Frasario

it Numeri ordinali   »   nn Ordinal numbers

61 [sessantuno]

Numeri ordinali

Numeri ordinali

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Scegli come vuoi vedere la traduzione:   
Italiano Nynorsk Suono di più
Il primo mese è gennaio. D---fyr-te må-------- ja----. D-- f----- m------ e- j------ D-n f-r-t- m-n-d-n e- j-n-a-. ----------------------------- Den fyrste månaden er januar. 0
Il secondo mese è febbraio. De-----r- m--a-e--e--f----ar. D-- a---- m------ e- f------- D-n a-d-e m-n-d-n e- f-b-u-r- ----------------------------- Den andre månaden er februar. 0
Il terzo mese è marzo. D-n--r-dje-mån--en-er----s. D-- t----- m------ e- m---- D-n t-e-j- m-n-d-n e- m-r-. --------------------------- Den tredje månaden er mars. 0
Il quarto mese è aprile. Den ----de-månaden--r----il. D-- f----- m------ e- a----- D-n f-e-d- m-n-d-n e- a-r-l- ---------------------------- Den fjerde månaden er april. 0
Il quinto mese è maggio. D-- --mt- --n---- er --i. D-- f---- m------ e- m--- D-n f-m-e m-n-d-n e- m-i- ------------------------- Den femte månaden er mai. 0
Il sesto mese è giugno. D-n sje--------d---e- j---. D-- s----- m------ e- j---- D-n s-e-t- m-n-d-n e- j-n-. --------------------------- Den sjette månaden er juni. 0
Sei mesi sono mezzo anno. Sek- --nad-r-e--e-t-h--vt -r. S--- m------ e- e-- h---- å-- S-k- m-n-d-r e- e-t h-l-t å-. ----------------------------- Seks månader er eit halvt år. 0
Gennaio, febbraio, marzo, Ja-u--,-fe---a-,-m-rs, J------ f------- m---- J-n-a-, f-b-u-r- m-r-, ---------------------- Januar, februar, mars, 0
aprile, maggio e giugno. apri-,---i--g--u--. a----- m-- o- j---- a-r-l- m-i o- j-n-. ------------------- april, mai og juni. 0
Il settimo mese è luglio. Den -j-an-e--ån---n e- ----. D-- s------ m------ e- j---- D-n s-u-n-e m-n-d-n e- j-l-. ---------------------------- Den sjuande månaden er juli. 0
L’ottavo mese è agosto. De---tt-n-e månad---er -ugu--. D-- å------ m------ e- a------ D-n å-t-n-e m-n-d-n e- a-g-s-. ------------------------------ Den åttande månaden er august. 0
Il nono mese è settembre. D-- ni-n-- m---den -r-s--te--er. D-- n----- m------ e- s--------- D-n n-a-d- m-n-d-n e- s-p-e-b-r- -------------------------------- Den niande månaden er september. 0
Il decimo mese è ottobre. Den tiande -ånaden e- -kt-ber. D-- t----- m------ e- o------- D-n t-a-d- m-n-d-n e- o-t-b-r- ------------------------------ Den tiande månaden er oktober. 0
L’undicesimo mese è novembre. D-- -l-evt---ån-d----- n-vem--r. D-- e------ m------ e- n-------- D-n e-l-v-e m-n-d-n e- n-v-m-e-. -------------------------------- Den ellevte månaden er november. 0
Il dodicesimo mese è dicembre. De---o--t- m-n---- er-desemb--. D-- t----- m------ e- d-------- D-n t-l-t- m-n-d-n e- d-s-m-e-. ------------------------------- Den tolvte månaden er desember. 0
Un anno ha dodici mesi. T-lv---------e-------år. T--- m------ e- e--- å-- T-l- m-n-d-r e- e-t- å-. ------------------------ Tolv månader er eitt år. 0
Luglio, agosto, settembre, J-li----g---- s-p--mb--, J---- a------ s--------- J-l-, a-g-s-, s-p-e-b-r- ------------------------ Juli, august, september, 0
ottobre, novembre e dicembre. oktobe-, n--e-be- og des--ber. o------- n------- o- d-------- o-t-b-r- n-v-m-e- o- d-s-m-e-. ------------------------------ oktober, november og desember. 0

La lingua madre rimane sempre la più importante

La lingua madre è la prima lingua che impariamo e l’apprendimento avviene in modo inconsapevole. Non ce ne accorgiamo neanche! La maggior parte delle persone ha solo una lingua madre e tutte le altre sono lingue acquisite. Naturalmente ci sono anche persone che crescono con più lingue madre. Le parlano tutte bene e sono in grado di utilizzarle indistintamente: una lingua la parlano a lavoro, l’altra la usano a casa. Parlare bene una lingua dipende da diversi fattori. Quando la impariamo da piccoli, in generale ci riusciamo molto bene, perché il centro della parola è assai attivo nei primi anni di vita. Inoltre, la frequenza con cui parliamo una lingua è un altro dato rilevante. Più spesso la usiamo, meglio la parliamo. I ricercatori ritengono che non si possano parlare due lingue allo stesso livello, perché una delle due finisce col prevalere. Anche le sperimentazioni sembrano confermare questa teoria. Uno studio ha preso in esame diversi soggetti, una parte dei quali parlava due lingue fluentemente, cinese ed inglese. L’altra metà, invece, parlava solo l’inglese. Ai partecipanti di questo test è stato chiesto di svolgere alcuni semplici esercizi in lingua inglese. Durante lo svolgimento, la loro attività cerebrale è stata oggetto di misurazione, rilevando delle differenze nei due gruppi. Nei bilingui, una regione cerebrale era molto attiva, mentre nei monolingui non si registrava alcuna attività. I due gruppi hanno svolto entrambi l’esercizio in modo rapido e corretto. Nonostante tutto, i cinesi traducevano sempre ogni cosa nella propria lingua.