Ordliste

nn Småprat 3   »   kk Қысқа әңгіме 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [жиырма екі]

22 [jïırma eki]

Қысқа әңгіме 3

Qısqa äñgime 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Røykjer du? Т----- ш---с-з--е? Т_____ ш______ б__ Т-м-к- ш-г-с-з б-? ------------------ Темекі шегесіз бе? 0
Temek----g-s-z b-? T_____ ş______ b__ T-m-k- ş-g-s-z b-? ------------------ Temeki şegesiz be?
Eg gjorde det før. Бұр-н---кк-н-і-. Б____ ш_________ Б-р-н ш-к-е-м-н- ---------------- Бұрын шеккенмін. 0
Bur-- -e----min. B____ ş_________ B-r-n ş-k-e-m-n- ---------------- Burın şekkenmin.
Men eg røykjer ikkje no lenger. Бірақ қ-зі--ше---й-ін. Б____ қ____ ш_________ Б-р-қ қ-з-р ш-к-е-м-н- ---------------------- Бірақ қазір шекпеймін. 0
Bir-q-qaz-r --k-ey-i-. B____ q____ ş_________ B-r-q q-z-r ş-k-e-m-n- ---------------------- Biraq qazir şekpeymin.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? Тем--- ш--с--, -ар---еме-сі- б-? Т_____ ш______ қ____ е______ б__ Т-м-к- ш-к-е-, қ-р-ы е-е-с-з б-? -------------------------------- Темекі шексем, қарсы емессіз бе? 0
T-m--i-şe-sem----rsı em-ssi- -e? T_____ ş______ q____ e______ b__ T-m-k- ş-k-e-, q-r-ı e-e-s-z b-? -------------------------------- Temeki şeksem, qarsı emessiz be?
Nei då, slett ikkje. М-л-- -арсы -ме-пін. М____ қ____ е_______ М-л-е қ-р-ы е-е-п-н- -------------------- Мүлде қарсы емеспін. 0
Mü--e q-rsı--------. M____ q____ e_______ M-l-e q-r-ı e-e-p-n- -------------------- Mülde qarsı emespin.
Det forstyrrar meg ikkje. Ма--н о- -едерг- е-ес. М____ о_ к______ е____ М-ғ-н о- к-д-р-і е-е-. ---------------------- Маған ол кедергі емес. 0
M-ğ---o--k---rg- -mes. M____ o_ k______ e____ M-ğ-n o- k-d-r-i e-e-. ---------------------- Mağan ol kedergi emes.
Vil du ha noko å drikke? Бі----- --е--з -е? Б______ і_____ б__ Б-р-е-е і-е-і- б-? ------------------ Бірдеңе ішесіз бе? 0
Bi-de-e iş--i--b-? B______ i_____ b__ B-r-e-e i-e-i- b-? ------------------ Birdeñe işesiz be?
Ein konjakk? К-нь---па? К_____ п__ К-н-я- п-? ---------- Коньяк па? 0
K-n-ak-p-? K_____ p__ K-n-a- p-? ---------- Konyak pa?
Nei, eg tek heller ein øl. Жо-, -ы-а--ұ-ы---а-. Ж___ с___ д_________ Ж-қ- с-р- д-р-с-р-қ- -------------------- Жоқ, сыра дұрысырақ. 0
Joq, --ra d---s-r--. J___ s___ d_________ J-q- s-r- d-r-s-r-q- -------------------- Joq, sıra durısıraq.
Reiser du mykje? Кө--са---тта-сы---а? К__ с___________ б__ К-п с-я-а-т-й-ы- б-? -------------------- Көп саяхаттайсыз ба? 0
Köp-s-yaxatt--sız---? K__ s____________ b__ K-p s-y-x-t-a-s-z b-? --------------------- Köp sayaxattaysız ba?
Ja, det er mest forretningsreiser. И-, --біне -----------па--ен. И__ к_____ і_______ с________ И-, к-б-н- і-к-р-і- с-п-р-е-. ----------------------------- Ия, көбіне іскерлік сапармен. 0
Ïya--kö--ne is-erl-k---p--m-n. Ï___ k_____ i_______ s________ Ï-a- k-b-n- i-k-r-i- s-p-r-e-. ------------------------------ Ïya, köbine iskerlik saparmen.
Men no er vi på ferie. Б-рақ-----қазір ---д--д--алыста-ыз. Б____ б__ қ____ м____ д____________ Б-р-қ б-з қ-з-р м-н-а д-м-л-с-а-ы-. ----------------------------------- Бірақ біз қазір мұнда демалыстамыз. 0
B--a---i- -azir-m--d--d-mal--t----. B____ b__ q____ m____ d____________ B-r-q b-z q-z-r m-n-a d-m-l-s-a-ı-. ----------------------------------- Biraq biz qazir munda demalıstamız.
Så varmt det er! К-н-қан-ай---ты-! К__ қ_____ ы_____ К-н қ-н-а- ы-т-қ- ----------------- Күн қандай ыстық! 0
Kün --nd-y --t-q! K__ q_____ ı_____ K-n q-n-a- ı-t-q- ----------------- Kün qanday ıstıq!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. Ия, б-гі- -ы-ынд--да ----қ. И__ б____ ш______ д_ ы_____ И-, б-г-н ш-н-н-а д- ы-т-қ- --------------------------- Ия, бүгін шынында да ыстық. 0
Ïya, ---i---ın--d---a-ı-tıq. Ï___ b____ ş______ d_ ı_____ Ï-a- b-g-n ş-n-n-a d- ı-t-q- ---------------------------- Ïya, bügin şınında da ıstıq.
La oss gå ut på balkongen. Балконға --ғ-йық. Б_______ ш_______ Б-л-о-ғ- ш-ғ-й-қ- ----------------- Балконға шығайық. 0
B-lk--ğ---------. B_______ ş_______ B-l-o-ğ- ş-ğ-y-q- ----------------- Balkonğa şığayıq.
I morgon er det fest her. Е---ң -----ер---с--ы-----і---лады. Е____ о__ ж____ с____ к___ б______ Е-т-ң о-ы ж-р-е с-у-қ к-ш- б-л-д-. ---------------------------------- Ертең осы жерде сауық кеші болады. 0
E-t-ñ os- -er-e----ıq k-şi bola--. E____ o__ j____ s____ k___ b______ E-t-ñ o-ı j-r-e s-w-q k-ş- b-l-d-. ---------------------------------- Erteñ osı jerde sawıq keşi boladı.
Kjem de òg? Сі- д- ---есіз-бе? С__ д_ к______ б__ С-з д- к-л-с-з б-? ------------------ Сіз де келесіз бе? 0
Siz -e-k-le--z --? S__ d_ k______ b__ S-z d- k-l-s-z b-? ------------------ Siz de kelesiz be?
Ja, vi er inviterte, vi òg. Ия,---з-і-д- -ақы--ы. И__ б____ д_ ш_______ И-, б-з-і д- ш-қ-р-ы- --------------------- Ия, бізді де шақырды. 0
Ï-a,--i--i-de ş--ı---. Ï___ b____ d_ ş_______ Ï-a- b-z-i d- ş-q-r-ı- ---------------------- Ïya, bizdi de şaqırdı.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.