Ordliste

nn Running errands   »   it Fare spese

51 [femtiein / ein og femti]

Running errands

Running errands

51 [cinquantuno]

Fare spese

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg skal på biblioteket. V---io-a-dare-i- -i-l----c-. V----- a----- i- b---------- V-g-i- a-d-r- i- b-b-i-t-c-. ---------------------------- Voglio andare in biblioteca. 0
Eg skal til bokhandelen. Vo--io ---a----- -i-re--a. V----- a----- i- l-------- V-g-i- a-d-r- i- l-b-e-i-. -------------------------- Voglio andare in libreria. 0
Eg skal til kiosken. V---i- -nd-----ll’ed-col-. V----- a----- a----------- V-g-i- a-d-r- a-l-e-i-o-a- -------------------------- Voglio andare all’edicola. 0
Eg skal låne ei bok. Vogl----r---er- in -r--t-to-u--l-bro. V----- p------- i- p------- u- l----- V-g-i- p-e-d-r- i- p-e-t-t- u- l-b-o- ------------------------------------- Voglio prendere in prestito un libro. 0
Eg skal kjøpe ei bok. Vo-l----o-p-ar- -- --bro. V----- c------- u- l----- V-g-i- c-m-r-r- u- l-b-o- ------------------------- Voglio comprare un libro. 0
Eg skal kjøpe ei avis. V--l------p------n-gi---al-. V----- c------- u- g-------- V-g-i- c-m-r-r- u- g-o-n-l-. ---------------------------- Voglio comprare un giornale. 0
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. Vo-l-o------e -----b-io--ca---r ---nde-- in--r-st-t- un li---. V----- a----- i- b--------- p-- p------- i- p------- u- l----- V-g-i- a-d-r- i- b-b-i-t-c- p-r p-e-d-r- i- p-e-t-t- u- l-b-o- -------------------------------------------------------------- Voglio andare in biblioteca per prendere in prestito un libro. 0
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. V-g--- a-d--e in-l--re----p-r-c-mp--re u-----r-. V----- a----- i- l------- p-- c------- u- l----- V-g-i- a-d-r- i- l-b-e-i- p-r c-m-r-r- u- l-b-o- ------------------------------------------------ Voglio andare in libreria per comprare un libro. 0
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. V----o-andar--all-------a---r--o--ra-e -- ---rnal-. V----- a----- a---------- p-- c------- u- g-------- V-g-i- a-d-r- a-l-e-i-o-a p-r c-m-r-r- u- g-o-n-l-. --------------------------------------------------- Voglio andare all’edicola per comprare un giornale. 0
Eg skal til optikaren. Vogli- -ndare-da-l’ot----. V----- a----- d----------- V-g-i- a-d-r- d-l-’-t-i-o- -------------------------- Voglio andare dall’ottico. 0
Eg skal til supermarknaden. Vog-io anda-e -- s-pe--e-c-to. V----- a----- a- s------------ V-g-i- a-d-r- a- s-p-r-e-c-t-. ------------------------------ Voglio andare al supermercato. 0
Eg skal til bakaren. V-g--o a-d--- -al-f--n-i-. V----- a----- d-- f------- V-g-i- a-d-r- d-l f-r-a-o- -------------------------- Voglio andare dal fornaio. 0
Eg skal kjøpe briller. Vogl-o-co--r-r- de-l- -----a--. V----- c------- d---- o-------- V-g-i- c-m-r-r- d-g-i o-c-i-l-. ------------------------------- Voglio comprare degli occhiali. 0
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. Vo---------r--- -r--ta-- ve-d---. V----- c------- f----- e v------- V-g-i- c-m-r-r- f-u-t- e v-r-u-a- --------------------------------- Voglio comprare frutta e verdura. 0
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. Vog-io-com-r--e---ni-i - ----. V----- c------- p----- e p---- V-g-i- c-m-r-r- p-n-n- e p-n-. ------------------------------ Voglio comprare panini e pane. 0
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. Vogl-o a----e --ll’otti-- -er--om--a-e-d--li--------i. V----- a----- d---------- p-- c------- d---- o-------- V-g-i- a-d-r- d-l-’-t-i-o p-r c-m-r-r- d-g-i o-c-i-l-. ------------------------------------------------------ Voglio andare dall’ottico per comprare degli occhiali. 0
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. V--lio--n---e -- -u-e---r--t- per -----are-frutta - --r--r-. V----- a----- a- s----------- p-- c------- f----- e v------- V-g-i- a-d-r- a- s-p-r-e-c-t- p-r c-m-r-r- f-u-t- e v-r-u-a- ------------------------------------------------------------ Voglio andare al supermercato per comprare frutta e verdura. 0
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. Vogli- -n-are-dal f---aio pe- co--rare-panin- e ----. V----- a----- d-- f------ p-- c------- p----- e p---- V-g-i- a-d-r- d-l f-r-a-o p-r c-m-r-r- p-n-n- e p-n-. ----------------------------------------------------- Voglio andare dal fornaio per comprare panini e pane. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!