Ordliste

nn At the restaurant 3   »   te రెస్టారెంట్ వద్ద 3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31 [ముప్పై ఒకటి]

31 [Muppai okaṭi]

రెస్టారెంట్ వద్ద 3

[Resṭāreṇṭ vadda 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. నా-- -క-స--ార్-ర- కావ-లి న--- ఒ- స-------- క----- న-క- ఒ- స-ట-ర-ట-్ క-వ-ల- ------------------------ నాకు ఒక స్టార్టర్ కావాలి 0
N------a-s--rṭa--kāv-li N--- o-- s------ k----- N-k- o-a s-ā-ṭ-r k-v-l- ----------------------- Nāku oka sṭārṭar kāvāli
Eg vil gjerne ha ein salat. న-క---ల-డ్--ా--లి న--- స---- క----- న-క- స-ా-్ క-వ-ల- ----------------- నాకు సలాడ్ కావాలి 0
N-k--s-l-ḍ k----i N--- s---- k----- N-k- s-l-ḍ k-v-l- ----------------- Nāku salāḍ kāvāli
Eg vil gjerne ha suppe. న-క---- స--- క-వాలి న--- ఒ- స--- క----- న-క- ఒ- స-ప- క-వ-ల- ------------------- నాకు ఒక సూప్ కావాలి 0
Nāku---- --p kāv-li N--- o-- s-- k----- N-k- o-a s-p k-v-l- ------------------- Nāku oka sūp kāvāli
Eg vil gjerne ha dessert. న--ు -క డెస్సర్ట్--ా-ాలి న--- ఒ- డ-------- క----- న-క- ఒ- డ-స-స-్-్ క-వ-ల- ------------------------ నాకు ఒక డెస్సర్ట్ కావాలి 0
N----o-a-------rṭ -ā---i N--- o-- ḍ------- k----- N-k- o-a ḍ-s-s-r- k-v-l- ------------------------ Nāku oka ḍes'sarṭ kāvāli
Eg vil gjerne ha is med krem. నా---వి-్-చేస-న-క్రీమ్ తో----- ఐస- -్రీ---క--ాలి న--- వ--- చ---- క----- త- ఉ--- ఐ-- క----- క----- న-క- వ-ప- చ-స-న క-ర-మ- త- ఉ-్- ఐ-్ క-ర-మ- క-వ-ల- ------------------------------------------------ నాకు విప్ చేసిన క్రీమ్ తో ఉన్న ఐస్ క్రీమ్ కావాలి 0
N--- --- c-s-------m tō-u----a----rī---ā---i N--- v-- c----- k--- t- u--- a-- k--- k----- N-k- v-p c-s-n- k-ī- t- u-n- a-s k-ī- k-v-l- -------------------------------------------- Nāku vip cēsina krīm tō unna ais krīm kāvāli
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. న-క- క---న- -ళ్ళ--ల--- -ీజ్ ----లి న--- క----- ప---- ల--- చ--- క----- న-క- క-న-న- ప-్-ు ల-ద- చ-జ- క-వ-ల- ---------------------------------- నాకు కొన్ని పళ్ళు లేదా చీజ్ కావాలి 0
Nāku ko-n--pa-ḷu --d- -ī--k--ā-i N--- k---- p---- l--- c-- k----- N-k- k-n-i p-ḷ-u l-d- c-j k-v-l- -------------------------------- Nāku konni paḷḷu lēdā cīj kāvāli
Vi vil gjerne ha frukost. న--- --రేక- -ాస్ట----నా-న- - -ే-ా-----ంది న--- బ----- ఫ----- త------ / చ------ ఉ--- న-క- బ-ర-క- ఫ-స-ట- త-న-ల-ి / చ-య-ల-ి ఉ-ద- ----------------------------------------- నాకు బ్రేక్ ఫాస్ట్ తినాలని / చేయాలని ఉంది 0
Nā-----ē- ph--ṭ t--āl--i---ē-ā--n- un-i N--- b--- p---- t-------- c------- u--- N-k- b-ē- p-ā-ṭ t-n-l-n-/ c-y-l-n- u-d- --------------------------------------- Nāku brēk phāsṭ tinālani/ cēyālani undi
Vi vil gjerne ha middag. నాక---ంచ్ త---ల---/ చేయాలన--ఉంది న--- ల--- త------ / చ------ ఉ--- న-క- ల-చ- త-న-ల-ి / చ-య-ల-ి ఉ-ద- -------------------------------- నాకు లంచ్ తినాలని / చేయాలని ఉంది 0
Nā-u---n̄---in-lan-/ --y--an--u--i N--- l---- t-------- c------- u--- N-k- l-n-c t-n-l-n-/ c-y-l-n- u-d- ---------------------------------- Nāku lan̄c tinālani/ cēyālani undi
Vi vil gjerne ha kveldsmat. నాక--డి----్ త-న-లన- / చ-య-ల-- -ంది న--- డ------ త------ / చ------ ఉ--- న-క- డ-న-న-్ త-న-ల-ి / చ-య-ల-ి ఉ-ద- ----------------------------------- నాకు డిన్నర్ తినాలని / చేయాలని ఉంది 0
Nā-u --n-ar ----lan-- ---ā-ani--n-i N--- ḍ----- t-------- c------- u--- N-k- ḍ-n-a- t-n-l-n-/ c-y-l-n- u-d- ----------------------------------- Nāku ḍinnar tinālani/ cēyālani undi
