Ordliste

nn At the restaurant 1   »   kk At the restaurant 1

29 [tjueni]

At the restaurant 1

At the restaurant 1

29 [жиырма тоғыз]

29 [jïırma toğız]

At the restaurant 1

[Meyramxanada 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Er dette bordet ledig? М--а--с--- б----а? М--- ү---- б-- п-- М-н- ү-т-л б-с п-? ------------------ Мына үстел бос па? 0
Mına--s---------a? M--- ü---- b-- p-- M-n- ü-t-l b-s p-? ------------------ Mına üstel bos pa?
Kan eg få menyen? Мен-м-з--д--көрсе--д-- ед-м. М-- м------ к----- д-- е---- М-н м-з-р-і к-р-е- д-п е-і-. ---------------------------- Мен мәзірді көрсем деп едім. 0
Men--äzir---kö---- -e--e-i-. M-- m------ k----- d-- e---- M-n m-z-r-i k-r-e- d-p e-i-. ---------------------------- Men mäzirdi körsem dep edim.
Kva vil du anbefale? С-з-не ұ-ына- еді--з? С-- н- ұ----- е------ С-з н- ұ-ы-а- е-і-і-? --------------------- Сіз не ұсынар едіңіз? 0
Si- -e---ı--r-e--ñi-? S-- n- u----- e------ S-z n- u-ı-a- e-i-i-? --------------------- Siz ne usınar ediñiz?
Eg vil gjerne ha ein øl. Мен с--а---с---д-п е---. М-- с--- і---- д-- е---- М-н с-р- і-с-м д-п е-і-. ------------------------ Мен сыра ішсем деп едім. 0
Me- -ı-a-işs-m d-p---im. M-- s--- i---- d-- e---- M-n s-r- i-s-m d-p e-i-. ------------------------ Men sıra işsem dep edim.
Eg vil gjerne ha mineralvatn. Маған м-----лд--су-б---а. М---- м-------- с- б----- М-ғ-н м-н-р-л-ы с- б-л-а- ------------------------- Маған минералды су болса. 0
M-ğa- -ïnera-d- ----o-sa. M---- m-------- s- b----- M-ğ-n m-n-r-l-ı s- b-l-a- ------------------------- Mağan mïneraldı sw bolsa.
Eg vil gjerne ha appelsinjus. Мағ-н-ап-льс-н ш-ры-ы бо-с-. М---- а------- ш----- б----- М-ғ-н а-е-ь-и- ш-р-н- б-л-а- ---------------------------- Маған апельсин шырыны болса. 0
Ma-a--a-e-----ş--ı-- b-ls-. M---- a------ ş----- b----- M-ğ-n a-e-s-n ş-r-n- b-l-a- --------------------------- Mağan apelsïn şırını bolsa.
Eg vil gjerne ha kaffi. Ма--- -офе--ол-а. М---- к--- б----- М-ғ-н к-ф- б-л-а- ----------------- Маған кофе болса. 0
Mağan--o-e-bol--. M---- k--- b----- M-ğ-n k-f- b-l-a- ----------------- Mağan kofe bolsa.
Eg vil gjerne ha kaffi med mjølk. Ма--н сү----с-л--н ко-е -о--а. М---- с-- қ------- к--- б----- М-ғ-н с-т қ-с-л-а- к-ф- б-л-а- ------------------------------ Маған сүт қосылған кофе болса. 0
M-ğa- -üt q---lğa- ko-e--ol-a. M---- s-- q------- k--- b----- M-ğ-n s-t q-s-l-a- k-f- b-l-a- ------------------------------ Mağan süt qosılğan kofe bolsa.
Med sukker, er du snill. Қан--ен. Қ------- Қ-н-п-н- -------- Қантпен. 0
Qan-p--. Q------- Q-n-p-n- -------- Qantpen.
Eg vil gjerne ha ein te. М--а- -і--ш-ны---й. М---- б-- ш--- ш--- М-ғ-н б-р ш-н- ш-й- ------------------- Маған бір шыны шай. 0
M--an-bir şı-- şay. M---- b-- ş--- ş--- M-ğ-n b-r ş-n- ş-y- ------------------- Mağan bir şını şay.
Eg vil gjerne ha ein te med sitron. М-ға--б-р шы----а-,-л--о--ен. М---- б-- ш--- ш--- л-------- М-ғ-н б-р ш-н- ш-й- л-м-н-е-. ----------------------------- Маған бір шыны шай, лимонмен. 0
Ma-an-bir ş-n- -ay--l---nm--. M---- b-- ş--- ş--- l-------- M-ğ-n b-r ş-n- ş-y- l-m-n-e-. ----------------------------- Mağan bir şını şay, lïmonmen.
Eg vil gjerne ha ein te med mjølk. Ме- б-р--ыны--ай іш---- сүт-е-. М-- б-- ш--- ш-- і----- с------ М-н б-р ш-н- ш-й і-с-м- с-т-е-. ------------------------------- Мен бір шыны шай ішсем, сүтпен. 0
M-n -ir-şını---y işsem, -ütpe-. M-- b-- ş--- ş-- i----- s------ M-n b-r ş-n- ş-y i-s-m- s-t-e-. ------------------------------- Men bir şını şay işsem, sütpen.
Har du sigarettar? Те-е---б-- --? Т----- б-- м-- Т-м-к- б-р м-? -------------- Темекі бар ма? 0
T--eki bar m-? T----- b-- m-- T-m-k- b-r m-? -------------- Temeki bar ma?
Har du eit oskebeger? К-л-а-ғы------ма? К-------- б-- м-- К-л-а-ғ-ш б-р м-? ----------------- Күлсалғыш бар ма? 0
Kü--alğış-b-r -a? K-------- b-- m-- K-l-a-ğ-ş b-r m-? ----------------- Külsalğış bar ma?
Har du fyr? О-тық-ба--ма? О---- б-- м-- О-т-қ б-р м-? ------------- Оттық бар ма? 0
Ottıq-b-- --? O---- b-- m-- O-t-q b-r m-? ------------- Ottıq bar ma?
Eg manglar ein gaffel. М-нд--шаны--ы -о-. М---- ш------ ж--- М-н-е ш-н-ш-ы ж-қ- ------------------ Менде шанышқы жоқ. 0
M-n-- -a----- j-q. M---- ş------ j--- M-n-e ş-n-ş-ı j-q- ------------------ Mende şanışqı joq.
Eg manglar ein kniv. М---- -ыша- ж-қ. М---- п---- ж--- М-н-е п-ш-қ ж-қ- ---------------- Менде пышақ жоқ. 0
M-n-e ---a- -o-. M---- p---- j--- M-n-e p-ş-q j-q- ---------------- Mende pışaq joq.
Eg manglar ei skei. Ме-де қас-- ж-қ. М---- қ---- ж--- М-н-е қ-с-қ ж-қ- ---------------- Менде қасық жоқ. 0
M-n-- qa--q--o-. M---- q---- j--- M-n-e q-s-q j-q- ---------------- Mende qasıq joq.

