Ordliste

nn In the discotheque   »   kk In the discotheque

46 [førtiseks]

In the discotheque

In the discotheque

46 [қырық алты]

46 [qırıq altı]

In the discotheque

[Dïskotekada]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Er det ledig her? М-на--ры--б-с п-? М--- о--- б-- п-- М-н- о-ы- б-с п-? ----------------- Мына орын бос па? 0
M-n- --ı- bos pa? M--- o--- b-- p-- M-n- o-ı- b-s p-? ----------------- Mına orın bos pa?
Kan eg få setje meg? Қ-сы--зға--т--у-а р--са--па? Қ-------- о------ р----- п-- Қ-с-ң-з-а о-ы-у-а р-қ-а- п-? ---------------------------- Қасыңызға отыруға рұқсат па? 0
Q----ı-ğ- -tı---a -u-sat-pa? Q-------- o------ r----- p-- Q-s-ñ-z-a o-ı-w-a r-q-a- p-? ---------------------------- Qasıñızğa otırwğa ruqsat pa?
Gjerne det. Ә-и-е. Ә----- Ә-и-е- ------ Әрине. 0
Är---. Ä----- Ä-ï-e- ------ Ärïne.
Kva synest du om musikken? С-зг- м-зы-а ұ-----а? С---- м----- ұ--- м-- С-з-е м-з-к- ұ-а- м-? --------------------- Сізге музыка ұнай ма? 0
Si-g--mwzıka----y m-? S---- m----- u--- m-- S-z-e m-z-k- u-a- m-? --------------------- Sizge mwzıka unay ma?
Litt for høg. Сә--қа-т---- --ен. С-- қ------- е---- С-л қ-т-ы-а- е-е-. ------------------ Сәл қаттылау екен. 0
S-l --t-ı----e--n. S-- q------- e---- S-l q-t-ı-a- e-e-. ------------------ Säl qattılaw eken.
Men bandet spelar bra. Бі----т-п -т- ж-қ-ы------ды. Б---- т-- ө-- ж---- о------- Б-р-қ т-п ө-е ж-қ-ы о-н-й-ы- ---------------------------- Бірақ топ өте жақсы ойнайды. 0
B---q--op -t- -aqs---y-a-d-. B---- t-- ö-- j---- o------- B-r-q t-p ö-e j-q-ı o-n-y-ı- ---------------------------- Biraq top öte jaqsı oynaydı.
Er du her ofte, eller? М-нд- ж-----л-----ба? М---- ж-- б------ б-- М-н-а ж-і б-л-с-з б-? --------------------- Мұнда жиі боласыз ба? 0
Munda -ïi---l-s-z ba? M---- j-- b------ b-- M-n-a j-i b-l-s-z b-? --------------------- Munda jïi bolasız ba?
Nei, det er fyrste gongen. Ж-қ- б----ші-келуім. Ж--- б------ к------ Ж-қ- б-р-н-і к-л-і-. -------------------- Жоқ, бірінші келуім. 0
J-q-----i----kelw--. J--- b------ k------ J-q- b-r-n-i k-l-i-. -------------------- Joq, birinşi kelwim.
Eg har aldri vore her. М-- -ұнд- ----- б-лм-ға----. М-- м---- б---- б----------- М-н м-н-а б-р-н б-л-а-а-м-н- ---------------------------- Мен мұнда бұрын болмағанмын. 0
M-n --n-a---rın -----ğ-n---. M-- m---- b---- b----------- M-n m-n-a b-r-n b-l-a-a-m-n- ---------------------------- Men munda burın bolmağanmın.
Dansar du? Б-ле--із--е? Б------- б-- Б-л-й-і- б-? ------------ Билейсіз бе? 0
B-l--si- --? B------- b-- B-l-y-i- b-? ------------ Bïleysiz be?
Kanskje seinare. Мүмк-н к--------. М----- к--------- М-м-і- к-й-н-р-к- ----------------- Мүмкін кейінірек. 0
Müm-i---e-in-rek. M----- k--------- M-m-i- k-y-n-r-k- ----------------- Mümkin keyinirek.
Eg er ikkje så flink til å danse. Ме--ж-қс- -и-ей-алма-мы-. М-- ж---- б---- а-------- М-н ж-қ-ы б-л-й а-м-й-ы-. ------------------------- Мен жақсы билей алмаймын. 0
Men------ -ïl-y-a-maymı-. M-- j---- b---- a-------- M-n j-q-ı b-l-y a-m-y-ı-. ------------------------- Men jaqsı bïley almaymın.
Det er veldig lett. Бұ------оңай. Б-- ө-- о---- Б-л ө-е о-а-. ------------- Бұл өте оңай. 0
Bul-ö-- oñ-y. B-- ö-- o---- B-l ö-e o-a-. ------------- Bul öte oñay.
Eg skal vise deg. М----із----өрсетемі-. М-- с---- к---------- М-н с-з-е к-р-е-е-і-. --------------------- Мен сізге көрсетемін. 0
M-n --zge --rse-emin. M-- s---- k---------- M-n s-z-e k-r-e-e-i-. --------------------- Men sizge körsetemin.
Nei, ein annan gong. Жо-- б---- --р----ы. Ж--- б---- б-- ж---- Ж-қ- б-с-а б-р ж-л-. -------------------- Жоқ, басқа бір жолы. 0
J-q, --s-- --r -o--. J--- b---- b-- j---- J-q- b-s-a b-r j-l-. -------------------- Joq, basqa bir jolı.
Ventar du på nokon? Бі-еу-і --ті- оты-с-- ба? Б------ к---- о------ б-- Б-р-у-і к-т-п о-ы-с-з б-? ------------------------- Біреуді күтіп отырсыз ба? 0
B-r-w-i-k-t-p ot--s-z-ba? B------ k---- o------ b-- B-r-w-i k-t-p o-ı-s-z b-? ------------------------- Birewdi kütip otırsız ba?
Ja, på venen min. И-,--о----ы. И-- д------- И-, д-с-м-ы- ------------ Иә, досымды. 0
Ïä,--o-ı---. Ï-- d------- Ï-, d-s-m-ı- ------------ Ïä, dosımdı.
Der kjem han! М-не өзі--е--е---. М--- ө-- д- к----- М-н- ө-і д- к-л-і- ------------------ Міне өзі де келді. 0
M--e--zi-de--e---. M--- ö-- d- k----- M-n- ö-i d- k-l-i- ------------------ Mine özi de keldi.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!