Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   nl Bijzinnen met dat 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [eenennegentig]

Bijzinnen met dat 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. H-- ---- -o--- morge--mis--h-e-------. H-- w--- w---- m----- m-------- b----- H-t w-e- w-r-t m-r-e- m-s-c-i-n b-t-r- -------------------------------------- Het weer wordt morgen misschien beter. 0
Korleis veit du det? H-- w--t ---a-? H-- w--- u d--- H-e w-e- u d-t- --------------- Hoe weet u dat? 0
Eg håpar det blir betre. Ik ---p --t h---b--e- wor--. I- h--- d-- h-- b---- w----- I- h-o- d-t h-t b-t-r w-r-t- ---------------------------- Ik hoop dat het beter wordt. 0
Han kjem heilt sikkert. Hi- k-m--h-el-----r. H-- k--- h--- z----- H-j k-m- h-e- z-k-r- -------------------- Hij komt heel zeker. 0
Er det sikkert? Is -a- z-ker? I- d-- z----- I- d-t z-k-r- ------------- Is dat zeker? 0
Eg veit at han kjem. Ik---et da- --j ---t. I- w--- d-- h-- k---- I- w-e- d-t h-j k-m-. --------------------- Ik weet dat hij komt. 0
Han ringjer sikkert. Hij -e-t zeke- --. H-- b--- z---- o-- H-j b-l- z-k-r o-. ------------------ Hij belt zeker op. 0
Er det sant? We---l-j-? W--------- W-r-e-i-k- ---------- Werkelijk? 0
Eg trur (at) han ringjer. I--g--o-- d-- hij -p--lt. I- g----- d-- h-- o------ I- g-l-o- d-t h-j o-b-l-. ------------------------- Ik geloof dat hij opbelt. 0
Vinen er sikkert gamal. D- -i---i- -e----oud. D- w--- i- z---- o--- D- w-j- i- z-k-r o-d- --------------------- De wijn is zeker oud. 0
Veit du det sikkert? W-et-----t--eke-? W--- u d-- z----- W-e- u d-t z-k-r- ----------------- Weet u dat zeker? 0
Eg går ut frå at han er gamal. I----r--ed-dat --j--ud -s. I- v------ d-- h-- o-- i-- I- v-r-o-d d-t h-j o-d i-. -------------------------- Ik vermoed dat hij oud is. 0
Sjefen vår ser flott ut. On-e--hef ziet-er--oed-uit. O--- c--- z--- e- g--- u--- O-z- c-e- z-e- e- g-e- u-t- --------------------------- Onze chef ziet er goed uit. 0
Synest du det? V---- u? V---- u- V-n-t u- -------- Vindt u? 0
Eg synest at han ser veldig flott ut. I- v-n----t hi--er---lfs-z--r go-d --t-iet. I- v--- d-- h-- e- z---- z--- g--- u------- I- v-n- d-t h-j e- z-l-s z-e- g-e- u-t-i-t- ------------------------------------------- Ik vind dat hij er zelfs zeer goed uitziet. 0
Sjefen har sikkert ein kjærast. De ---f-he--- -ek----e--v---ndin. D- c--- h---- z---- e-- v-------- D- c-e- h-e-t z-k-r e-n v-i-n-i-. --------------------------------- De chef heeft zeker een vriendin. 0
Trur du det? De-k- - -a- -cht? D---- u d-- e---- D-n-t u d-t e-h-? ----------------- Denkt u dat echt? 0
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. H-------o-- --g-li---d-t hij -e- v---n-i--hee-t. H-- i- g--- m------- d-- h-- e-- v------- h----- H-t i- g-e- m-g-l-j- d-t h-j e-n v-i-n-i- h-e-t- ------------------------------------------------ Het is goed mogelijk dat hij een vriendin heeft. 0

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!