Ordliste

nn asking for something   »   pl prosić o coś

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [siedemdziesiąt cztery]

prosić o coś

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? (-z-) -o-e -- pa--/-p------i-ć -ło--? (---- M--- m- p-- / p--- ś---- w----- (-z-) M-ż- m- p-n / p-n- ś-i-ć w-o-y- ------------------------------------- (Czy) Może mi pan / pani ściąć włosy? 0
Ikkje for kort, er du snill. Pr--zę --e--- krót-o. P----- n-- z- k------ P-o-z- n-e z- k-ó-k-. --------------------- Proszę nie za krótko. 0
Litt kortare, er du snill. Pr-----t-o-hę --ó---. P----- t----- k------ P-o-z- t-o-h- k-ó-e-. --------------------- Proszę trochę krócej. 0
Kan du framkalle desse bileta? (-z-)-M--e m--p---- -an- wy-oł-ć--- z--ęc--? (---- M--- m- p-- / p--- w------ t- z------- (-z-) M-ż- m- p-n / p-n- w-w-ł-ć t- z-j-c-a- -------------------------------------------- (Czy) Może mi pan / pani wywołać te zdjęcia? 0
Bileta er på CD-en. Z-jęci- s---- p-y--- --. Z------ s- n- p----- C-- Z-j-c-a s- n- p-y-i- C-. ------------------------ Zdjęcia są na płycie CD. 0
Bileta er i kameraet. Zd--c-a-s- - a--r-cie. Z------ s- w a-------- Z-j-c-a s- w a-a-a-i-. ---------------------- Zdjęcia są w aparacie. 0
Kan du reparere denne klokka? (---) ---e -- --n -------n-pr-wi--t------a-e-? (---- M--- m- p-- / p--- n------- t-- z------- (-z-) M-ż- m- p-n / p-n- n-p-a-i- t-n z-g-r-k- ---------------------------------------------- (Czy) Może mi pan / pani naprawić ten zegarek? 0
Glaset er knust. Sz-ło-je-- po-łuczo--. S---- j--- p---------- S-k-o j-s- p-t-u-z-n-. ---------------------- Szkło jest potłuczone. 0
Batteriet er tomt. Bate-ia-je-- p-s-a. B------ j--- p----- B-t-r-a j-s- p-s-a- ------------------- Bateria jest pusta. 0
Kan du stryke skjorta? (-zy- M--e p-n /-pani-w--------- -ę---szulę? (---- M--- p-- / p--- w--------- t- k------- (-z-) M-ż- p-n / p-n- w-p-a-o-a- t- k-s-u-ę- -------------------------------------------- (Czy) Może pan / pani wyprasować tę koszulę? 0
Kan du reinse buksa? (Cz-- M-że ----/ -an- w--z-śc-ć-te-s---nie? (---- M--- p-- / p--- w-------- t- s------- (-z-) M-ż- p-n / p-n- w-c-y-c-ć t- s-o-n-e- ------------------------------------------- (Czy) Może pan / pani wyczyścić te spodnie? 0
Kan du reparere skoa? (C-y---o-e------ -an- --prawić t--buty? (---- M--- p-- / p--- n------- t- b---- (-z-) M-ż- p-n / p-n- n-p-a-i- t- b-t-? --------------------------------------- (Czy) Może pan / pani naprawić te buty? 0
Kan du gje meg fyr? (--y--Mo----an --pa-i---ć m---g--a? (---- M--- p-- / p--- d-- m- o----- (-z-) M-ż- p-n / p-n- d-ć m- o-n-a- ----------------------------------- (Czy) Może pan / pani dać mi ognia? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? (-z-) -- -an /-p-n- --p-ł-i -u--z-p-lni---ę? (---- M- p-- / p--- z------ l-- z----------- (-z-) M- p-n / p-n- z-p-ł-i l-b z-p-l-i-z-ę- -------------------------------------------- (Czy) Ma pan / pani zapałki lub zapalniczkę? 0
Har du eit oskebeger? (Cz-)-M--p-n-- p--i----------z--? (---- M- p-- / p--- p------------ (-z-) M- p-n / p-n- p-p-e-n-c-k-? --------------------------------- (Czy) Ma pan / pani popielniczkę? 0
Røykjer du sigarar? (-z-- Pa-- --n /--a-i---g--a? (---- P--- p-- / p--- c------ (-z-) P-l- p-n / p-n- c-g-r-? ----------------------------- (Czy) Pali pan / pani cygara? 0
Røykjer du sigarettar? (C--) P--i pa--- pan- ---i--o--? (---- P--- p-- / p--- p--------- (-z-) P-l- p-n / p-n- p-p-e-o-y- -------------------------------- (Czy) Pali pan / pani papierosy? 0
Røykjer du pipe? (C-y)-Pal- -a-----ani ---kę? (---- P--- p-- / p--- f----- (-z-) P-l- p-n / p-n- f-j-ę- ---------------------------- (Czy) Pali pan / pani fajkę? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...