Ordliste

nn to have to do something / must   »   kk to have to do something / must

72 [syttito]

to have to do something / must

to have to do something / must

72 [жетпіс екі]

72 [jetpis eki]

to have to do something / must

[birdeñe istew kerek / mindet]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
måtte істеу ---е--- ----е-т--бо-у і---- к---- / м------- б--- і-т-у к-р-к / м-н-е-т- б-л- --------------------------- істеу керек / міндетті болу 0
i--ew ke-ek-- mindett--bo-w i---- k---- / m------- b--- i-t-w k-r-k / m-n-e-t- b-l- --------------------------- istew kerek / mindetti bolw
Eg må sende brevet. Ма--ан --т-ы -іб--у ке---. М----- х---- ж----- к----- М-а-а- х-т-ы ж-б-р- к-р-к- -------------------------- Мааған хатты жіберу керек. 0
M-a--- x-tt----be-- ke--k. M----- x---- j----- k----- M-a-a- x-t-ı j-b-r- k-r-k- -------------------------- Maağan xattı jiberw kerek.
Eg må betale hotellet. М--ан--он-қ --ді---қ---- тө----к--е-. М---- қ---- ү---- а----- т---- к----- М-ғ-н қ-н-қ ү-д-ң а-ы-ы- т-л-у к-р-к- ------------------------------------- Маған қонақ үйдің ақысын төлеу керек. 0
Mağ-n q---- üy--ñ-aqı-ın---l-w-k---k. M---- q---- ü---- a----- t---- k----- M-ğ-n q-n-q ü-d-ñ a-ı-ı- t-l-w k-r-k- ------------------------------------- Mağan qonaq üydiñ aqısın tölew kerek.
Du må stå opp tidleg. С---- е--- т-ру-----к. С---- е--- т--- к----- С-ғ-н е-т- т-р- к-р-к- ---------------------- Саған ерте тұру керек. 0
Sa--n-e-------w-kere-. S---- e--- t--- k----- S-ğ-n e-t- t-r- k-r-k- ---------------------- Sağan erte turw kerek.
Du må jobbe mykje. Саға- --п --м----стеу к-р-к. С---- к-- ж---- і---- к----- С-ғ-н к-п ж-м-с і-т-у к-р-к- ---------------------------- Саған көп жұмыс істеу керек. 0
S-ğ-n -------ıs -s----ke--k. S---- k-- j---- i---- k----- S-ğ-n k-p j-m-s i-t-w k-r-k- ---------------------------- Sağan köp jumıs istew kerek.
Du må kome tidsnok. Са----у---т--е---үр--кер--. С---- у-------- ж--- к----- С-ғ-н у-қ-т-м-н ж-р- к-р-к- --------------------------- Саған уақытымен жүру керек. 0
S---n-w-q-t--en j-rw k----. S---- w-------- j--- k----- S-ğ-n w-q-t-m-n j-r- k-r-k- --------------------------- Sağan waqıtımen jürw kerek.
Han må fylle bensin. Оға- --на--а- құй-п -л- ке-ек. О--- ж------- қ---- а-- к----- О-а- ж-н-р-а- қ-й-п а-у к-р-к- ------------------------------ Оған жанармай құйып алу керек. 0
Oğan jana------u-ı-------er--. O--- j------- q---- a-- k----- O-a- j-n-r-a- q-y-p a-w k-r-k- ------------------------------ Oğan janarmay quyıp alw kerek.
Han må reparere bilen. Оған------т- ж----- --у -ер--. О--- к------ ж----- а-- к----- О-а- к-л-к-і ж-н-е- а-у к-р-к- ------------------------------ Оған көлікті жөндеп алу керек. 0
Oğa- -ö-i--i-j-n-ep a-w --rek. O--- k------ j----- a-- k----- O-a- k-l-k-i j-n-e- a-w k-r-k- ------------------------------ Oğan kölikti jöndep alw kerek.
Han må vaske bilen. О-ан-к-л-к-- жу---ер--. О--- к------ ж-- к----- О-а- к-л-к-і ж-у к-р-к- ----------------------- Оған көлікті жуу керек. 0
