Ordliste

nn At the restaurant 3   »   zh 在饭店3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31[三十一]

31 [Sānshíyī]

在饭店3

[zài fàndiàn 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. 我-- 一个 -- 。 我 要 一- 前- 。 我 要 一- 前- 。 ----------- 我 要 一个 前餐 。 0
w- yà--y-gè-q-án ---. w- y-- y--- q--- c--- w- y-o y-g- q-á- c-n- --------------------- wǒ yào yīgè qián cān.
Eg vil gjerne ha ein salat. 我----个 色--凉--。 我 要 一- 色---- 。 我 要 一- 色-/-菜 。 -------------- 我 要 一个 色拉/凉菜 。 0
Wǒ -ào--ī-è-sèlā--liá-g---. W- y-- y--- s---- l-------- W- y-o y-g- s-l-/ l-á-g-à-. --------------------------- Wǒ yào yīgè sèlā/ liángcài.
Eg vil gjerne ha suppe. 我 - 一- --。 我 要 一- 汤 。 我 要 一- 汤 。 ---------- 我 要 一个 汤 。 0
W- y-- ---è --n-. W- y-- y--- t---- W- y-o y-g- t-n-. ----------------- Wǒ yào yīgè tāng.
Eg vil gjerne ha dessert. 我 要 -- 餐后/-点 。 我 要 一- 餐---- 。 我 要 一- 餐-/-点 。 -------------- 我 要 一个 餐后/甜点 。 0
Wǒ -à- -ī-è--ān -ò-/--iá-d---. W- y-- y--- c-- h--- t-------- W- y-o y-g- c-n h-u- t-á-d-ǎ-. ------------------------------ Wǒ yào yīgè cān hòu/ tiándiǎn.
Eg vil gjerne ha is med krem. 我 要--个 加奶---冰-淋-。 我 要 一- 加--- 冰-- 。 我 要 一- 加-油- 冰-淋 。 ----------------- 我 要 一个 加奶油的 冰激淋 。 0
Wǒ-y-o yīg- j-ā--ǎ-yó--d----n--jī l--. W- y-- y--- j-- n----- d- b--- j- l--- W- y-o y-g- j-ā n-i-ó- d- b-n- j- l-n- -------------------------------------- Wǒ yào yīgè jiā nǎiyóu de bīng jī lín.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. 我-要-水---- 奶酪-。 我 要 水- 或- 奶- 。 我 要 水- 或- 奶- 。 -------------- 我 要 水果 或是 奶酪 。 0
Wǒ ----sh-ǐguǒ h-ò s-- --i-à-. W- y-- s------ h-- s-- n------ W- y-o s-u-g-ǒ h-ò s-ì n-i-à-. ------------------------------ Wǒ yào shuǐguǒ huò shì nǎilào.
Vi vil gjerne ha frukost. 我们-----早饭-。 我- 要 吃 早- 。 我- 要 吃 早- 。 ----------- 我们 要 吃 早饭 。 0
Wǒme- --o---ī zǎ-fàn. W---- y-- c-- z------ W-m-n y-o c-ī z-o-à-. --------------------- Wǒmen yào chī zǎofàn.
Vi vil gjerne ha middag. 我们 要 --午- 。 我- 要 吃 午- 。 我- 要 吃 午- 。 ----------- 我们 要 吃 午饭 。 0
W----- y---c------à-. W- m-- y-- c-- w----- W- m-n y-o c-ī w-f-n- --------------------- Wǒ mén yào chī wǔfàn.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. 我- 要-吃-晚饭 。 我- 要 吃 晚- 。 我- 要 吃 晚- 。 ----------- 我们 要 吃 晚饭 。 0
W-m-n-yào -h- ---fàn. W---- y-- c-- w------ W-m-n y-o c-ī w-n-à-. --------------------- Wǒmen yào chī wǎnfàn.
Kva vil du ha til frukost? 您 早- 想 吃点 -- ? 您 早- 想 吃- 什- ? 您 早- 想 吃- 什- ? -------------- 您 早餐 想 吃点 什么 ? 0
