К----ха-адан --тап ---ы- к--ед-.
Кітапханадан кітап алғым келеді.
К-т-п-а-а-а- к-т-п а-ғ-м к-л-д-.
--------------------------------
Кітапханадан кітап алғым келеді. 0 K--apxan-dan --t---a--------edi.Kitapxanadan kitap alğım keledi.K-t-p-a-a-a- k-t-p a-ğ-m k-l-d-.--------------------------------Kitapxanadan kitap alğım keledi.
М-н-ң-кі--------п --ғы------д-.
Менің кітап сатып алғым келеді.
М-н-ң к-т-п с-т-п а-ғ-м к-л-д-.
-------------------------------
Менің кітап сатып алғым келеді. 0 M---- -it-p--a-ıp---ğ-m--e-e--.Meniñ kitap satıp alğım keledi.M-n-ñ k-t-p s-t-p a-ğ-m k-l-d-.-------------------------------Meniñ kitap satıp alğım keledi.
К-т-п-алуға -і------кенін- -а---- -е-е--.
Кітап алуға кітап дүкеніне барғым келеді.
К-т-п а-у-а к-т-п д-к-н-н- б-р-ы- к-л-д-.
-----------------------------------------
Кітап алуға кітап дүкеніне барғым келеді. 0 Kit-p-a-----k---p d----i-- -a---m -e--di.Kitap alwğa kitap dükenine barğım keledi.K-t-p a-w-a k-t-p d-k-n-n- b-r-ı- k-l-d-.-----------------------------------------Kitap alwğa kitap dükenine barğım keledi.
Ж---с --н к---н-с -а-ы--алғ---кел-д-.
Жеміс мен көкөніс сатып алғым келеді.
Ж-м-с м-н к-к-н-с с-т-п а-ғ-м к-л-д-.
-------------------------------------
Жеміс мен көкөніс сатып алғым келеді. 0 Jemis-m-n----ön-s -at-p--lğ-m-keledi.Jemis men kökönis satıp alğım keledi.J-m-s m-n k-k-n-s s-t-p a-ğ-m k-l-d-.-------------------------------------Jemis men kökönis satıp alğım keledi.
Т-қаш-п-н-нан----ып ал--- к--е--.
Тоқаш пен нан сатып алғым келеді.
Т-қ-ш п-н н-н с-т-п а-ғ-м к-л-д-.
---------------------------------
Тоқаш пен нан сатып алғым келеді. 0 To--- -e- nan -a-ıp -lğım-ke-e-i.Toqaş pen nan satıp alğım keledi.T-q-ş p-n n-n s-t-p a-ğ-m k-l-d-.---------------------------------Toqaş pen nan satıp alğım keledi.
Я хочу в супермаркет, чтобы купить фрукты и овощи.
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød.
Т---- п-- нан-а---- --н--ү-ен--е б-рғы- ке-ед-.
Тоқаш пен нан алуға нан дүкеніне барғым келеді.
Т-қ-ш п-н н-н а-у-а н-н д-к-н-н- б-р-ы- к-л-д-.
-----------------------------------------------
Тоқаш пен нан алуға нан дүкеніне барғым келеді. 0 T--aş--en --- -lw---n-- dü-e--n---a-ğım -e--di.Toqaş pen nan alwğa nan dükenine barğım keledi.T-q-ş p-n n-n a-w-a n-n d-k-n-n- b-r-ı- k-l-d-.-----------------------------------------------Toqaş pen nan alwğa nan dükenine barğım keledi.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød.
I Europa blir det tala mange ulike språk.
Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk.
I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk.
Dei er minoritetsspråk.
Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka.
Men dei er ikkje dialektar.
Dei er ikkje innvandrarspråk heller.
Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte.
Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper.
I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land.
Det tyder om lag 40 språk innan EU.
Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land.
Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland.
Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land.
Minoritetsspråk har ein spesiell status.
Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe.
Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular.
Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur.
Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga.
EU vil ta vare på minoritetsspråka.
Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten.
Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet.
Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira.
Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper.
Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut.
Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia.
Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål.
Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene.
Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater.
Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker.
Det er nasjonalspråket i Pakistan.
Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India.
Urdu er nært beslektet med Hindi.
Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani.
Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre.
I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk.
Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre.
Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to.
Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi.
Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk.
Det er ofte brukt i store film produksjoner.
Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!