Ordliste

nn At the restaurant 3   »   mk Во ресторан 3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31 [триесет и еден]

31 [triyesyet i yedyen]

Во ресторан 3

[Vo ryestoran 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. Ја--би---ка- --с-------д----ре-јадењ-. Ј-- б- с---- / с----- е--- п---------- Ј-с б- с-к-л / с-к-л- е-н- п-е-ј-д-њ-. -------------------------------------- Јас би сакал / сакала едно предјадење. 0
Ј-s-bi-sak---/ ------ --d-o---y-----ye---. Ј-- b- s---- / s----- y---- p------------- Ј-s b- s-k-l / s-k-l- y-d-o p-y-d-a-y-њ-e- ------------------------------------------ Јas bi sakal / sakala yedno pryedјadyeњye.
Eg vil gjerne ha ein salat. Јас-б--са-ал-----к----ед----ал-т-. Ј-- б- с---- / с----- е--- с------ Ј-с б- с-к-л / с-к-л- е-н- с-л-т-. ---------------------------------- Јас би сакал / сакала една салата. 0
Ј---b--sak-- - s-kala y---a-s-l-ta. Ј-- b- s---- / s----- y---- s------ Ј-s b- s-k-l / s-k-l- y-d-a s-l-t-. ----------------------------------- Јas bi sakal / sakala yedna salata.
Eg vil gjerne ha suppe. Ја---- с---- / -ак----е-н- --п-. Ј-- б- с---- / с----- е--- с---- Ј-с б- с-к-л / с-к-л- е-н- с-п-. -------------------------------- Јас би сакал / сакала една супа. 0
Јa- b- -a--l -----a-- yedna-s-o--. Ј-- b- s---- / s----- y---- s----- Ј-s b- s-k-l / s-k-l- y-d-a s-o-a- ---------------------------------- Јas bi sakal / sakala yedna soopa.
Eg vil gjerne ha dessert. Ј----и-са-ал--------- --------е--. Ј-- б- с---- / с----- е--- д------ Ј-с б- с-к-л / с-к-л- е-е- д-с-р-. ---------------------------------- Јас би сакал / сакала еден десерт. 0
Јas b--sa--l-/-s--a-a y----n-dy--ye-t. Ј-- b- s---- / s----- y----- d-------- Ј-s b- s-k-l / s-k-l- y-d-e- d-e-y-r-. -------------------------------------- Јas bi sakal / sakala yedyen dyesyert.
Eg vil gjerne ha is med krem. Ј-с--и сака--/-са---а --ен-с---о-е- с----аг. Ј-- б- с---- / с----- е--- с------- с- ш---- Ј-с б- с-к-л / с-к-л- е-е- с-а-о-е- с- ш-а-. -------------------------------------------- Јас би сакал / сакала еден сладолед со шлаг. 0
Ј---b- sak-l-- sak-l- -ed-en -la-ol-------shlagu. Ј-- b- s---- / s----- y----- s-------- s- s------ Ј-s b- s-k-l / s-k-l- y-d-e- s-a-o-y-d s- s-l-g-. ------------------------------------------------- Јas bi sakal / sakala yedyen sladolyed so shlagu.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. Јас-б- -а--л-/-с-------во-ј----- -ир--е. Ј-- б- с---- / с----- о----- и-- с------ Ј-с б- с-к-л / с-к-л- о-о-ј- и-и с-р-њ-. ---------------------------------------- Јас би сакал / сакала овошје или сирење. 0
Ј-- -i--ak-- /------- --oshјye --i s----њ-e. Ј-- b- s---- / s----- o------- i-- s-------- Ј-s b- s-k-l / s-k-l- o-o-h-y- i-i s-r-e-y-. -------------------------------------------- Јas bi sakal / sakala ovoshјye ili siryeњye.
Vi vil gjerne ha frukost. Н-е-с---ме -- -ој----а--. Н-- с----- д- п---------- Н-е с-к-м- д- п-ј-д-в-м-. ------------------------- Ние сакаме да појадуваме. 0
N-ye -ak-my--da poј--oo---ye. N--- s------ d- p------------ N-y- s-k-m-e d- p-ј-d-o-a-y-. ----------------------------- Niye sakamye da poјadoovamye.