N---z-oc-----ǎn--chī -i-n-shén--? N-- z----- x---- c-- d--- s------ N-n z-o-ā- x-ǎ-g c-ī d-ǎ- s-é-m-? --------------------------------- Nín zǎocān xiǎng chī diǎn shénme?
Rundstykke med syltetøy og honning? 加-果酱---蜂蜜的--- ? 加 果- 和 蜂-- 面- ? 加 果- 和 蜂-的 面- ? --------------- 加 果酱 和 蜂蜜的 面包 ? 0
J---gu--------é-f---------mi-n--o? J-- g------- h- f----- d- m------- J-ā g-ǒ-i-n- h- f-n-m- d- m-à-b-o- ---------------------------------- Jiā guǒjiàng hé fēngmì de miànbāo?
Rista brød med pølse og ost? 加-香肠 和 --的---包-吗 ? 加 香- 和 奶-- 烤-- 吗 ? 加 香- 和 奶-的 烤-包 吗 ? ------------------ 加 香肠 和 奶酪的 烤面包 吗 ? 0
J-----āngc-á-g-h- ---lào de-k-o--i-n----ma? J-- x--------- h- n----- d- k-- m------ m-- J-ā x-ā-g-h-n- h- n-i-à- d- k-o m-à-b-o m-? ------------------------------------------- Jiā xiāngcháng hé nǎilào de kǎo miànbāo ma?
Eit kokt egg? 要--个-熟 鸡蛋-吗 ?--指-煮) 要 一- 熟 鸡- 吗 ? (---- 要 一- 熟 鸡- 吗 ? (-水-) ------------------- 要 一个 熟 鸡蛋 吗 ? (指水煮) 0
Yà- yīg- s---jī--------Z---shu--zh-) Y-- y--- s-- j---- m------ s--- z--- Y-o y-g- s-ú j-d-n m-?-Z-ǐ s-u- z-ǔ- ------------------------------------ Yào yīgè shú jīdàn ma?(Zhǐ shuǐ zhǔ)
Eit speilegg? 要 一个-煎------? 要 一- 煎 鸡- 吗 ? 要 一- 煎 鸡- 吗 ? ------------- 要 一个 煎 鸡蛋 吗 ? 0
yào yī-è---ān -ī--n-m-? y-- y--- j--- j---- m-- y-o y-g- j-ā- j-d-n m-? ----------------------- yào yīgè jiān jīdàn ma?
Ein omelett? 要--份 -蛋饼-吗 ? 要 一- 鸡-- 吗 ? 要 一- 鸡-饼 吗 ? ------------ 要 一份 鸡蛋饼 吗 ? 0
Yào yī--è- jīdà- bǐn- -a? Y-- y- f-- j---- b--- m-- Y-o y- f-n j-d-n b-n- m-? ------------------------- Yào yī fèn jīdàn bǐng ma?
Kan eg få ein yoghurt til? 请 -来--- -奶 。 请 再- 一- 酸- 。 请 再- 一- 酸- 。 ------------ 请 再来 一个 酸奶 。 0
Qǐng--à-l-i----- su---ǎi. Q--- z----- y--- s------- Q-n- z-i-á- y-g- s-ā-n-i- ------------------------- Qǐng zàilái yīgè suānnǎi.
Kan eg få salt og pepar? 请 -来 -盐 --胡椒--。 请 再- 点- 和 胡-- 。 请 再- 点- 和 胡-粉 。 --------------- 请 再来 点盐 和 胡椒粉 。 0
Q--g ---l-i diǎ- yán -- -úji----ě-. Q--- z----- d--- y-- h- h----- f--- Q-n- z-i-á- d-ǎ- y-n h- h-j-ā- f-n- ----------------------------------- Qǐng zàilái diǎn yán hé hújiāo fěn.
Kan eg få eit glas vatn? 请 -来 ---水 。 请 再- 一- 水 。 请 再- 一- 水 。 ----------- 请 再来 一杯 水 。 0
Qǐ-- -à-l-i--ī-ē---h--. Q--- z----- y---- s---- Q-n- z-i-á- y-b-i s-u-. ----------------------- Qǐng zàilái yībēi shuǐ.

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!