Ordliste

nn Conjunctions 1   »   zh 连词1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94[九十四]

94 [Jiǔshísì]

连词1

[liáncí 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. 等等吧- 等到 -停-。 等--- 等- 雨- 。 等-吧- 等- 雨- 。 ------------ 等等吧, 等到 雨停 。 0
d----d--g-ba,--ě--dào y--t-ng. d--- d--- b-- d------ y- t---- d-n- d-n- b-, d-n-d-o y- t-n-. ------------------------------ děng děng ba, děngdào yǔ tíng.
Vent til eg er ferdig. 等等-- 等到 --做完-。 等--- 等- 我 做- 。 等-吧- 等- 我 做- 。 -------------- 等等吧, 等到 我 做完 。 0
Děn----ng--a, ----dà--w--z-- wán. D--- d--- b-- d------ w- z-- w--- D-n- d-n- b-, d-n-d-o w- z-ò w-n- --------------------------------- Děng děng ba, děngdào wǒ zuò wán.
Vent til han kjem att. 等等吧, -- - 回来-。 等--- 等- 他 回- 。 等-吧- 等- 他 回- 。 -------------- 等等吧, 等到 他 回来 。 0
D--- d--- --,--ě--d-o-tā--u----. D--- d--- b-- d------ t- h------ D-n- d-n- b-, d-n-d-o t- h-í-á-. -------------------------------- Děng děng ba, děngdào tā huílái.
Eg ventar til håret mitt er tørt. 我-要-等到-头--- 。 我 要 等- 头- 干 。 我 要 等- 头- 干 。 ------------- 我 要 等到 头发 干 。 0
Wǒ -ào--ěn--ào t---- gàn. W- y-- d------ t---- g--- W- y-o d-n-d-o t-u-ǎ g-n- ------------------------- Wǒ yào děngdào tóufǎ gàn.
Eg ventar til filmen er ferdig. 我 --等到 电影 结束 。 我 要 等- 电- 结- 。 我 要 等- 电- 结- 。 -------------- 我 要 等到 电影 结束 。 0
W--yào-dě-g-à--d-à----g-j-é-hù. W- y-- d------ d------- j------ W- y-o d-n-d-o d-à-y-n- j-é-h-. ------------------------------- Wǒ yào děngdào diànyǐng jiéshù.
Eg ventar til lyset er grønt. 我 - -到 红绿灯 -- -- 。 我 要 等- 红-- 变- 绿- 。 我 要 等- 红-灯 变- 绿- 。 ------------------ 我 要 等到 红绿灯 变成 绿灯 。 0
W- yà---ěn-d-o h--glǜdēn--bià------g lǜ-ēng. W- y-- d------ h--------- b--- c---- l------ W- y-o d-n-d-o h-n-l-d-n- b-à- c-é-g l-d-n-. -------------------------------------------- Wǒ yào děngdào hónglǜdēng biàn chéng lǜdēng.
Når reiser du på ferie? 你--么 时候-- -- ? 你 什- 时- 去 度- ? 你 什- 时- 去 度- ? -------------- 你 什么 时候 去 度假 ? 0
Nǐ --é--e-sh---u -ù -ù--à? N- s----- s----- q- d----- N- s-é-m- s-í-ò- q- d-j-à- -------------------------- Nǐ shénme shíhòu qù dùjià?
Før sumarferien? 还- --假之--就- 吗 ? 还- 在---- 就- 吗 ? 还- 在-假-前 就- 吗 ? --------------- 还要 在暑假之前 就去 吗 ? 0
Hái---o--à- s--j-- zhī-ián -----ù--a? H-- y-- z-- s----- z------ j-- q- m-- H-i y-o z-i s-ǔ-i- z-ī-i-n j-ù q- m-? ------------------------------------- Hái yào zài shǔjià zhīqián jiù qù ma?
Ja, før sumarferien begynner. 是啊- ----始-前 - 去-。 是-- 在------ 就 去 。 是-, 在-假-始-前 就 去 。 ----------------- 是啊, 在暑假开始之前 就 去 。 0
Shì--- --- -h--ià--ā---- zhī-ián jiù q-. S-- a- z-- s----- k----- z------ j-- q-- S-ì a- z-i s-ǔ-i- k-i-h- z-ī-i-n j-ù q-. ---------------------------------------- Shì a, zài shǔjià kāishǐ zhīqián jiù qù.