Vi vil gjerne ha middag. Ни----ка-------уч-м-. Н-- с----- д- р------ Н-е с-к-м- д- р-ч-м-. --------------------- Ние сакаме да ручаме. 0
N--e-s-ka-y--da --oc---y-. N--- s------ d- r--------- N-y- s-k-m-e d- r-o-h-m-e- -------------------------- Niye sakamye da roochamye.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. Ние -ак--е да в--ер-м-. Н-- с----- д- в-------- Н-е с-к-м- д- в-ч-р-м-. ----------------------- Ние сакаме да вечераме. 0
N-ye--a-a--------y-c--er---e. N--- s------ d- v------------ N-y- s-k-m-e d- v-e-h-e-a-y-. ----------------------------- Niye sakamye da vyechyeramye.
Kva vil du ha til frukost? Што------е -а--ојадо-? Ш-- с----- з- п------- Ш-о с-к-т- з- п-ј-д-к- ---------------------- Што сакате за појадок? 0
Sht--sak-tye za -o-ado-? S--- s------ z- p------- S-t- s-k-t-e z- p-ј-d-k- ------------------------ Shto sakatye za poјadok?
Rundstykke med syltetøy og honning? Леп-и-а -- ма-ма--д - ме-? Л------ с- м------- и м--- Л-п-и-а с- м-р-а-а- и м-д- -------------------------- Лепчиња со мармалад и мед? 0
Lyepc-iњ---o-mar--lad-i mye-? L-------- s- m------- i m---- L-e-c-i-a s- m-r-a-a- i m-e-? ----------------------------- Lyepchiњa so marmalad i myed?
Rista brød med pølse og ost? То-т с---олб--- и сире-е? Т--- с- к------ и с------ Т-с- с- к-л-а-и и с-р-њ-? ------------------------- Тост со колбаси и сирење? 0
T--t ------b-s--i s-r-e--e? T--- s- k------ i s-------- T-s- s- k-l-a-i i s-r-e-y-? --------------------------- Tost so kolbasi i siryeњye?
Eit kokt egg? Ед------е-- --ј--? Е--- в----- ј----- Е-н- в-р-н- ј-ј-е- ------------------ Едно варено јајце? 0
Ye----v-r---o ј--tzy-? Y---- v------ ј------- Y-d-o v-r-e-o ј-ј-z-e- ---------------------- Yedno varyeno јaјtzye?
Eit speilegg? Едно -ај-е-н-----? Е--- ј---- н- о--- Е-н- ј-ј-е н- о-о- ------------------ Едно јајце на око? 0
Ye----ј-ј---- ---o-o? Y---- ј------ n- o--- Y-d-o ј-ј-z-e n- o-o- --------------------- Yedno јaјtzye na oko?
Ein omelett? Ед----мле-? Е--- о----- Е-е- о-л-т- ----------- Еден омлет? 0
Y---e--oml-e-? Y----- o------ Y-d-e- o-l-e-? -------------- Yedyen omlyet?
Kan eg få ein yoghurt til? М-лам- уш-е ---н-јо-у-т. М----- у--- е--- ј------ М-л-м- у-т- е-е- ј-г-р-. ------------------------ Молам, уште еден јогурт. 0
Molam--o-sh--e-ye-y-- --g-o-r-. M----- o------ y----- ј-------- M-l-m- o-s-t-e y-d-e- ј-g-o-r-. ------------------------------- Molam, ooshtye yedyen јoguoort.
Kan eg få salt og pepar? М-л-м-----е-с-л и-б--ер. М----- у--- с-- и б----- М-л-м- у-т- с-л и б-б-р- ------------------------ Молам, уште сол и бибер. 0
Mo---- oo--t-e -ol - b--yer. M----- o------ s-- i b------ M-l-m- o-s-t-e s-l i b-b-e-. ---------------------------- Molam, ooshtye sol i bibyer.
Kan eg få eit glas vatn? М--а-- -шт- --н- --ш- в-д-. М----- у--- е--- ч--- в---- М-л-м- у-т- е-н- ч-ш- в-д-. --------------------------- Молам, уште една чаша вода. 0
M--a-, oosh-y------- chash----da. M----- o------ y---- c----- v---- M-l-m- o-s-t-e y-d-a c-a-h- v-d-. --------------------------------- Molam, ooshtye yedna chasha voda.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!