Ordliste

nn På restaurant 3   »   bg В ресторанта 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [трийсет и едно]

31 [triyset i yedno]

В ресторанта 3

V restoranta 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. Бих-и---- / ис-ала --е-я-тие. Б__ и____ / и_____ п_________ Б-х и-к-л / и-к-л- п-е-я-т-е- ----------------------------- Бих искал / искала предястие. 0
Bik- -s-al / -s-ala-pr---as---. B___ i____ / i_____ p__________ B-k- i-k-l / i-k-l- p-e-y-s-i-. ------------------------------- Bikh iskal / iskala predyastie.
Eg vil gjerne ha ein salat. Би--ис--- - -ск-л- с-ла--. Б__ и____ / и_____ с______ Б-х и-к-л / и-к-л- с-л-т-. -------------------------- Бих искал / искала салата. 0
Bikh i-kal - --k--a----ata. B___ i____ / i_____ s______ B-k- i-k-l / i-k-l- s-l-t-. --------------------------- Bikh iskal / iskala salata.
Eg vil gjerne ha suppe. Б---иск-- ---с-ал--с---. Б__ и____ / и_____ с____ Б-х и-к-л / и-к-л- с-п-. ------------------------ Бих искал / искала супа. 0
B--- ----- ---sk--a-s-p-. B___ i____ / i_____ s____ B-k- i-k-l / i-k-l- s-p-. ------------------------- Bikh iskal / iskala supa.
Eg vil gjerne ha dessert. Б-х--с-а- - иск--а дес---. Б__ и____ / и_____ д______ Б-х и-к-л / и-к-л- д-с-р-. -------------------------- Бих искал / искала десерт. 0
B----iskal / ---al---ese-t. B___ i____ / i_____ d______ B-k- i-k-l / i-k-l- d-s-r-. --------------------------- Bikh iskal / iskala desert.
Eg vil gjerne ha is med krem. Би- -ск-л-- --к-ла-с--------съ--с--т---. Б__ и____ / и_____ с_______ с__ с_______ Б-х и-к-л / и-к-л- с-а-о-е- с-с с-е-а-а- ---------------------------------------- Бих искал / искала сладолед със сметана. 0
B--h-is--l / i--al- --ad-led sy-----t--a. B___ i____ / i_____ s_______ s__ s_______ B-k- i-k-l / i-k-l- s-a-o-e- s-s s-e-a-a- ----------------------------------------- Bikh iskal / iskala sladoled sys smetana.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. Би--искал-- --------лодо-- -л- с-р-н-. Б__ и____ / и_____ п______ и__ с______ Б-х и-к-л / и-к-л- п-о-о-е и-и с-р-н-. -------------------------------------- Бих искал / искала плодове или сирене. 0
Bik- --k-l-/ is-----plodo-e-il----ren-. B___ i____ / i_____ p______ i__ s______ B-k- i-k-l / i-k-l- p-o-o-e i-i s-r-n-. --------------------------------------- Bikh iskal / iskala plodove ili sirene.
Vi vil gjerne ha frukost. Ис--ме--а-за--с--. И_____ д_ з_______ И-к-м- д- з-к-с-м- ------------------ Искаме да закусим. 0
I-kam--d- -ak-s-m. I_____ d_ z_______ I-k-m- d- z-k-s-m- ------------------ Iskame da zakusim.
Vi vil gjerne ha middag. Искаме д--о-ядв--е. И_____ д_ о________ И-к-м- д- о-я-в-м-. ------------------- Искаме да обядваме. 0
I-k-me -- o-yad-ame. I_____ d_ o_________ I-k-m- d- o-y-d-a-e- -------------------- Iskame da obyadvame.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. И----е--- в-ч---м-. И_____ д_ в________ И-к-м- д- в-ч-р-м-. ------------------- Искаме да вечеряме. 0
I--ame--a --ch---a-e. I_____ d_ v__________ I-k-m- d- v-c-e-y-m-. --------------------- Iskame da vecheryame.
Kva vil du ha til frukost? Какв--же--е-е за --к-с--? К____ ж______ з_ з_______ К-к-о ж-л-е-е з- з-к-с-а- ------------------------- Какво желаете за закуска? 0
Kak-o zh--ae----- zakus--? K____ z_______ z_ z_______ K-k-o z-e-a-t- z- z-k-s-a- -------------------------- Kakvo zhelaete za zakuska?
Rundstykke med syltetøy og honning? Хлебче---с -ар----д-и--е-? Х_______ с м_______ и м___ Х-е-ч-т- с м-р-а-а- и м-д- -------------------------- Хлебчета с мармалад и мед? 0
Kh-e-c-e-- s m--m--a----me-? K_________ s m_______ i m___ K-l-b-h-t- s m-r-a-a- i m-d- ---------------------------- Khlebcheta s marmalad i med?
Rista brød med pølse og ost? Пече-- фил-й-- съ- са-ам-и-сир-н-? П_____ ф______ с__ с____ и с______ П-ч-н- ф-л-й-и с-с с-л-м и с-р-н-? ---------------------------------- Печени филийки със салам и сирене? 0
Pe-he-i f-l--ki-s-s -al-----s-r--e? P______ f______ s__ s____ i s______ P-c-e-i f-l-y-i s-s s-l-m i s-r-n-? ----------------------------------- Pecheni filiyki sys salam i sirene?
Eit kokt egg? С--ре----й-е? С______ я____ С-а-е-о я-ц-? ------------- Сварено яйце? 0
Svar-n- ya--s-? S______ y______ S-a-e-o y-y-s-? --------------- Svareno yaytse?
Eit speilegg? Яй-- н- оч-? Я___ н_ о___ Я-ц- н- о-и- ------------ Яйце на очи? 0
Ya--se--- och-? Y_____ n_ o____ Y-y-s- n- o-h-? --------------- Yaytse na ochi?
Ein omelett? Ом--т? О_____ О-л-т- ------ Омлет? 0
Omle-? O_____ O-l-t- ------ Omlet?
Kan eg få ein yoghurt til? М-ля---ще-е-н--кис--о -л-к-. М____ о__ е___ к_____ м_____ М-л-, о-е е-н- к-с-л- м-я-о- ---------------------------- Моля, още едно кисело мляко. 0
Molya- ---ch--ye-n--k--e-- m---k-. M_____ o_____ y____ k_____ m______ M-l-a- o-h-h- y-d-o k-s-l- m-y-k-. ---------------------------------- Molya, oshche yedno kiselo mlyako.
Kan eg få salt og pepar? М--я, още-с---- ---ен----ер. М____ о__ с__ и ч____ п_____ М-л-, о-е с-л и ч-р-н п-п-р- ---------------------------- Моля, още сол и черен пипер. 0
Molya- oshc-e---l-i -------pip--. M_____ o_____ s__ i c_____ p_____ M-l-a- o-h-h- s-l i c-e-e- p-p-r- --------------------------------- Molya, oshche sol i cheren piper.
Kan eg få eit glas vatn? Мол-, ----е-н- --ша в---. М____ о__ е___ ч___ в____ М-л-, о-е е-н- ч-ш- в-д-. ------------------------- Моля, още една чаша вода. 0
Mo-ya---s---e --d-a -h---- -o-a. M_____ o_____ y____ c_____ v____ M-l-a- o-h-h- y-d-a c-a-h- v-d-. -------------------------------- Molya, oshche yedna chasha voda.

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!