Ordliste

nn Running errands   »   ka საყიდლების გაკეთება

51 [femtiein / ein og femti]

Running errands

Running errands

51 [ორმოცდათერთმეთი]

51 [ormotsdatertmeti]

საყიდლების გაკეთება

[saqidlebis gak'eteba]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg skal på biblioteket. ბი-ლი-თ---შ- ---და. ბ----------- მ----- ბ-ბ-ი-თ-კ-შ- მ-ნ-ა- ------------------- ბიბლიოთეკაში მინდა. 0
b-bli---k'-s-i-m--da. b------------- m----- b-b-i-t-k-a-h- m-n-a- --------------------- bibliotek'ashi minda.
Eg skal til bokhandelen. წ--ნ----ა---იაშ- -ი-და. წ----- მ-------- მ----- წ-გ-ი- მ-ღ-ზ-ა-ი მ-ნ-ა- ----------------------- წიგნის მაღაზიაში მინდა. 0
t----nis ma--a--a-hi -in--. t------- m---------- m----- t-'-g-i- m-g-a-i-s-i m-n-a- --------------------------- ts'ignis maghaziashi minda.
Eg skal til kiosken. კი-ს-შ---ი---. კ------ მ----- კ-ო-კ-ი მ-ნ-ა- -------------- კიოსკში მინდა. 0
k'--s-'s-i --n--. k--------- m----- k-i-s-'-h- m-n-a- ----------------- k'iosk'shi minda.
Eg skal låne ei bok. წიგ-ი--ი-დ------ოვ-. წ---- მ---- ვ------- წ-გ-ი მ-ნ-ა ვ-თ-ო-ო- -------------------- წიგნი მინდა ვითხოვო. 0
ts'ig-i -in-------h-vo. t------ m---- v-------- t-'-g-i m-n-a v-t-h-v-. ----------------------- ts'igni minda vitkhovo.
Eg skal kjøpe ei bok. წ-გნი --ნ-ა--ი--დო. წ---- მ---- ვ------ წ-გ-ი მ-ნ-ა ვ-ყ-დ-. ------------------- წიგნი მინდა ვიყიდო. 0
t--i-ni-mi-d- -iqid-. t------ m---- v------ t-'-g-i m-n-a v-q-d-. --------------------- ts'igni minda viqido.
Eg skal kjøpe ei avis. გ---თი----დ--ვ-ყ--ო. გ----- მ---- ვ------ გ-ზ-თ- მ-ნ-ა ვ-ყ-დ-. -------------------- გაზეთი მინდა ვიყიდო. 0
g---------d--v-----. g----- m---- v------ g-z-t- m-n-a v-q-d-. -------------------- gazeti minda viqido.
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. ბი-ლიოთეკა-ი მ-ნ-ა--ისვლა, წიგნი---მ --თხ--ო. ბ----------- მ---- მ------ წ---- რ-- ვ------- ბ-ბ-ი-თ-კ-შ- მ-ნ-ა მ-ს-ლ-, წ-გ-ი რ-მ ვ-თ-ო-ო- --------------------------------------------- ბიბლიოთეკაში მინდა მისვლა, წიგნი რომ ვითხოვო. 0
b--liot-k'-----m-n-- mi-v-a,----ig-i ro- vi----vo. b------------- m---- m------ t------ r-- v-------- b-b-i-t-k-a-h- m-n-a m-s-l-, t-'-g-i r-m v-t-h-v-. -------------------------------------------------- bibliotek'ashi minda misvla, ts'igni rom vitkhovo.
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. წ---ის მაღაზ--შ- ----- ---ვლ-,-წ-გნი--ომ --ყი-ო. წ----- მ-------- მ---- წ------ წ---- რ-- ვ------ წ-გ-ი- მ-ღ-ზ-ა-ი მ-ნ-ა წ-ს-ლ-, წ-გ-ი რ-მ ვ-ყ-დ-. ------------------------------------------------ წიგნის მაღაზიაში მინდა წასვლა, წიგნი რომ ვიყიდო. 0
t-'i--is----h-zias-i minda-t--a----- -s'-gni --- -i--do. t------- m---------- m---- t-------- t------ r-- v------ t-'-g-i- m-g-a-i-s-i m-n-a t-'-s-l-, t-'-g-i r-m v-q-d-. -------------------------------------------------------- ts'ignis maghaziashi minda ts'asvla, ts'igni rom viqido.
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. კიო--ში-მ--დ--წ-ს-ლ-, გა---ი რ-მ ---ი--. კ------ მ---- წ------ გ----- რ-- ვ------ კ-ო-კ-ი მ-ნ-ა წ-ს-ლ-, გ-ზ-თ- რ-მ ვ-ყ-დ-. ---------------------------------------- კიოსკში მინდა წასვლა, გაზეთი რომ ვიყიდო. 0
k'-os--s-i---nda -------a,----eti--o---i--do. k--------- m---- t-------- g----- r-- v------ k-i-s-'-h- m-n-a t-'-s-l-, g-z-t- r-m v-q-d-. --------------------------------------------- k'iosk'shi minda ts'asvla, gazeti rom viqido.
Eg skal til optikaren. ოკ----ტ-ან -ნდ- -ავ--ე. ო--------- უ--- წ------ ო-უ-ი-ტ-ა- უ-დ- წ-ვ-დ-. ----------------------- ოკულისტთან უნდა წავიდე. 0
