Ordliste

nn Activities   »   be Род заняткаў

13 [tretten]

Activities

Activities

13 [трынаццаць]

13 [trynatstsats’]

Род заняткаў

[Rod zanyatkau]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Kva gjer Martha? Чым -----е-ца--а-т-? Ч-- з-------- М----- Ч-м з-й-а-ц-а М-р-а- -------------------- Чым займаецца Марта? 0
C--m --ymae-s--------a? C--- z---------- M----- C-y- z-y-a-t-t-a M-r-a- ----------------------- Chym zaymaetstsa Marta?
Ho arbeider på kontoret. Я---пр--у- ў -ф---. Я-- п----- ў о----- Я-а п-а-у- ў о-і-е- ------------------- Яна працуе ў офісе. 0
Y--a -rat-ue u-o-і-e. Y--- p------ u o----- Y-n- p-a-s-e u o-і-e- --------------------- Yana pratsue u ofіse.
Ho jobbar med datamaskina. Яна--рац------камп’ют----. Я-- п----- з- к----------- Я-а п-а-у- з- к-м-’-т-р-м- -------------------------- Яна працуе за камп’ютэрам. 0
Yana p-at--- za ----’--t-r-m. Y--- p------ z- k------------ Y-n- p-a-s-e z- k-m-’-u-e-a-. ----------------------------- Yana pratsue za kamp’yuteram.
Kvar er Martha? Д-е М-р-а? Д-- М----- Д-е М-р-а- ---------- Дзе Марта? 0
D-- ----a? D-- M----- D-e M-r-a- ---------- Dze Marta?
På kino. У кін-. У к---- У к-н-. ------- У кіно. 0
U -іno. U k---- U k-n-. ------- U kіno.
Ho ser på film. Я-- гля----- -і-ьм. Я-- г------- ф----- Я-а г-я-з-ц- ф-л-м- ------------------- Яна глядзіць фільм. 0
Ya----l-a-z------іl--. Y--- g--------- f----- Y-n- g-y-d-і-s- f-l-m- ---------------------- Yana glyadzіts’ fіl’m.
Kva gjer Peter? Чым з---ае--а -етэр? Ч-- з-------- П----- Ч-м з-й-а-ц-а П-т-р- -------------------- Чым займаецца Петэр? 0
Chy--za--aets--a --te-? C--- z---------- P----- C-y- z-y-a-t-t-a P-t-r- ----------------------- Chym zaymaetstsa Peter?
Han studerer på universitetet. Ён-вучыцца ва---ів---і--це. Ё- в------ в- у------------ Ё- в-ч-ц-а в- у-і-е-с-т-ц-. --------------------------- Ён вучыцца ва універсітэце. 0
En-------s--a -- unіv-r--t---e. E- v--------- v- u------------- E- v-c-y-s-s- v- u-і-e-s-t-t-e- ------------------------------- En vuchytstsa va unіversіtetse.
Han studerer språk. Ён в----а--мо--. Ё- в------ м---- Ё- в-в-ч-е м-в-. ---------------- Ён вывучае мовы. 0
E---y--chae --vy. E- v------- m---- E- v-v-c-a- m-v-. ----------------- En vyvuchae movy.
Kvar er Peter? Дз- --тэ-? Д-- П----- Д-е П-т-р- ---------- Дзе Петэр? 0
D-e -et-r? D-- P----- D-e P-t-r- ---------- Dze Peter?
På kafe. У к-в-р-і. У к------- У к-в-р-і- ---------- У кавярні. 0
U --vy---і. U k-------- U k-v-a-n-. ----------- U kavyarnі.
Han drikk kaffi. Ён-п-- кав-. Ё- п-- к---- Ё- п-е к-в-. ------------ Ён п’е каву. 0
E-------avu. E- p-- k---- E- p-e k-v-. ------------ En p’e kavu.
Kvar likar dei å gå? К-д--ян- любя-ь-----і--? К--- я-- л----- х------- К-д- я-ы л-б-ц- х-д-і-ь- ------------------------ Куды яны любяць хадзіць? 0
K--- -an- -y--y-t-’-k---zіts-? K--- y--- l-------- k--------- K-d- y-n- l-u-y-t-’ k-a-z-t-’- ------------------------------ Kudy yany lyubyats’ khadzіts’?
På konsert. Н--канцэ-т. Н- к------- Н- к-н-э-т- ----------- На канцэрт. 0
N- -an-ser-. N- k-------- N- k-n-s-r-. ------------ Na kantsert.
Dei likar å høyre på musikk. Ян--лю-яць -лух--- ---ы-у. Я-- л----- с------ м------ Я-ы л-б-ц- с-у-а-ь м-з-к-. -------------------------- Яны любяць слухаць музыку. 0
Y-ny---uby-ts--slu--a--’--uz---. Y--- l-------- s-------- m------ Y-n- l-u-y-t-’ s-u-h-t-’ m-z-k-. -------------------------------- Yany lyubyats’ slukhats’ muzyku.
Kvar likar dei ikkje å gå? Ку---я-ы-н--л-бя-ь-хад---ь? К--- я-- н- л----- х------- К-д- я-ы н- л-б-ц- х-д-і-ь- --------------------------- Куды яны не любяць хадзіць? 0
K-d--y----ne-l-u--a-s--khadz-ts’? K--- y--- n- l-------- k--------- K-d- y-n- n- l-u-y-t-’ k-a-z-t-’- --------------------------------- Kudy yany ne lyubyats’ khadzіts’?
På diskotek. Н----с--тэку. Н- д--------- Н- д-с-а-э-у- ------------- На дыскатэку. 0
N- d----t-k-. N- d--------- N- d-s-a-e-u- ------------- Na dyskateku.
Dei likar ikkje å danse. І- н--п--а-ае-ц--та---ваць. І- н- п--------- т--------- І- н- п-д-б-е-ц- т-н-а-а-ь- --------------------------- Ім не падабаецца танцаваць. 0
І--n- -ad-ba-ts-s- ---t--v-t--. І- n- p----------- t----------- І- n- p-d-b-e-s-s- t-n-s-v-t-’- ------------------------------- Іm ne padabaetstsa tantsavats’.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!