Oğa- köli-ti -ww-k--e-. O--- k------ j-- k----- O-a- k-l-k-i j-w k-r-k- ----------------------- Oğan kölikti jww kerek.
Ho må handle. О--н---у-- -ас---к-ре-. О--- с---- ж---- к----- О-а- с-у-а ж-с-у к-р-к- ----------------------- Оған сауда жасау керек. 0
O--n s--d------- -ere-. O--- s---- j---- k----- O-a- s-w-a j-s-w k-r-k- ----------------------- Oğan sawda jasaw kerek.
Ho må vaske husveret. Оғ----әт-р-і-жин---ке--к. О--- п------ ж---- к----- О-а- п-т-р-і ж-н-у к-р-к- ------------------------- Оған пәтерді жинау керек. 0
Oğ-----te--i---naw-kerek. O--- p------ j---- k----- O-a- p-t-r-i j-n-w k-r-k- ------------------------- Oğan päterdi jïnaw kerek.
Ho må vaske tøy. Оғ-----р ж-у к-р--. О--- к-- ж-- к----- О-а- к-р ж-у к-р-к- ------------------- Оған кір жуу керек. 0
O--- kir-j---k-rek. O--- k-- j-- k----- O-a- k-r j-w k-r-k- ------------------- Oğan kir jww kerek.
Vi må snart gå på skulen. Б--ге-қ-з-----кт--к--б--у ке-ек. Б---- қ---- м------- б--- к----- Б-з-е қ-з-р м-к-е-к- б-р- к-р-к- -------------------------------- Бізге қазір мектепке бару керек. 0
Bizg---az-r -ek-e-k- ba-w--erek. B---- q---- m------- b--- k----- B-z-e q-z-r m-k-e-k- b-r- k-r-k- -------------------------------- Bizge qazir mektepke barw kerek.
Vi må snart gå på jobb. Б-зг- қ--і--жұмы--а б--- -е-ек. Б---- қ---- ж------ б--- к----- Б-з-е қ-з-р ж-м-с-а б-р- к-р-к- ------------------------------- Бізге қазір жұмысқа бару керек. 0
B-z----a--- j--ısqa ba-w k--e-. B---- q---- j------ b--- k----- B-z-e q-z-r j-m-s-a b-r- k-r-k- ------------------------------- Bizge qazir jumısqa barw kerek.
Vi må snart gå til legen. Б-з-- қаз-р дә-іг-рге---р----рек. Б---- қ---- д-------- б--- к----- Б-з-е қ-з-р д-р-г-р-е б-р- к-р-к- --------------------------------- Бізге қазір дәрігерге бару керек. 0
Biz-- q---- d-ri-e--e---rw k-r-k. B---- q---- d-------- b--- k----- B-z-e q-z-r d-r-g-r-e b-r- k-r-k- --------------------------------- Bizge qazir därigerge barw kerek.
De må vente på bussen. С--дерге-----б-сты----- к----. С------- а-------- к--- к----- С-н-е-г- а-т-б-с-ы к-т- к-р-к- ------------------------------ Сендерге автобусты күту керек. 0
S----rge--vtobw-tı k-------ek. S------- a-------- k--- k----- S-n-e-g- a-t-b-s-ı k-t- k-r-k- ------------------------------ Senderge avtobwstı kütw kerek.
De må vente på toget. С-ндерге---й--д--кү-у ке--к. С------- п------ к--- к----- С-н-е-г- п-й-з-ы к-т- к-р-к- ---------------------------- Сендерге пойызды күту керек. 0
Sen---g--p--ı-dı-kü-w-k-rek. S------- p------ k--- k----- S-n-e-g- p-y-z-ı k-t- k-r-k- ---------------------------- Senderge poyızdı kütw kerek.
De må vente på drosjen. С--д---е т-к--ді--үт----ре-. С------- т------ к--- к----- С-н-е-г- т-к-и-і к-т- к-р-к- ---------------------------- Сендерге таксиді күту керек. 0
S------e----sï---kütw-k---k. S------- t------ k--- k----- S-n-e-g- t-k-ï-i k-t- k-r-k- ---------------------------- Senderge taksïdi kütw kerek.

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...