Ordliste

nn Conjunctions 1   »   ro Conjuncţii 1

94 [nittifire]

Conjunctions 1

Conjunctions 1

94 [nouăzeci şi patru]

Conjuncţii 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. A-t----ă-pâ-ă-s---p-eşte ---a-a. A------- p--- s- o------ p------ A-t-a-t- p-n- s- o-r-ş-e p-o-i-. -------------------------------- Aşteaptă până se opreşte ploaia. 0
Vent til eg er ferdig. A-teapt----n- ------. A------- p--- e g---- A-t-a-t- p-n- e g-t-. --------------------- Aşteaptă până e gata. 0
Vent til han kjem att. Aşt-aptă --nă ----n--arc-. A------- p--- s- î-------- A-t-a-t- p-n- s- î-t-a-c-. -------------------------- Aşteaptă până se întoarce. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. Aşt--t-p-nă-mi --- --ca---ă---. A----- p--- m- s-- u---- p----- A-t-p- p-n- m- s-a u-c-t p-r-l- ------------------------------- Aştept până mi s-a uscat părul. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. Aş--p- --n--s-----min- ----u-. A----- p--- s- t------ f------ A-t-p- p-n- s- t-r-i-ă f-l-u-. ------------------------------ Aştept până se termină filmul. 0
Eg ventar til lyset er grønt. A-t--t--â-ă--- -ac---e--e la-s-ma---. A----- p--- s- f--- v---- l- s------- A-t-p- p-n- s- f-c- v-r-e l- s-m-f-r- ------------------------------------- Aştept până se face verde la semafor. 0
Når reiser du på ferie? Câ-d m--g- -----nc--i-? C--- m---- î- c-------- C-n- m-r-i î- c-n-e-i-? ----------------------- Când mergi în concediu? 0
Før sumarferien? În---înai-----e-----nţ--de -a--? Î--- î------ d- v------ d- v---- Î-c- î-a-n-e d- v-c-n-a d- v-r-? -------------------------------- Încă înainte de vacanţa de vară? 0
Ja, før sumarferien begynner. Da, încă -na--t- -ă--n-eapă--a-anţ-----v-r-. D-- î--- î------ s- î------ v------ d- v---- D-, î-c- î-a-n-e s- î-c-a-ă v-c-n-a d- v-r-. -------------------------------------------- Da, încă înainte să înceapă vacanţa de vară. 0
Reparer taket før vinteren kjem. Repară a---e-işu- ---in---să-v--ă -a---. R----- a--------- î------ s- v--- i----- R-p-r- a-o-e-i-u- î-a-n-e s- v-n- i-r-a- ---------------------------------------- Repară acoperişul înainte să vină iarna. 0
Vask hendene før du set deg til bords. Sp-l---- p----in- -----t---ă -----e----a--as-. S------- p- m---- î------ s- t- a---- l- m---- S-a-ă-t- p- m-i-i î-a-n-e s- t- a-e-i l- m-s-. ---------------------------------------------- Spală-te pe mâini înainte să te aşezi la masă. 0
Lat att glaset før du går ut. Î---i-- -e-mu- î--in-e-să -e--. Î------ g----- î------ s- i---- Î-c-i-e g-a-u- î-a-n-e s- i-ş-. ------------------------------- Închide geamul înainte să ieşi. 0
Når kjem du heim? Când ------asă? C--- v-- a----- C-n- v-i a-a-ă- --------------- Când vii acasă? 0
Etter skulen? D-pă----s? D--- c---- D-p- c-r-? ---------- După curs? 0
Ja, etter at skulen er slutt. D-----p-----s--t-rmin--c---ul. D-- d--- c- s- t------ c------ D-, d-p- c- s- t-r-i-ă c-r-u-. ------------------------------ Da, după ce se termină cursul. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. D--ă-c------ut-u- acci-e----- ---a--p-t----ucra. D--- c- a a--- u- a------- n- a m-- p---- l----- D-p- c- a a-u- u- a-c-d-n- n- a m-i p-t-t l-c-a- ------------------------------------------------ După ce a avut un accident nu a mai putut lucra. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. Dup---e-şi-- p-----t-s-uj---a ple--t -n -me-i--. D--- c- ş--- p------ s----- a p----- î- A------- D-p- c- ş--- p-e-d-t s-u-b- a p-e-a- î- A-e-i-a- ------------------------------------------------ După ce şi-a pierdut slujba a plecat în America. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. Dup- -- - ----at -n--m--ica-s-a î-bog---t. D--- c- a p----- î- A------ s-- î--------- D-p- c- a p-e-a- î- A-e-i-a s-a î-b-g-ţ-t- ------------------------------------------ După ce a plecat în America s-a îmbogăţit. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...