Ordliste

nn Small Talk 3   »   kk Small Talk 3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22 [жиырма екі]

22 [jïırma eki]

Small Talk 3

[Qısqa äñgime 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Røykjer du? Те---і---гес-- б-? Темекі шегесіз бе? Т-м-к- ш-г-с-з б-? ------------------ Темекі шегесіз бе? 0
T-m-ki--egesiz --? Temeki şegesiz be? T-m-k- ş-g-s-z b-? ------------------ Temeki şegesiz be?
Eg gjorde det før. Б--ы- -екк--м-н. Бұрын шеккенмін. Б-р-н ш-к-е-м-н- ---------------- Бұрын шеккенмін. 0
Bu-ın-şekk-n---. Burın şekkenmin. B-r-n ş-k-e-m-n- ---------------- Burın şekkenmin.
Men eg røykjer ikkje no lenger. Б-рақ-қаз-р-ше----м-н. Бірақ қазір шекпеймін. Б-р-қ қ-з-р ш-к-е-м-н- ---------------------- Бірақ қазір шекпеймін. 0
B--aq q-z-- ş-kp--min. Biraq qazir şekpeymin. B-r-q q-z-r ş-k-e-m-n- ---------------------- Biraq qazir şekpeymin.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? Т-мек----к-ем- --рсы-е-е--із -е? Темекі шексем, қарсы емессіз бе? Т-м-к- ш-к-е-, қ-р-ы е-е-с-з б-? -------------------------------- Темекі шексем, қарсы емессіз бе? 0
T-m-k------em, --r---------z b-? Temeki şeksem, qarsı emessiz be? T-m-k- ş-k-e-, q-r-ı e-e-s-z b-? -------------------------------- Temeki şeksem, qarsı emessiz be?
Nei då, slett ikkje. М--д- --рсы ем-с-і-. Мүлде қарсы емеспін. М-л-е қ-р-ы е-е-п-н- -------------------- Мүлде қарсы емеспін. 0
M---- -a--ı -mes-i-. Mülde qarsı emespin. M-l-e q-r-ı e-e-p-n- -------------------- Mülde qarsı emespin.
Det forstyrrar meg ikkje. Мағ---о---е----і ем-с. Маған ол кедергі емес. М-ғ-н о- к-д-р-і е-е-. ---------------------- Маған ол кедергі емес. 0
M--an--l--e--rg--e-es. Mağan ol kedergi emes. M-ğ-n o- k-d-r-i e-e-. ---------------------- Mağan ol kedergi emes.
Vil du ha noko å drikke? Б---ең- іше-із--е? Бірдеңе ішесіз бе? Б-р-е-е і-е-і- б-? ------------------ Бірдеңе ішесіз бе? 0
B--deñ- --es-z b-? Birdeñe işesiz be? B-r-e-e i-e-i- b-? ------------------ Birdeñe işesiz be?
Ein konjakk? К-н------? Коньяк па? К-н-я- п-? ---------- Коньяк па? 0
Ko-ya--p-? Konyak pa? K-n-a- p-? ---------- Konyak pa?
Nei, eg tek heller ein øl. Жоқ- сы-а дұ----р-қ. Жоқ, сыра дұрысырақ. Ж-қ- с-р- д-р-с-р-қ- -------------------- Жоқ, сыра дұрысырақ. 0
Joq,--ıra ---ıs-ra-. Joq, sıra durısıraq. J-q- s-r- d-r-s-r-q- -------------------- Joq, sıra durısıraq.
Reiser du mykje? Көп-саяхат-а-с----а? Көп саяхаттайсыз ба? К-п с-я-а-т-й-ы- б-? -------------------- Көп саяхаттайсыз ба? 0
Köp-----xat--ysız---? Köp sayaxattaysız ba? K-p s-y-x-t-a-s-z b-? --------------------- Köp sayaxattaysız ba?
Ja, det er mest forretningsreiser. И---кө-і-е -скерлі---апа----. Ия, көбіне іскерлік сапармен. И-, к-б-н- і-к-р-і- с-п-р-е-. ----------------------------- Ия, көбіне іскерлік сапармен. 0
Ïya- -ö-i-e--s-e-lik sap--men. Ïya, köbine iskerlik saparmen. Ï-a- k-b-n- i-k-r-i- s-p-r-e-. ------------------------------ Ïya, köbine iskerlik saparmen.
Men no er vi på ferie. Біра- -----аз-р м---а де--лы--а--з. Бірақ біз қазір мұнда демалыстамыз. Б-р-қ б-з қ-з-р м-н-а д-м-л-с-а-ы-. ----------------------------------- Бірақ біз қазір мұнда демалыстамыз. 0
B-ra--b-z----i- mu--a--e-a--s----z. Biraq biz qazir munda demalıstamız. B-r-q b-z q-z-r m-n-a d-m-l-s-a-ı-. ----------------------------------- Biraq biz qazir munda demalıstamız.
Så varmt det er! К-- қ-н----ыс--қ! Күн қандай ыстық! К-н қ-н-а- ы-т-қ- ----------------- Күн қандай ыстық! 0
Kü--qa---- ı-t-q! Kün qanday ıstıq! K-n q-n-a- ı-t-q- ----------------- Kün qanday ıstıq!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. И-----гін-ш--ы---------тық. Ия, бүгін шынында да ыстық. И-, б-г-н ш-н-н-а д- ы-т-қ- --------------------------- Ия, бүгін шынында да ыстық. 0
Ïya- --g---ş--ı-d--d- -st--. Ïya, bügin şınında da ıstıq. Ï-a- b-g-n ş-n-n-a d- ı-t-q- ---------------------------- Ïya, bügin şınında da ıstıq.
La oss gå ut på balkongen. Ба-ко------ғ----. Балконға шығайық. Б-л-о-ғ- ш-ғ-й-қ- ----------------- Балконға шығайық. 0
Ba-k-nğa -ı-ayıq. Balkonğa şığayıq. B-l-o-ğ- ş-ğ-y-q- ----------------- Balkonğa şığayıq.
I morgon er det fest her. Е---ң-о-- ж-рде-сауы- ---і ---ады. Ертең осы жерде сауық кеші болады. Е-т-ң о-ы ж-р-е с-у-қ к-ш- б-л-д-. ---------------------------------- Ертең осы жерде сауық кеші болады. 0
Er-e---s------e-s-w-- keşi-bo--dı. Erteñ osı jerde sawıq keşi boladı. E-t-ñ o-ı j-r-e s-w-q k-ş- b-l-d-. ---------------------------------- Erteñ osı jerde sawıq keşi boladı.
Kjem de òg? Сіз д- к---с-з--е? Сіз де келесіз бе? С-з д- к-л-с-з б-? ------------------ Сіз де келесіз бе? 0
S-- d- k----iz -e? Siz de kelesiz be? S-z d- k-l-s-z b-? ------------------ Siz de kelesiz be?
Ja, vi er inviterte, vi òg. Ия, бі----де -ақы--ы. Ия, бізді де шақырды. И-, б-з-і д- ш-қ-р-ы- --------------------- Ия, бізді де шақырды. 0
Ï-a,-b-zdi--e şa--rdı. Ïya, bizdi de şaqırdı. Ï-a- b-z-i d- ş-q-r-ı- ---------------------- Ïya, bizdi de şaqırdı.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.