Ordliste

nn Conjunctions 1   »   it Congiunzioni 1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94 [novantaquattro]

Congiunzioni 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. As----- f-nché -m-t-------io-e--. Aspetta finché smette di piovere. A-p-t-a f-n-h- s-e-t- d- p-o-e-e- --------------------------------- Aspetta finché smette di piovere. 0
Vent til eg er ferdig. Aspe--a finc-é ---f-nit-. Aspetta finché ho finito. A-p-t-a f-n-h- h- f-n-t-. ------------------------- Aspetta finché ho finito. 0
Vent til han kjem att. Asp---a---nc-- -ui -or-a. Aspetta finché lui torna. A-p-t-a f-n-h- l-i t-r-a- ------------------------- Aspetta finché lui torna. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. A---tto-----ve-- i --p-ll--asciu-ti. Aspetto di avere i capelli asciutti. A-p-t-o d- a-e-e i c-p-l-i a-c-u-t-. ------------------------------------ Aspetto di avere i capelli asciutti. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Asp-t-- ch- -- fil- -i---e--i----. Aspetto che il film sia terminato. A-p-t-o c-e i- f-l- s-a t-r-i-a-o- ---------------------------------- Aspetto che il film sia terminato. 0
Eg ventar til lyset er grønt. A----t----e-i-------oro--i- ve-d-. Aspetto che il semaforo sia verde. A-p-t-o c-e i- s-m-f-r- s-a v-r-e- ---------------------------------- Aspetto che il semaforo sia verde. 0
Når reiser du på ferie? Qu--d--v-i-----a-a-z-? Quando vai in vacanza? Q-a-d- v-i i- v-c-n-a- ---------------------- Quando vai in vacanza? 0
Før sumarferien? An---a---i-a d-ll----canz- esti--? Ancora prima delle vacanze estive? A-c-r- p-i-a d-l-e v-c-n-e e-t-v-? ---------------------------------- Ancora prima delle vacanze estive? 0
Ja, før sumarferien begynner. S-- p--ma-ch--c-mi--i-o-le vac-----e-----. Sì, prima che comincino le vacanze estive. S-, p-i-a c-e c-m-n-i-o l- v-c-n-e e-t-v-. ------------------------------------------ Sì, prima che comincino le vacanze estive. 0
Reparer taket før vinteren kjem. R-p--- il---tt----ima ----c-mi----l-inve-no. Ripara il tetto prima che cominci l’inverno. R-p-r- i- t-t-o p-i-a c-e c-m-n-i l-i-v-r-o- -------------------------------------------- Ripara il tetto prima che cominci l’inverno. 0
Vask hendene før du set deg til bords. La-a-i-l--m--- -rim---i se--rt- a----ola. Lavati le mani prima di sederti a tavola. L-v-t- l- m-n- p-i-a d- s-d-r-i a t-v-l-. ----------------------------------------- Lavati le mani prima di sederti a tavola. 0
Lat att glaset før du går ut. Chi------ --n-stra -rima-di-usc---. Chiudi la finestra prima di uscire. C-i-d- l- f-n-s-r- p-i-a d- u-c-r-. ----------------------------------- Chiudi la finestra prima di uscire. 0
Når kjem du heim? Qua-do-vi-n- a ----? Quando vieni a casa? Q-a-d- v-e-i a c-s-? -------------------- Quando vieni a casa? 0
Etter skulen? D--- l- --zio-i? Dopo le lezioni? D-p- l- l-z-o-i- ---------------- Dopo le lezioni? 0
Ja, etter at skulen er slutt. S-, -opo-che l---ezion---ono-finite. Sì, dopo che le lezioni sono finite. S-, d-p- c-e l- l-z-o-i s-n- f-n-t-. ------------------------------------ Sì, dopo che le lezioni sono finite. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. D--o-l’---id--te non ha---ù --tu-- --v--are. Dopo l’incidente non ha più potuto lavorare. D-p- l-i-c-d-n-e n-n h- p-ù p-t-t- l-v-r-r-. -------------------------------------------- Dopo l’incidente non ha più potuto lavorare. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. D--o--v----er-o-i--la-o---è -n-at- -n---eri--. Dopo aver perso il lavoro è andato in America. D-p- a-e- p-r-o i- l-v-r- è a-d-t- i- A-e-i-a- ---------------------------------------------- Dopo aver perso il lavoro è andato in America. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. Do-o-e-s-- ---at- -n A---ic--- -iven---- --c-o. Dopo esser andato in America è diventato ricco. D-p- e-s-r a-d-t- i- A-e-i-a è d-v-n-a-o r-c-o- ----------------------------------------------- Dopo esser andato in America è diventato ricco. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...