Ordliste

nn At the restaurant 3   »   bg В ресторанта 3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31 [трийсет и едно]

31 [triyset i yedno]

В ресторанта 3

[V restoranta 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. Бих и-ка- /----а---п-едястие. Б-- и---- / и----- п--------- Б-х и-к-л / и-к-л- п-е-я-т-е- ----------------------------- Бих искал / искала предястие. 0
Bi-h i-k-----i--a-a---edy-s---. B--- i---- / i----- p---------- B-k- i-k-l / i-k-l- p-e-y-s-i-. ------------------------------- Bikh iskal / iskala predyastie.
Eg vil gjerne ha ein salat. Б-х ---а--- ис---- с--а-а. Б-- и---- / и----- с------ Б-х и-к-л / и-к-л- с-л-т-. -------------------------- Бих искал / искала салата. 0
Bi-h-is--- /--s-al----lata. B--- i---- / i----- s------ B-k- i-k-l / i-k-l- s-l-t-. --------------------------- Bikh iskal / iskala salata.
Eg vil gjerne ha suppe. Б-- --кал /-и--а-а---п-. Б-- и---- / и----- с---- Б-х и-к-л / и-к-л- с-п-. ------------------------ Бих искал / искала супа. 0
B-kh-i---l-/ is-a-a -u--. B--- i---- / i----- s---- B-k- i-k-l / i-k-l- s-p-. ------------------------- Bikh iskal / iskala supa.
Eg vil gjerne ha dessert. Би---с--л-- -ск----десерт. Б-- и---- / и----- д------ Б-х и-к-л / и-к-л- д-с-р-. -------------------------- Бих искал / искала десерт. 0
B--h--sk-l /-isk-l--d-s-rt. B--- i---- / i----- d------ B-k- i-k-l / i-k-l- d-s-r-. --------------------------- Bikh iskal / iskala desert.
Eg vil gjerne ha is med krem. Б-х-иска--/-иск--а-----о----с---сме-а--. Б-- и---- / и----- с------- с-- с------- Б-х и-к-л / и-к-л- с-а-о-е- с-с с-е-а-а- ---------------------------------------- Бих искал / искала сладолед със сметана. 0
Bi-h i---l-/ --kal-----d-l-d--y- -----n-. B--- i---- / i----- s------- s-- s------- B-k- i-k-l / i-k-l- s-a-o-e- s-s s-e-a-a- ----------------------------------------- Bikh iskal / iskala sladoled sys smetana.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. Бих и-ка--/ и-ка-- плодов----- -ир-не. Б-- и---- / и----- п------ и-- с------ Б-х и-к-л / и-к-л- п-о-о-е и-и с-р-н-. -------------------------------------- Бих искал / искала плодове или сирене. 0
B-----sk-l-/--ska-a -l-dove -li -i---e. B--- i---- / i----- p------ i-- s------ B-k- i-k-l / i-k-l- p-o-o-e i-i s-r-n-. --------------------------------------- Bikh iskal / iskala plodove ili sirene.
Vi vil gjerne ha frukost. Ис---- д--з-ку--м. И----- д- з------- И-к-м- д- з-к-с-м- ------------------ Искаме да закусим. 0
I--a-e-da-zakus-m. I----- d- z------- I-k-m- d- z-k-s-m- ------------------ Iskame da zakusim.
Vi vil gjerne ha middag. И--ам- ------д----. И----- д- о-------- И-к-м- д- о-я-в-м-. ------------------- Искаме да обядваме. 0
I----e-da-o-------e. I----- d- o--------- I-k-m- d- o-y-d-a-e- -------------------- Iskame da obyadvame.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. И----е -а ------м-. И----- д- в-------- И-к-м- д- в-ч-р-м-. ------------------- Искаме да вечеряме. 0
I-kame-da -e----y--e. I----- d- v---------- I-k-m- d- v-c-e-y-m-. --------------------- Iskame da vecheryame.
Kva vil du ha til frukost? К--во ж--а--- з- -а---ка? К---- ж------ з- з------- К-к-о ж-л-е-е з- з-к-с-а- ------------------------- Какво желаете за закуска? 0
K-kvo-z-e-a-te--a-za-uska? K---- z------- z- z------- K-k-o z-e-a-t- z- z-k-s-a- -------------------------- Kakvo zhelaete za zakuska?
Rundstykke med syltetøy og honning? Х--б-е-а----ар---а--и---д? Х------- с м------- и м--- Х-е-ч-т- с м-р-а-а- и м-д- -------------------------- Хлебчета с мармалад и мед? 0
Kh----het- s-m-r--l---i m-d? K--------- s m------- i m--- K-l-b-h-t- s m-r-a-a- i m-d- ---------------------------- Khlebcheta s marmalad i med?
Rista brød med pølse og ost? Пе------и--йки-с-с салам --сирен-? П----- ф------ с-- с---- и с------ П-ч-н- ф-л-й-и с-с с-л-м и с-р-н-? ---------------------------------- Печени филийки със салам и сирене? 0
P--hen- --li-ki --s---l-m --sir-ne? P------ f------ s-- s---- i s------ P-c-e-i f-l-y-i s-s s-l-m i s-r-n-? ----------------------------------- Pecheni filiyki sys salam i sirene?
Eit kokt egg? С-----о----е? С------ я---- С-а-е-о я-ц-? ------------- Сварено яйце? 0
S-a--no ya---e? S------ y------ S-a-e-o y-y-s-? --------------- Svareno yaytse?
Eit speilegg? Я-це-на --и? Я--- н- о--- Я-ц- н- о-и- ------------ Яйце на очи? 0
Ya---e----oc--? Y----- n- o---- Y-y-s- n- o-h-? --------------- Yaytse na ochi?
Ein omelett? О--е-? О----- О-л-т- ------ Омлет? 0
Om-et? O----- O-l-t- ------ Omlet?
Kan eg få ein yoghurt til? М-ля, -ще-едн- к-с-ло м-як-. М---- о-- е--- к----- м----- М-л-, о-е е-н- к-с-л- м-я-о- ---------------------------- Моля, още едно кисело мляко. 0
M--------hche-yed-- k----o --y-ko. M----- o----- y---- k----- m------ M-l-a- o-h-h- y-d-o k-s-l- m-y-k-. ---------------------------------- Molya, oshche yedno kiselo mlyako.
Kan eg få salt og pepar? М---, още --- и----е- п-пе-. М---- о-- с-- и ч---- п----- М-л-, о-е с-л и ч-р-н п-п-р- ---------------------------- Моля, още сол и черен пипер. 0
M-ly-, o--c-e-s-l -----r-n-pip--. M----- o----- s-- i c----- p----- M-l-a- o-h-h- s-l i c-e-e- p-p-r- --------------------------------- Molya, oshche sol i cheren piper.
Kan eg få eit glas vatn? Мо--, о------а-чаша-в---. М---- о-- е--- ч--- в---- М-л-, о-е е-н- ч-ш- в-д-. ------------------------- Моля, още една чаша вода. 0
Mol--,-o-hch------a chash--vo-a. M----- o----- y---- c----- v---- M-l-a- o-h-h- y-d-a c-a-h- v-d-. -------------------------------- Molya, oshche yedna chasha voda.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!