Ordliste

nn Running errands   »   pl Sprawunki

51 [femtiein / ein og femti]

Running errands

Running errands

51 [pięćdziesiąt jeden]

Sprawunki

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Eg skal på biblioteket. Ch-ę -ść ---bi---o--k-. C--- i-- d- b---------- C-c- i-ć d- b-b-i-t-k-. ----------------------- Chcę iść do biblioteki. 0
Eg skal til bokhandelen. Ch-ę-iść--- -s-------. C--- i-- d- k--------- C-c- i-ć d- k-i-g-r-i- ---------------------- Chcę iść do księgarni. 0
Eg skal til kiosken. C------ć ---ki-sku. C--- i-- d- k------ C-c- i-ć d- k-o-k-. ------------------- Chcę iść do kiosku. 0
Eg skal låne ei bok. C----wy-o--c-yć ---ą-kę. C--- w--------- k------- C-c- w-p-ż-c-y- k-i-ż-ę- ------------------------ Chcę wypożyczyć książkę. 0
Eg skal kjøpe ei bok. C-cę--upić k---żk-. C--- k---- k------- C-c- k-p-ć k-i-ż-ę- ------------------- Chcę kupić książkę. 0
Eg skal kjøpe ei avis. C-cę k-----g-zetę. C--- k---- g------ C-c- k-p-ć g-z-t-. ------------------ Chcę kupić gazetę. 0
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. Ch-ę--ść do --b-io---i,-wy------yć ks--żkę. C--- i-- d- b---------- w--------- k------- C-c- i-ć d- b-b-i-t-k-, w-p-ż-c-y- k-i-ż-ę- ------------------------------------------- Chcę iść do biblioteki, wypożyczyć książkę. 0
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. Ch-- -ś- d------ga-ni,-k-p-ć-ksi-żkę. C--- i-- d- k--------- k---- k------- C-c- i-ć d- k-i-g-r-i- k-p-ć k-i-ż-ę- ------------------------------------- Chcę iść do księgarni, kupić książkę. 0
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. C-c- i----o --osk---k-p-ć g-zet-. C--- i-- d- k------ k---- g------ C-c- i-ć d- k-o-k-, k-p-ć g-z-t-. --------------------------------- Chcę iść do kiosku, kupić gazetę. 0
Eg skal til optikaren. Chc----ć--o o--yka. C--- i-- d- o------ C-c- i-ć d- o-t-k-. ------------------- Chcę iść do optyka. 0
Eg skal til supermarknaden. Chcę --ć-d----pe-mark-tu. C--- i-- d- s------------ C-c- i-ć d- s-p-r-a-k-t-. ------------------------- Chcę iść do supermarketu. 0
Eg skal til bakaren. C-c---ś---o-pi---r-i. C--- i-- d- p-------- C-c- i-ć d- p-e-a-n-. --------------------- Chcę iść do piekarni. 0
Eg skal kjøpe briller. Chc--kupi- --ul---. C--- k---- o------- C-c- k-p-ć o-u-a-y- ------------------- Chcę kupić okulary. 0
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. C-----upi------e-i----z--a. C--- k---- o---- i w------- C-c- k-p-ć o-o-e i w-r-y-a- --------------------------- Chcę kupić owoce i warzywa. 0
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. C-c- --p-----łki i -hle-. C--- k---- b---- i c----- C-c- k-p-ć b-ł-i i c-l-b- ------------------------- Chcę kupić bułki i chleb. 0
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. C-c--i-- -o--p--ka- --y--k-p-ć-----ar-. C--- i-- d- o------ (--- k---- o------- C-c- i-ć d- o-t-k-, (-y- k-p-ć o-u-a-y- --------------------------------------- Chcę iść do optyka, (by) kupić okulary. 0
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. Ch---iść----s-p-r--rk-tu- -by--kup------ce---w---y-a. C--- i-- d- s------------ (--- k---- o---- i w------- C-c- i-ć d- s-p-r-a-k-t-, (-y- k-p-ć o-o-e i w-r-y-a- ----------------------------------------------------- Chcę iść do supermarketu, (by) kupić owoce i warzywa. 0
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. Ch-ę iść--o-p---a-ni, ---)----ić-b-łki ---hleb. C--- i-- d- p-------- (--- k---- b---- i c----- C-c- i-ć d- p-e-a-n-, (-y- k-p-ć b-ł-i i c-l-b- ----------------------------------------------- Chcę iść do piekarni, (by) kupić bułki i chleb. 0

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!