ok-u--st'tan-und-------i--. o----------- u--- t-------- o-'-l-s-'-a- u-d- t-'-v-d-. --------------------------- ok'ulist'tan unda ts'avide.
Eg skal til supermarknaden. მაღ-------მი--ა---ვ---. მ-------- მ---- წ------ მ-ღ-ზ-ა-ი მ-ნ-ა წ-ვ-დ-. ----------------------- მაღაზიაში მინდა წავიდე. 0
magha-ias-i--i--a ---a----. m---------- m---- t-------- m-g-a-i-s-i m-n-a t-'-v-d-. --------------------------- maghaziashi minda ts'avide.
Eg skal til bakaren. საცხ-ბ-- მინდ- --ვი-ე. ს------- მ---- წ------ ს-ც-ო-შ- მ-ნ-ა წ-ვ-დ-. ---------------------- საცხობში მინდა წავიდე. 0
s-ts-ho--h--m---- -s'-vi-e. s---------- m---- t-------- s-t-k-o-s-i m-n-a t-'-v-d-. --------------------------- satskhobshi minda ts'avide.
Eg skal kjøpe briller. სათვალის-ყ-დ-----ნ--. ს------- ყ---- მ----- ს-თ-ა-ი- ყ-დ-ა მ-ნ-ა- --------------------- სათვალის ყიდვა მინდა. 0
s-tvali- qi-v--min-a. s------- q---- m----- s-t-a-i- q-d-a m-n-a- --------------------- satvalis qidva minda.
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. ხი--- ----ო-ტნ-უ----ყ-დ-ა მ-ნ--. ხ---- დ- ბ--------- ყ---- მ----- ხ-ლ-ს დ- ბ-ს-ნ-უ-ი- ყ-დ-ა მ-ნ-ა- -------------------------------- ხილის და ბოსტნეულის ყიდვა მინდა. 0
kh---- d--b-s--ne--i--q-dv- -in--. k----- d- b---------- q---- m----- k-i-i- d- b-s-'-e-l-s q-d-a m-n-a- ---------------------------------- khilis da bost'neulis qidva minda.
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. ფ-ნთ-შ----ა --რის -იდ-- -ი-და. ფ------- დ- პ---- ყ---- მ----- ფ-ნ-უ-ი- დ- პ-რ-ს ყ-დ-ა მ-ნ-ა- ------------------------------ ფუნთუშის და პურის ყიდვა მინდა. 0
p---u---- -a p'uris qid-- --nda. p-------- d- p----- q---- m----- p-n-u-h-s d- p-u-i- q-d-a m-n-a- -------------------------------- puntushis da p'uris qidva minda.
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. ოკ-ლი--თ-- -ი----წა--დ-- -ათ--ლ- რო- ვ-ყიდო. ო--------- მ---- წ------ ს------ რ-- ვ------ ო-უ-ი-ტ-ა- მ-ნ-ა წ-ვ-დ-, ს-თ-ა-ე რ-მ ვ-ყ-დ-. -------------------------------------------- ოკულისტთან მინდა წავიდე, სათვალე რომ ვიყიდო. 0
ok'u---t-t-n m-nda t--a-i-e- ---v-l--ro- ------. o----------- m---- t-------- s------ r-- v------ o-'-l-s-'-a- m-n-a t-'-v-d-, s-t-a-e r-m v-q-d-. ------------------------------------------------ ok'ulist'tan minda ts'avide, satvale rom viqido.
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. მ--ა---ში --ნ-ა-წ-სვლ---ხილი და--ო-ტნ-უ-- რ-- ვიყ---. მ-------- მ---- წ------ ხ--- დ- ბ-------- რ-- ვ------ მ-ღ-ზ-ა-ი მ-ნ-ა წ-ს-ლ-, ხ-ლ- დ- ბ-ს-ნ-უ-ი რ-მ ვ-ყ-დ-. ----------------------------------------------------- მაღაზიაში მინდა წასვლა, ხილი და ბოსტნეული რომ ვიყიდო. 0
ma-h---a-h--m-n------a-v----khili d- -o-t--e--- r---v-qi-o. m---------- m---- t-------- k---- d- b--------- r-- v------ m-g-a-i-s-i m-n-a t-'-s-l-, k-i-i d- b-s-'-e-l- r-m v-q-d-. ----------------------------------------------------------- maghaziashi minda ts'asvla, khili da bost'neuli rom viqido.
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. ს---ობ-ი-მი--- წა--------ნთუშა დ- პ--- --მ-ვი-ი-ო. ს------- მ---- წ------ ფ------ დ- პ--- რ-- ვ------ ს-ც-ო-შ- მ-ნ-ა წ-ს-ლ-, ფ-ნ-უ-ა დ- პ-რ- რ-მ ვ-ყ-დ-. -------------------------------------------------- საცხობში მინდა წასვლა, ფუნთუშა და პური რომ ვიყიდო. 0
sa---hob--i mi-d- t-----l-- ----u--a----p'--i -om--i---o. s---------- m---- t-------- p------- d- p---- r-- v------ s-t-k-o-s-i m-n-a t-'-s-l-, p-n-u-h- d- p-u-i r-m v-q-d-. --------------------------------------------------------- satskhobshi minda ts'asvla, puntusha da p'uri rom viqido.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!