Kva vil du ha til frukost? మీ-ు --ర--్ ఫా-్-్-లో --- --వ--ి? మ--- బ----- ఫ----- ల- ఏ-- క------ మ-క- బ-ర-క- ఫ-స-ట- ల- ఏ-ి క-వ-ల-? --------------------------------- మీకు బ్రేక్ ఫాస్ట్ లో ఏమి కావాలి? 0
M-k- b-ē-----s- l----- --v-l-? M--- b--- p---- l- ē-- k------ M-k- b-ē- p-ā-ṭ l- ē-i k-v-l-? ------------------------------ Mīku brēk phāsṭ lō ēmi kāvāli?
Rundstykke med syltetøy og honning? జ--- మర-యు-తేనె--ో తయ-ర--------ో--స్-----లి జ--- మ---- త--- త- త--------- ర----- క----- జ-మ- మ-ి-ు త-న- త- త-ా-ు-ే-ి- ర-ల-స- క-వ-ల- ------------------------------------------- జామ్ మరియు తేనె తో తయారుచేసిన రోల్స్ కావాలి 0
J-m ----y- ---e--ō----āru-----a ---s--ā---i J-- m----- t--- t- t----------- r--- k----- J-m m-r-y- t-n- t- t-y-r-c-s-n- r-l- k-v-l- ------------------------------------------- Jām mariyu tēne tō tayārucēsina rōls kāvāli
Rista brød med pølse og ost? సాసే-్--రియ- --జ---ో -య-ర---సిన--ో---్--ావాల-? స----- మ---- చ--- త- త--------- ట----- క------ స-స-జ- మ-ి-ు చ-జ- త- త-ా-ు-ే-ి- ట-స-ట- క-వ-ల-? ---------------------------------------------- సాసేజ్ మరియు చీజ్ తో తయారుచేసిన టోస్ట్ కావాలా? 0
S-sē--m-r-y--c---tō --y--ucēs----ṭ-s--kāvāl-? S---- m----- c-- t- t----------- ṭ--- k------ S-s-j m-r-y- c-j t- t-y-r-c-s-n- ṭ-s- k-v-l-? --------------------------------------------- Sāsēj mariyu cīj tō tayārucēsina ṭōsṭ kāvālā?
Eit kokt egg? బా-ిల్ -ే--- గుడ----కావ--ా? బ----- చ---- గ----- క------ బ-య-ల- చ-స-న గ-డ-డ- క-వ-ల-? --------------------------- బాయిల్ చేసిన గుడ్డు కావాలా? 0
B--il c----- g--ḍu-kā---ā? B---- c----- g---- k------ B-y-l c-s-n- g-ḍ-u k-v-l-? -------------------------- Bāyil cēsina guḍḍu kāvālā?
Eit speilegg? ఫ--ై--ేస----------కా----? ఫ--- చ---- గ----- క------ ఫ-ర- చ-స-న గ-డ-డ- క-వ-ల-? ------------------------- ఫ్రై చేసిన గుడ్డు కావాలా? 0
P---- c-sina----ḍu--āv-l-? P---- c----- g---- k------ P-r-i c-s-n- g-ḍ-u k-v-l-? -------------------------- Phrai cēsina guḍḍu kāvālā?
Ein omelett? ఆ-----్---వాలా? ఆ------ క------ ఆ-్-ె-్ క-వ-ల-? --------------- ఆమ్లెట్ కావాలా? 0
Ā---- k---lā? Ā---- k------ Ā-l-ṭ k-v-l-? ------------- Āmleṭ kāvālā?
Kan eg få ein yoghurt til? ఇంకొక కప-ప- పె---ు -----ి ఇ---- క---- ప----- క----- ఇ-క-క క-్-ు ప-ర-గ- క-వ-ల- ------------------------- ఇంకొక కప్పు పెరుగు కావాలి 0
Iṅkok--k-pp- -er-g- ---ā-i I----- k---- p----- k----- I-k-k- k-p-u p-r-g- k-v-l- -------------------------- Iṅkoka kappu perugu kāvāli
Kan eg få salt og pepar? అల--ే-క-ంచ- --్-ు మ--యు మి--య-ల --డి-కూ-ా-ఇ-్-ండి అ---- క---- ఉ---- మ---- మ------ ప--- క--- ఇ------ అ-ా-ే క-ం-ం ఉ-్-ు మ-ి-ు మ-ర-య-ల ప-డ- క-డ- ఇ-్-ం-ి ------------------------------------------------- అలాగే కొంచం ఉప్పు మరియు మిరియాల పొడి కూడా ఇవ్వండి 0
A-āgē--o---a- up-- mar-yu----iy-----oḍ--kūḍā------ḍi A---- k------ u--- m----- m------- p--- k--- i------ A-ā-ē k-n-c-ṁ u-p- m-r-y- m-r-y-l- p-ḍ- k-ḍ- i-v-ṇ-i ---------------------------------------------------- Alāgē kon̄caṁ uppu mariyu miriyāla poḍi kūḍā ivvaṇḍi
Kan eg få eit glas vatn? మరొక్క-----స్ మం-- న-ళ----ఇ--వండి మ----- గ----- మ--- న----- ఇ------ మ-ొ-్- గ-ల-స- మ-చ- న-ళ-ళ- ఇ-్-ం-ి --------------------------------- మరొక్క గ్లాస్ మంచి నీళ్ళు ఇవ్వండి 0
Mar------lā- m---ci ------i-va--i M------ g--- m----- n---- i------ M-r-k-a g-ā- m-n-c- n-ḷ-u i-v-ṇ-i --------------------------------- Marokka glās man̄ci nīḷḷu ivvaṇḍi

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!