Reparer taket før vinteren kjem. 要--冬--来-前-----顶 修--。 要 在------- 把 房- 修- 。 要 在-天-来-前- 把 房- 修- 。 -------------------- 要 在冬天到来之前, 把 房顶 修好 。 0
Yào--à- -ō--t--n--ào--------i-n,--ǎ--án- -ǐn--xi---o. Y-- z-- d------- d----- z------- b- f--- d--- x------ Y-o z-i d-n-t-ā- d-o-á- z-ī-i-n- b- f-n- d-n- x-ū-ǎ-. ----------------------------------------------------- Yào zài dōngtiān dàolái zhīqián, bǎ fáng dǐng xiūhǎo.
Vask hendene før du set deg til bords. 洗- 你--- - ----之前-。 洗- 你--- 在 你-- 之- 。 洗- 你-手- 在 你-桌 之- 。 ------------------ 洗洗 你的手, 在 你上桌 之前 。 0
X---ǐ--ǐ -e --ǒu, zài--- shàng-zh-ō -h----n. X- x- n- d- s---- z-- n- s---- z--- z------- X- x- n- d- s-ǒ-, z-i n- s-à-g z-u- z-ī-i-n- -------------------------------------------- Xǐ xǐ nǐ de shǒu, zài nǐ shàng zhuō zhīqián.
Lat att glaset før du går ut. 关上-窗户, 在-外--前 。 关- 窗-- 在----- 。 关- 窗-, 在-外-之- 。 --------------- 关上 窗户, 在你外出之前 。 0
Guā-shàng-c-u--ghù--zà- -ǐ w-ich-----q---. G-------- c-------- z-- n- w----- z------- G-ā-s-à-g c-u-n-h-, z-i n- w-i-h- z-ī-i-n- ------------------------------------------ Guānshàng chuānghù, zài nǐ wàichū zhīqián.
Når kjem du heim? 你 ---候 回- ? 你 什--- 回- ? 你 什-时- 回- ? ----------- 你 什么时候 回家 ? 0
N--s-é--- shíhò----í -iā? N- s----- s----- h-- j--- N- s-é-m- s-í-ò- h-í j-ā- ------------------------- Nǐ shénme shíhòu huí jiā?
Etter skulen? 下课----- ? 下- 以- 吗 ? 下- 以- 吗 ? --------- 下课 以后 吗 ? 0
X-à-è yǐ-ò--m-? X---- y---- m-- X-à-è y-h-u m-? --------------- Xiàkè yǐhòu ma?
Ja, etter at skulen er slutt. 是啊- 等-上完课-。 是-- 等 上-- 。 是-, 等 上-课 。 ----------- 是啊, 等 上完课 。 0
S-- -- ------hà-g wá----. S-- a- d--- s---- w-- k-- S-ì a- d-n- s-à-g w-n k-. ------------------------- Shì a, děng shàng wán kè.
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. 车--之后, ------作 了-。 车- 之-- 他 不- 工- 了 。 车- 之-, 他 不- 工- 了 。 ------------------ 车祸 之后, 他 不能 工作 了 。 0
C-------h---u,--ā --n-ng gō--z--l-. C----- z------ t- b----- g--------- C-ē-u- z-ī-ò-, t- b-n-n- g-n-z-ò-e- ----------------------------------- Chēhuò zhīhòu, tā bùnéng gōngzuòle.
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. 失- -后, --------。 失- 之-- 他 去- 美- 。 失- 之-, 他 去- 美- 。 ---------------- 失业 之后, 他 去了 美国 。 0
Sh-----h---u--tā-q--e měiguó. S---- z------ t- q--- m------ S-ī-è z-ī-ò-, t- q-l- m-i-u-. ----------------------------- Shīyè zhīhòu, tā qùle měiguó.
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. 去了-美- 以-- 他 - 变成了 富人-。 去- 美- 以-- 他 就 变-- 富- 。 去- 美- 以-, 他 就 变-了 富- 。 ---------------------- 去了 美国 以后, 他 就 变成了 富人 。 0
Q-l--m-igu--y----- tā j----i-n------le-f--rén. Q--- m----- y----- t- j-- b--- c------ f- r--- Q-l- m-i-u- y-h-u- t- j-ù b-à- c-é-g-e f- r-n- ---------------------------------------------- Qùle měiguó yǐhòu, tā jiù biàn chéngle fù rén.

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...