Ordliste

nn In the discotheque   »   be На дыскатэцы

46 [førtiseks]

In the discotheque

In the discotheque

46 [сорак шэсць]

46 [sorak shests’]

На дыскатэцы

[Na dyskatetsy]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Er det ledig her? Ц- в-льн- г-та- ме---? Ц- в----- г---- м----- Ц- в-л-н- г-т-е м-с-а- ---------------------- Ці вольна гэтае месца? 0
Tsі ----n- ge-a- -----a? T-- v----- g---- m------ T-і v-l-n- g-t-e m-s-s-? ------------------------ Tsі vol’na getae mestsa?
Kan eg få setje meg? Д-звол-це м-- -ры---ці по--- з-В-мі? Д-------- м-- п------- п---- з В---- Д-з-о-і-е м-е п-ы-е-ц- п-б-ч з В-м-? ------------------------------------ Дазволіце мне прысесці побач з Вамі? 0
D---o----e ------yse-ts---oba-- z--a--? D--------- m-- p-------- p----- z V---- D-z-o-і-s- m-e p-y-e-t-і p-b-c- z V-m-? --------------------------------------- Dazvolіtse mne prysestsі pobach z Vamі?
Gjerne det. Ах-о--а. А------- А-в-т-а- -------- Ахвотна. 0
A--v-tna. A-------- A-h-o-n-. --------- Akhvotna.
Kva synest du om musikken? Ц- п----аец---Вам -узы-а? Ц- п--------- В-- м------ Ц- п-д-б-е-ц- В-м м-з-к-? ------------------------- Ці падабаецца Вам музыка? 0
T-і pad-------sa V----uz-ka? T-- p----------- V-- m------ T-і p-d-b-e-s-s- V-m m-z-k-? ---------------------------- Tsі padabaetstsa Vam muzyka?
Litt for høg. Да---і-г-чн-в----. Д----- г---------- Д-в-л- г-ч-а-а-а-. ------------------ Даволі гучнаватая. 0
D----- --c---v-t-ya. D----- g------------ D-v-l- g-c-n-v-t-y-. -------------------- Davolі guchnavataya.
Men bandet spelar bra. А---гур- і-р-е вел-м-------. А-- г--- і---- в----- д----- А-е г-р- і-р-е в-л-м- д-б-а- ---------------------------- Але гурт іграе вельмі добра. 0
Al- -u-----ra- ----mі-do-r-. A-- g--- і---- v----- d----- A-e g-r- і-r-e v-l-m- d-b-a- ---------------------------- Ale gurt іgrae vel’mі dobra.
Er du her ofte, eller? Вы -ут-ч---- б--а-це? В- т-- ч---- б------- В- т-т ч-с-а б-в-е-е- --------------------- Вы тут часта бываеце? 0
V--tut------- by-a--s-? V- t-- c----- b-------- V- t-t c-a-t- b-v-e-s-? ----------------------- Vy tut chasta byvaetse?
Nei, det er fyrste gongen. Н-,-ц--е--пер-----з. Н-- ц---- п---- р--- Н-, ц-п-р п-р-ы р-з- -------------------- Не, цяпер першы раз. 0
Ne,-t--aper -ersh-----. N-- t------ p----- r--- N-, t-y-p-r p-r-h- r-z- ----------------------- Ne, tsyaper pershy raz.
Eg har aldri vore her. Я т-т---ч- -іколі -е--ыў / -е-был-. Я т-- я--- н----- н- б-- / н- б---- Я т-т я-ч- н-к-л- н- б-ў / н- б-л-. ----------------------------------- Я тут яшчэ ніколі не быў / не была. 0
Ya-----ya-hc-e-n-k-l---e--yu-- n- byla. Y- t-- y------ n----- n- b-- / n- b---- Y- t-t y-s-c-e n-k-l- n- b-u / n- b-l-. --------------------------------------- Ya tut yashche nіkolі ne byu / ne byla.
Dansar du? Вы тан-----? В- т-------- В- т-н-у-ц-? ------------ Вы танцуеце? 0
V- t--tsue--e? V- t---------- V- t-n-s-e-s-? -------------- Vy tantsuetse?
Kanskje seinare. М--- ---ь,-п-зней. М--- б---- п------ М-ж- б-ц-, п-з-е-. ------------------ Можа быць, пазней. 0
M-z-a-b-ts-, --zn--. M---- b----- p------ M-z-a b-t-’- p-z-e-. -------------------- Mozha byts’, pazney.
Eg er ikkje så flink til å danse. Я--е ве-ьм--д-б-а-----ую. Я н- в----- д---- т------ Я н- в-л-м- д-б-а т-н-у-. ------------------------- Я не вельмі добра танцую. 0
Ya-ne------і-dob-- -a-t---u. Y- n- v----- d---- t-------- Y- n- v-l-m- d-b-a t-n-s-y-. ---------------------------- Ya ne vel’mі dobra tantsuyu.
Det er veldig lett. Гэта--у-і- прос-а. Г--- з---- п------ Г-т- з-с-м п-о-т-. ------------------ Гэта зусім проста. 0
G-ta--us-- -ros-a. G--- z---- p------ G-t- z-s-m p-o-t-. ------------------ Geta zusіm prosta.
Eg skal vise deg. Я---м пакаж-. Я В-- п------ Я В-м п-к-ж-. ------------- Я Вам пакажу. 0
Y- ----pa--z--. Y- V-- p------- Y- V-m p-k-z-u- --------------- Ya Vam pakazhu.
Nei, ein annan gong. Не, --п----ш-м-р--ам. Н-- л--- і---- р----- Н-, л-п- і-ш-м р-з-м- --------------------- Не, лепш іншым разам. 0
Ne- lepsh --s-y---a-a-. N-- l---- і----- r----- N-, l-p-h і-s-y- r-z-m- ----------------------- Ne, lepsh іnshym razam.
Ventar du på nokon? Вы к-г-с-ці ча----е? В- к------- ч------- В- к-г-с-ц- ч-к-е-е- -------------------- Вы кагосьці чакаеце? 0
Vy ---o-’t-- ch-ka-ts-? V- k-------- c--------- V- k-g-s-t-і c-a-a-t-e- ----------------------- Vy kagos’tsі chakaetse?
Ja, på venen min. Т--,-м--го-ся---. Т--- м---- с----- Т-к- м-й-о с-б-а- ----------------- Так, майго сябра. 0
Ta-, -a--- --a-r-. T--- m---- s------ T-k- m-y-o s-a-r-. ------------------ Tak, maygo syabra.
Der kjem han! А --сь--н---з-, зз-ду ---Вам-. А в--- ё- і---- з---- з- В---- А в-с- ё- і-з-, з-а-у з- В-м-. ------------------------------ А вось ён ідзе, ззаду за Вамі. 0
A-vos’ -on-і--e- z-a----------. A v--- y-- і---- z---- z- V---- A v-s- y-n і-z-, z-a-u z- V-m-. ------------------------------- A vos’ yon іdze, zzadu za Vamі.

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!