Grammatikk hindrar løgner!

Alle språk ar sine spesielle kjenneteikn. Nokre har òg eigenskapar som er unike i heile verda. Trio er eit slikt språk. Trio er eit søramerikansk indianarspråk. Det blir tala av rundt 2000 menneske i Brasil og Surinam. Det spesielle med Trio er grammatikken. Det er fordi den tvingar talaren til berre å seie sanninga. Den såkalla frustrativ-endinga har ansvaret for det. Denne endinga blir lagt til verb i trio. Ho viser kor sann ein setning er. Eit enkelt døme frå trio viser tydeleg korleis det fungerer. La oss ta setningen «Barnet gjekk til skulen». I trio må talaren leggje ei bestemt ending til verbet. Med denne endinga kan han seie om han sjølv såg barnet eller ikkje. Men han kan òg uttrykkje om han berre har høyrt det frå andre. Eller han seier med endinga at han veit at det er ei løgn. Så talaren må binde seg til det han seier. Det tyder at han må fortelje til andre kor sann utsegna hans er. Slik kan han ikkje halde noko hemmeleg eller skjønnmåle det. Viss ein trio-brukar ikkje tek med endinga, blir han sett på som løgnar. I Surinam er nederlandsk det offisielle språket. Omsetjingar frå nederlandsk til trio er ofte problematiske. Fordi dei fleste språk langt frå er så presise. Dei gjer det mogleg for brukarane å vere uklåre. Difor bind ikkje tolkane seg til det dei seier. Å kommunisere med trio-brukarar blir difor vanskeleg. Kanskje frustrativ-endinga kunne ha noko føre seg i andre språk òg? Ikkje berre i politikkspråket...
Visste du?
Makedonsk er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Språket er et Sør-Slavisk språk. Det er mest i slekt med Bulgarsk. Talende av begge språk kan lett snakke med hverandre. Språkene skiller seg mer fra hverandre i skriftlig form. Det har alltid vert mange forskjellige etniske grupper i Makedonia. Dette merkes selvfølgelig i det nasjonale språket. Det har blitt påvirket av mange andre språk. Spesielt nabolandet Serbia, som i lang tid lagde det Makedonske språket. Vokabularet inneholder også mange begreper fra Russisk, Tyrkisk og Engelsk. Et så stort språklig mangfold eksisterer ikke i mange land. Dette er også grunnen til at Makedonierne har måttet kjempe for å få sitt språk anerkjent. Makedonsk litteratur har spesielt lidd under denne situasjonen. Makedonsk er nå ansett som et etablert standard språk. Av denne grunn er det en viktig del av den Makedonske identitet.