Frasario

it Numeri ordinali   »   no Ordenstall

61 [sessantuno]

Numeri ordinali

Numeri ordinali

61 [sekstien]

Ordenstall

Scegli come vuoi vedere la traduzione:   
Italiano Norvegese Suono di più
Il primo mese è gennaio. D-n ---s-e---nede--er j--u--. D-- f----- m------ e- j------ D-n f-r-t- m-n-d-n e- j-n-a-. ----------------------------- Den første måneden er januar. 0
Il secondo mese è febbraio. D-- an-r--må-e------ -ebr-ar. D-- a---- m------ e- f------- D-n a-d-e m-n-d-n e- f-b-u-r- ----------------------------- Den andre måneden er februar. 0
Il terzo mese è marzo. D-- tred-- m--ed-- e---ar-. D-- t----- m------ e- m---- D-n t-e-j- m-n-d-n e- m-r-. --------------------------- Den tredje måneden er mars. 0
Il quarto mese è aprile. Den -jer-e--åne-e- er a--il. D-- f----- m------ e- a----- D-n f-e-d- m-n-d-n e- a-r-l- ---------------------------- Den fjerde måneden er april. 0
Il quinto mese è maggio. D-n---mt- måned-n -r mai. D-- f---- m------ e- m--- D-n f-m-e m-n-d-n e- m-i- ------------------------- Den femte måneden er mai. 0
Il sesto mese è giugno. Den --e--e --n-d-n er ju--. D-- s----- m------ e- j---- D-n s-e-t- m-n-d-n e- j-n-. --------------------------- Den sjette måneden er juni. 0
Sei mesi sono mezzo anno. Seks ---e--- er-e- halvt--r. S--- m------ e- e- h---- å-- S-k- m-n-d-r e- e- h-l-t å-. ---------------------------- Seks måneder er et halvt år. 0
Gennaio, febbraio, marzo, J-nua-- f---u--, ma-s, J------ f------- m---- J-n-a-, f-b-u-r- m-r-, ---------------------- Januar, februar, mars, 0
aprile, maggio e giugno. a-r--- ma--og--uni. a----- m-- o- j---- a-r-l- m-i o- j-n-. ------------------- april, mai og juni. 0
Il settimo mese è luglio. Den s--e--- --ne-e- -r-----. D-- s------ m------ e- j---- D-n s-v-n-e m-n-d-n e- j-l-. ---------------------------- Den syvende måneden er juli. 0
L’ottavo mese è agosto. D-n--tt-n-e m---den-e---u----. D-- å------ m------ e- a------ D-n å-t-n-e m-n-d-n e- a-g-s-. ------------------------------ Den åttende måneden er august. 0
Il nono mese è settembre. D-- n-e--- må--d-n ---septe--e-. D-- n----- m------ e- s--------- D-n n-e-d- m-n-d-n e- s-p-e-b-r- -------------------------------- Den niende måneden er september. 0
Il decimo mese è ottobre. D-n--ie-d- m---den--r--k-o---. D-- t----- m------ e- o------- D-n t-e-d- m-n-d-n e- o-t-b-r- ------------------------------ Den tiende måneden er oktober. 0
L’undicesimo mese è novembre. D-- ell-vte m-n-den--r-n---mbe-. D-- e------ m------ e- n-------- D-n e-l-v-e m-n-d-n e- n-v-m-e-. -------------------------------- Den ellevte måneden er november. 0
Il dodicesimo mese è dicembre. Den to-vt---ån-d-n ----e-e-b-r. D-- t----- m------ e- d-------- D-n t-l-t- m-n-d-n e- d-s-m-e-. ------------------------------- Den tolvte måneden er desember. 0
Un anno ha dodici mesi. T--v-månede---r -tt---. T--- m------ e- e-- å-- T-l- m-n-d-r e- e-t å-. ----------------------- Tolv måneder er ett år. 0
Luglio, agosto, settembre, J-li- --gus-- se-----e-, J---- a------ s--------- J-l-, a-g-s-, s-p-e-b-r- ------------------------ Juli, august, september, 0
ottobre, novembre e dicembre. oktob-r--n-vem--r -----se--e-. o------- n------- o- d-------- o-t-b-r- n-v-m-e- o- d-s-m-e-. ------------------------------ oktober, november og desember. 0

La lingua madre rimane sempre la più importante

La lingua madre è la prima lingua che impariamo e l’apprendimento avviene in modo inconsapevole. Non ce ne accorgiamo neanche! La maggior parte delle persone ha solo una lingua madre e tutte le altre sono lingue acquisite. Naturalmente ci sono anche persone che crescono con più lingue madre. Le parlano tutte bene e sono in grado di utilizzarle indistintamente: una lingua la parlano a lavoro, l’altra la usano a casa. Parlare bene una lingua dipende da diversi fattori. Quando la impariamo da piccoli, in generale ci riusciamo molto bene, perché il centro della parola è assai attivo nei primi anni di vita. Inoltre, la frequenza con cui parliamo una lingua è un altro dato rilevante. Più spesso la usiamo, meglio la parliamo. I ricercatori ritengono che non si possano parlare due lingue allo stesso livello, perché una delle due finisce col prevalere. Anche le sperimentazioni sembrano confermare questa teoria. Uno studio ha preso in esame diversi soggetti, una parte dei quali parlava due lingue fluentemente, cinese ed inglese. L’altra metà, invece, parlava solo l’inglese. Ai partecipanti di questo test è stato chiesto di svolgere alcuni semplici esercizi in lingua inglese. Durante lo svolgimento, la loro attività cerebrale è stata oggetto di misurazione, rilevando delle differenze nei due gruppi. Nei bilingui, una regione cerebrale era molto attiva, mentre nei monolingui non si registrava alcuna attività. I due gruppi hanno svolto entrambi l’esercizio in modo rapido e corretto. Nonostante tutto, i cinesi traducevano sempre ogni cosa nella propria lingua.