が 青に 変わるまで 待ちます 。 信号が 青に 変わるまで 待ちます 。 0
s-in----- ----i-----ru---de ----i-asu. s----- g- a- n- k----- m--- m--------- s-i-g- g- a- n- k-w-r- m-d- m-c-i-a-u- -------------------------------------- shingō ga ao ni kawaru made machimasu.
Når reiser du på ferie? あなたは いつ 旅行に 行くの です か ? あなたは いつ 旅行に 行くの です か ? あなたは いつ 旅行に 行くの です か ? あなたは いつ 旅行に 行くの です か ? あなたは いつ 旅行に 行くの です か ? 0
an-t- -- it---r-o---n- ik--n--e----a? a---- w- i--- r---- n- i-- n----- k-- a-a-a w- i-s- r-o-ō n- i-u n-d-s- k-? ------------------------------------- anata wa itsu ryokō ni iku nodesu ka?
Før sumarferien? 夏休み前 ? 夏休み前 ? 夏休み前 ? 夏休み前 ? 夏休み前 ? 0
na---ya-umi---n? n---------- z--- n-t-u-a-u-i z-n- ---------------- natsuyasumi zen?
Ja, før sumarferien begynner. ええ 、 夏休みが 始まる 前に 。 ええ 、 夏休みが 始まる 前に 。 ええ 、 夏休みが 始まる 前に 。 ええ 、 夏休みが 始まる 前に 。 ええ 、 夏休みが 始まる 前に 。 0
e ---nats--a--m---a haji-a---ma---i. e e- n---------- g- h------- m-- n-- e e- n-t-u-a-u-i g- h-j-m-r- m-e n-. ------------------------------------ e e, natsuyasumi ga hajimaru mae ni.
Reparer taket før vinteren kjem. 冬が 来る 前に 屋根を 直して ! 冬が 来る 前に 屋根を 直して ! 冬が 来る 前に 屋根を 直して ! 冬が 来る 前に 屋根を 直して ! 冬が 来る 前に 屋根を 直して ! 0
fu--gakur---e-- --ne-o ---sh--e! f-------------- y--- o n-------- f-y-g-k-r-m-e-i y-n- o n-o-h-t-! -------------------------------- fuyugakurumaeni yane o naoshite!
Vask hendene før du set deg til bords. テーブルに つく 前に 手を 洗って ! テーブルに つく 前に 手を 洗って ! テーブルに つく 前に 手を 洗って ! テーブルに つく 前に 手を 洗って ! テーブルに つく 前に 手を 洗って ! 0
tēburu n- tsuku---e--i t----ar--te! t----- n- t---- m-- n- t- o a------ t-b-r- n- t-u-u m-e n- t- o a-a-t-! ----------------------------------- tēburu ni tsuku mae ni te o aratte!
Lat att glaset før du går ut. 出て行く 前に 窓を 閉めて ! 出て行く 前に 窓を 閉めて ! 出て行く 前に 窓を 閉めて ! 出て行く 前に 窓を 閉めて ! 出て行く 前に 窓を 閉めて ! 0
de-eiku---e n- ma-o-o sh-m-t-! d------ m-- n- m--- o s------- d-t-i-u m-e n- m-d- o s-i-e-e- ------------------------------ deteiku mae ni mado o shimete!
Når kjem du heim? あなたは いつ 家に 帰って くるの です か ? あなたは いつ 家に 帰って くるの です か ? あなたは いつ 家に 帰って くるの です か ? あなたは いつ 家に 帰って くるの です か ? あなたは いつ 家に 帰って くるの です か ? 0
a-a-a-w-----u-----i-k--tte-k----no-e---ka? a---- w- i------ n- k----- k--- n----- k-- a-a-a w- i-s---a n- k-e-t- k-r- n-d-s- k-? ------------------------------------------ anata wa itsu-ka ni kaette kuru nodesu ka?
Etter skulen? 授業の 後 ? 授業の 後 ? 授業の 後 ? 授業の 後 ? 授業の 後 ? 0
j---ō-no at-? j---- n- a--- j-g-ō n- a-o- ------------- jugyō no ato?
Ja, etter at skulen er slutt. ええ 、 次の 授業が 終わったら 。 ええ 、 次の 授業が 終わったら 。 ええ 、 次の 授業が 終わったら 。 ええ 、 次の 授業が 終わったら 。 ええ 、 次の 授業が 終わったら 。 0
e-e,-ji -o --gy- ga ow---ar-. e e---- n- j---- g- o-------- e e---i n- j-g-ō g- o-a-t-r-. ----------------------------- e e,-ji no jugyō ga owattara.
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. 事故の 後 、 彼は もう 仕事を する ことが 出来なかった 。 事故の 後 、 彼は もう 仕事を する ことが 出来なかった 。 事故の 後 、 彼は もう 仕事を する ことが 出来なかった 。 事故の 後 、 彼は もう 仕事を する ことが 出来なかった 。 事故の 後 、 彼は もう 仕事を する ことが 出来なかった 。 0
ji-- -o---o,-ka---w- -ō sh----o-o -uru ---- ga-de--------a. j--- n- a--- k--- w- m- s------ o s--- k--- g- d----------- j-k- n- a-o- k-r- w- m- s-i-o-o o s-r- k-t- g- d-k-n-k-t-a- ----------------------------------------------------------- jiko no ato, kare wa mō shigoto o suru koto ga dekinakatta.
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. 彼は 失業後 、 アメリカへ 行った 。 彼は 失業後 、 アメリカへ 行った 。 彼は 失業後 、 アメリカへ 行った 。 彼は 失業後 、 アメリカへ 行った 。 彼は 失業後 、 アメリカへ 行った 。 0
k-re -----i--u-yō-g---A-e---a e i--a. k--- w- s------------ A------ e i---- k-r- w- s-i-s-g-ō-g-, A-e-i-a e i-t-. ------------------------------------- kare wa shitsugyō-go, Amerika e itta.
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. アメリカへ 行った後 、 彼は お金持ちに なった 。 アメリカへ 行った後 、 彼は お金持ちに なった 。 アメリカへ 行った後 、 彼は お金持ちに なった 。 アメリカへ 行った後 、 彼は お金持ちに なった 。 アメリカへ 行った後 、 彼は お金持ちに なった 。 0
a-e--k- e -tt--n----- kare--a-- --n--o-hi--- n---a. a------ e i--- n----- k--- w- o k-------- n- n----- a-e-i-a e i-t- n-c-i- k-r- w- o k-n-m-c-i n- n-t-a- --------------------------------------------------- amerika e itta nochi, kare wa o kanemochi ni natta.

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...